Kristiansand: Slik skal den ny
...
Kristiansand: Slik skal den nye storstuen til Filadelfia Kristiansand se ut i 2016. Q42 skal blant annet tilby 71 leiligheter og 1450 sitteplasser, mediesenter, storkiosk og trivselssenter. Utarbeidet av: Brick Visual Arkitekt: Kristin Jarmund Arkitekter
Mulighetstenkning i menighetsland
Del
Hva gjør en bymenighet som bor trangt, er i vekst, men mangler penger til nybygg? Rømmer fra 
sentrum? Ikke pinse-
forsamlingene i Hamar 
og Kristiansand.

Norske menighetshus er ikke hva de var. Hvitmalte trekirker og små forsamlingshus er historie mange steder. Når pinsemenigheten Filadelfia flytter inn i nye og flunkende lokaler midt i Hamar, kanskje høsten 2016, får de hånd om et av Hamars desidert største kurs-, konferanse- og kulturlokaler.

Her kan det bli konserter eller politiske møter, næringslivsseminarer eller kunstnertreff. Men på søndagene skal det feires gudstjeneste. Og resten av uka blir det også yrende menighetsliv i ulike rom i kvartalet.

Kapital og katedral

For at alt dette skal skje, må et helt kvartal i sentrum – K54 – renskes for all nåværende bygningsmasse. Om et par år skal området framstå i stål, glass og betong, og med fasadeflater av helnorsk tre. Prislapp? Nær en halv milliard kroner.

Pinsemenigheten er rett nok Hamars største frikirke, men hvordan klarer de dette? Svaret er å finne i en allianse de færreste menigheter tenker på å inngå. Et firma som utvikler byeiendommer, har funnet kristne miljøer interessante nok til at de vil jobbe sammen med dem. Kapital møter «katedral», pinse møter penger – og stor oppfinnsomhet.

For når eiendomsaktører har ambisjoner i sentrale bystrøk, er det plutselig ikke helt uinteressant at en menighet eier en verdifull tomt med et aldersstegent lokale.

3300 kvadrat

Vi møter fem ivrige mannfolk et kort steinkast fra Østre Torg i mjøsbyen. Etter store anstrengelser og flere mørke stunder, har de fått skuldrene ned nå.

De vet omtrent hvor alt begynte, men foreløpig ikke presist hvordan og når det lander. Bare at ferden har vært full av overraskelser og kan ha flere på lur.

Morgan Fosstveit, David Armann Syversen, Svein-Robert Solberg, Steinar Kirkeng og Kjell Erichsen gir oss historien, sett fra Filadelfias posisjon. De har mye å fortelle. De er oppglødde.

Trange kår

Erichsen er pastor i en menighet i vekst. Det er et såkalt hyggelig problem, men bare inntil et punkt. Menighetslokalet fra 1948 var i sin tid fremtidsrettet.

– Den gangen var det ambisiøst å bygge det, sier nordlendingen som er hyrde for nesten 500 medlemmer. 250-300 sjeler kommer jevnlig på søndagsmøtene i Seminargata, deriblant 90 barn.

– Vi har flydd rundt til leide lokaler i sentrum med de eldste barna. Dem har vi ikke plass til selv. Å gå 3-4 kvartaler om vinteren er ikke positivt, sier Erichsen.

Også eldrearbeidet har hatt sine utfordringer. Mange trapper gjør seg dårlig for slitne bein.

K54

I omkring 20 år har menigheten vært på leit etter noe større. For noen år siden fotgikk de nabolaget og kastet en dag blikket på en bygård tre kvartaler ned langs Grønnegata som Seminargata munner ut i. Nr. 33 var til salgs.

K54 er kvartalets «kodenavn». Der skal menigheten flytte inn. Det ser ikke sånn ut nå, men har du litt profetisk blikk, og tilgang til prospektet, får du en idé om de kommende herligheter – med parkeringsanlegg i bakken, stor forsamlingssal, kontorer og aktivitetsrom for menigheten, næringslokaler og leiligheter oppover i etasjene.

K54 ligger ikke lange biten unna Seminargata – men veien dit og fram til ny tomt og byggestart har ikke vært kort og grei.

De fem pinsemennene forteller villig om de fire bygårdene som snart skal vike og om fremtiden der pinsemenigheten blir en velkommen aktør i utviklingen av byens sentrum.

Tett på byens puls

Navnet understreker lokaliseringen: Sentrumshagen. Den havner tett på byens ene torg og gågata. Kvartalet vender i nordvest mot Vangsvegen. Dette blir Hamars mest trafikkerte innfartsåre når gravingen der snart er over. Beboerne i K54 får et liv tett på byens puls.

I neste kvartal har hotellkongen Petter Stordalen store planer for hotellet han har kjøpt – på byens beste tomt, hevder han.

– Det er det jo ikke, spøker Steinar Kirkeng, medlem av prosjektgruppa. Han indikerer at den ligger på motsatt side av gata.

For at Sentrumshagen skal bli virkelighet, jevnes om noen få måneder bygårdene i K54 med jorda. Det graves dypt i lommebøker og i bakken.

