Mener det er håp for Iraks kristne

Her er tiltakene Kirkens Nødhjelp mener må til for at religiøse minoriteter skal kunne flytte tilbake til sine hjemsteder i Irak.

Kurdiske og irakiske sikkerhetsstyrker er i full gang med å fordriveIslamsk Stat (IS) fraMosul-regionen. Mange har pekt på at det er vanskelig å se for seg at kristne og andre minoriteter skal kunne finne tilbake til områdene de ble tvunget vekk fra. MenKirkens Nødhjelp ser fortsatt håp.

– Håpet er der ennå. Vi har hørt det håpet bli uttrykt blant mange mennesker. Men når for eksempel 75 prosent av minoritetene i Mosul har følt på fiendskap i årene før IS kom inn, er veien til å ta barna med tilbake lang, hvis man ikke opplever at noe blir gjort med den situasjonen, sier prosjektleder Arne Sæverås, som har vært med å utarbeide rapporten «The Protection Needs of Minorities from Syria and Iraq».

Han sier at de likevel har møtt mange som gir uttrykk for at de er fast bestemt på å vende tilbake, bygge broer og delta i samfunnet.

– De gir uttrykk for at dette også er deres land.

«Få hjelp hjem»

Under en rapportlansering mandag morgen la Kirkens Nødhjelp frem en rekke tiltak for å gjøre det mulig for religiøse minoriteter i Irak å reise tilbake til stedene de ble fordrevet fra da Islamsk Stat (IS) erobret store landområder sommeren 2014.

Hjelpe flyktninger hjem så raskt som mulig etter at områdene de flyktet fra har blitt trygge.Holde lokale myndigheter ansvarlige når minoriteter blir skadelidende.Få i gang forsoningsprosesser.Støtte dialog mellom moderate religiøse grupper.

– Minoriteter må føle seg trygge på at de er en del av samfunnet. Det er snakk om tilgang på ressurser og også rettigheter. Det er viktig at minoriteter får et tilbud og blir behandlet på likefot. Man har en spenning, mange føler seg redde også i forhold til samfunnet rundt seg. Dette må vi se på og gjøre noe med, sier Sæverås.

– Trakassert

Kirkens Nødhjelp har snakket med 4.000 personer med minoritetsbakgrunn fra Syria og Irak. Noe av det som gikk igjen med mange av dem organisasjonen snakket med, var en opplevelse av å bli trakassert og diskriminert av muslimer.

– Det gikk ikke en dag uten at vi ble trakassert av muslimene, fra vi var helt små, har en person med bakgrunn fra Kaka’i-minoriteten i Irak sagt til Kirkens Nødhjelp.

Sæverås fra Kirkens Nødhjelp understreket i løpet av presentasjonen at slike utsagn var noe av det de hørte aller oftest.

Føler seg forlatt

Rapporten forteller at mange minoriteter i Irak føler seg utrygge på irakiske og kurdiske sikkerhetsstyrker. Sæverås viser til at de følte seg forlatt og hjelpeløse, overlatt til seg selv å flykte fra de radikale islamistene. Kirkens Nødhjelp mener at minoriteter nå også må få en plass i de væpnede styrkene i Irak.

– Dette skulle skjedd mye tidligere, men det skjer nå, og dette må minoritetsgruppene få være med på.

Gjennomgående i rapporten fra Kirkens Nødhjelp er det at de ønsker at minoritetenes behov løftes frem i alt som drives av hjelpearbeid.

– Mer enn isolerte enkelttiltak, tenker vi at minoriteters spesielle behov må være integrert i hjelpen vi gir, sier Sæverås.

Når ikke frem

Også nå er det konkrete problemer med å få hjelpen ut til minoritetene. Han viser blant annet til at minoriteter ikke alltid føler seg trygge i flyktningleirene.

– Mange har kommet til en leir med en gang, men så flytter de ut. Så er det viktig å møte folk der de er, mange av minoritetene bosetter seg mer i uformelle sammenhenger. Da er det viktig at hjelpeapparatet møter dem der, sier Sæverås.

Utrygge

Rapporten peker også på at mange minoriteter har følt seg utrygge lenge før IS-invasjonen. Dette var noe veldig mange ga uttrykk for, da de snakket med Kirkens Nødhjelp.

– Drapene, voldtektene og truslene begynte allerede i 2003. Frem til 2014 var det en situasjon med økende fiendtlighet, sa Sæverås under fremleggingen av rapporten.