– Det blir ganske heftig, medgir Morgan Fosstveit, leder for menighetens prosjektgruppe.

– Det er mye som begynner å skje i Hamar, og det vi gjør, er en del av et byutviklingsløp. Det foregår en revitalisering, sier Svein–Robert Solberg. – Også i menigheten har det vært en vei og en vandring som vi opplever å bli ledet inn i. Vi har fått noen ordentlige bønnesvar, sier han.

Mest for eldre

Sentrumshagen finansieres blant annet av salg av leiligheter i komplekset. Det opereres ikke med aldersgrense, men eldre mennesker er soleklart den viktigste målgruppen. Og folk står nærmest i kø for å signere papirer og erklære at her vil de tilbringe alderdommen – i leiligheter som foreløpig ikke finnes.

I kvartalets vestlige hjørne ligger visningssenteret hvor folk kan beskue prospektene og tenke nøye på om det er her deres drømmebolig for alderdommen skal ligge. De kan velge mellom 116 enheter i seks etasjer over bakkenivå.

Foruten beliggenheten tett på handlegater, kjøpesentra og i spaseravstand til mjøskanten, får komplekset et spekter av tilbud tilpasset pensjonisters ulike behov. Tilgjengeligheten blir god, med heis fra parkeringskjelleren til leilighetsnivå.

Det blir møteplasser inne og ute. På taket av forsamlingssalen, midt i komplekset, blir det ingen mørk bakgård, men en hage med benker – og kanskje lekeapparater for besøkende barnebarn? Inne blir det også treffpunkter med sittegrupper og miljøer der man kan ta seg en kaffe og et slag sjakk med naboen.

Ånd, sjel og kropp

Mange som skal bo her, vil klare seg godt på egen hånd og vil leve sine liv uten å ta aktiv del i kvartalets indre liv. Andre vil etterspørre tjenester og tilbud det blir kort vei til. Det vil ofte være nok å ta på seg tøflene.

Seniorene skal eie leilighetene selv, og Sentrumshagen får intet institusjonspreg. Men en del av anlegget forbeholdes eldre med behov for ulike omsorgstilbud og tilgang til helsetjenester i livets aften. Helse, trivsel og trygghet er stikkord – eller ånd, sjel og kropp, om du vil. Her skal det være noe å hente for hele mennesket. Da er det ikke noe minus med en menighet i kjelleren heller.

Sentrumshagen Tjenester er selskapet som skal levere mye av tilbudet. Det skal Filadelfia-menigheten stå for.

Det blir også tilbud om kulturkvelder og fellesutflukter, og i kjernen av kvartalet vil altså menigheten ha sine møter.

Sørlandets største

Prosjektet i Hamar har påtagelige fellestrekk med det som skjer i en annen norsk by for tiden. Også i Kristiansand heter pinsemenigheten Filadelfia, og et helt kvartal forvandles også der til et fremtidsrettet senter for menighetsliv, næringsvirksomhet, boliger og tilpasset eldreomsorg.

– I realiteten fikk vi en visjon på begynnelsen av 90-tallet om å bygge et Jesus-senter, et inspirasjonssted for byen og omegn. Vi diskuterte den gangen om vi skulle være en drabantbymenighet ellers sentrumsmenighet. Vi så at mange av de andre var flinke på drabantbyene, og opplevde da at vi skulle bygge en sterk menighet i sentrum som kunne ha innflytelse og være synlig i det store bildet, sier Billy Øksendal, som i tillegg til å være en del av menighetens lederråd, også er prosjektleder for byggherre for det gigantiske bygget med navnet Q42.

Visjonen til Filadelfia Kristiansand ble til en plan, og i 2008 tok menigheten opp et lån og kjøpte tomten for 50 millioner kroner. I 2016 skal Sørlandets største konferansesenter stå klart inneholdende en sal med 1400 seter med tilhørende servicearealer og TV-studio. Q42 blir menighetens nye hjem og kommer til å ligge sentralt i kvadraturen hvor menigheten har hatt sitt tilholdssted siden 1919. Prislapp for hele prosjektet: ca 600 millioner kroner.

Morgenstjernen

Filadelfia Hamars K54 og Filadelfia Kristiansands Q42 ligner på hverandre. Noe av svaret på det er å finne i Sandvika i Bærum, hos utviklingsselskapet Morgenstjernen. Det ledes av den ikke altfor medieglade gründeren, ingeniøren og tømrermesteren Eirik Daniel Hansen. Han har 25 års erfaring fra eiendomsbransjen, var med å etablere Real Kapital-gruppen i 1987, har gitt råd ved kjøp og salg av næringseiendommer og vært rådgiver for store selskaper.

Han er selv med i en pinsemenighet og har jobbet i mange år med ulike eiendomsprosjekter, blant annet med omsorgsboliger for det offentlige.

Han fant på et tidspunkt ut at han ville bruke sine evner til beste for Guds rike. Dette er noe av bakgrunnen for at han de senere åra har jobbet tett sammen med to pinsemenigheter, selv om han også har prosjekter med helt andre typer partnere.

Hansen er den som har klekket ut ideen om større menighetsrelaterte byggekomplekser sentralt i norske byer. På Filadelfia Hamars lange vandring har han vært en pådriver.

– Det var Morgenstjernen som kom til oss, forteller Morgan Fosstveit i Hamar.

– Vi tror jo at Gud er avhengig av mennesker i alle slags jobber, sier pastor og daglig leder Kjell Erichsen i Filadelfia Hamar med henvisning til Hansen. – Vi tror vi realiserer Guds planer her i Hamar, sier pastoren.

Gjennom ørkenen

Ikke rart han mener det, for da Morgenstjernen viste seg i horisonten, var et sterkt behov i ferd med å møte sin løsning.

– Morgenstjernen lette etter et prosjekt, og Grønnegata 33 var til salgs. Under befaring i kvartalet startet tankene om et samarbeid. Og i Morgenstjernen er de mulighetstenkere, beskriver Fosstveit.

Det var en januardag i 2008 pinsevennene i Hamar kikket på K54. Først sto de på trappa i nr. 33. De ba. Så begynte de å gå rundt kvartalet, fortsatt i bønn. Det var ikke helt som om Jerichos murer falt, men de første brikkene falt på plass, der og da.

Det var en uvanlig mild vinter ved Mjøsa, og fønvinden hadde fått all snøen til å sildre vekk fra fortauene. Strøing var unødvendig, rusleforholdene på topp.

Som om allmakten selv var med på menighetens planer, dukket en dobbel regnbue opp på himmelen over Hedmarken. Hva mer kunne man forlange?

Siden har de som har stelt mest med dette, hatt en mer strevsom vandring, på tvers av ørkenen og tilbake igjen.

– Vi føler med Moses, spøker Svein-Robert Solberg.

Men det skjer store ting på veien inn i «det lovede land». Alle gårdene i K54 er kjøpt opp. Et par av dem er alt overtatt. I hjørnegården ved Vangsvegen og Grønnegata, som nå huser visningssenteret, er det nå næradio og musikkskole, og menighetens administrasjon er på plass. Ansatte og frivillige har fått god kontorplass for en stund.

Dødt og svart

Det går bra med prosjektet nå, og på vårparten skal grabbene i bakken. Men de fem mennene skjuler ikke at ørkenvandring er en krevende gren.

Det har handlet om reguleringsplaner, prosjektplanlegging, oppkjøp av bygårdene og finansiering. På ett tidspunkt, mens finanskrisen herjet, så alt svart ut. Menigheten var klar for å legge det hele fra seg.

– Det er en vanvittig historie hvordan kapitalen er reist til å kjøpe bygårdene, sier Svein-Robert Solberg.

Kort fortalt fikk noen den idé å gjøre en såkalt emisjon. Gjennom den ble en rekke mindre investorer invitert til å legge minst en million kroner hver i prosjektet. Dette ble nøkkelen som åpnet en lukket dør.

– Prosessen har vært svært krevende. Vi fikk en bråstopp. Det ble kritisk fordi vi manglet pengene til å løse ut de andre eiendommene i kvartalet. Vi snakker faktisk om flere titalls millioner. Ved utgangen av 2012 og tidlig i 2013 hadde vi all grunn til å se på prosjektet som dødt, forteller pastor Erichsen.

Men på toppen av bygningen vi møtes i, finnes et bønnerom. Derfra er mangt et sukk sendt mot himmelen.

– Vi hadde ikke penger til å innløse opsjonsrettighetene. Det var da vi sa: «Vi får spørre sjefen. Hva gjør vi nå?», gjenforteller Morgan Fosstveit.

En lang periode med bønn og faste fulgte.

Framelsker kritikk

De finansielle problemene var ikke de eneste som kom. Det har vært mange og lange diskusjoner i menigheten, og det har ikke bare vært jubel. Når vi skal spesifisere hva de kommende generasjoner får her, blir det diskusjoner.

– En gruppe som ikke gir rom for kritikk, forvitres, og vi har framelsket kritikk, sier pastor Erichsen. – Sånne trosreiser er vanskelige, og vi har en del realister i menigheten som sa det var galskap å fortsette. Vi er alle slags mennesker i samme båt, og vi skal ta hensyn til alle og ha respekt for alle. Vi i lederskapet har ønsket å vite hva Gud vil, og vi har ikke hatt noen prestisje på at vi må få dette igjennom, sier han.

– Noen er for og noen imot prosjektet, og de som er imot, er bekymret for menigheten. Men vi tar ikke lettvint på det. Dette har tvunget oss inn i bønn, sier Solberg.

I dag er problemet løst, for dører åpnet seg og himmelen er like lys som januardagen da de to regnbuer viste seg over Hamar. Og boligprosjektet overtegnet.

Kommunen positiv

Menigheter som trenger mer plass, har ofte trukket ut av bykjernen, til næringsbygg i områder med få boliger. Samtidig er sentrum i en periode blitt tømt for fastboende. Dette er i ferd med å snu. Nye leilighetskomplekser skyter opp innerst i byene, og flere enn før vil bo urbant. Det gjelder også eldre mennesker. Dette synes i Hamar også. Byen vokser og har nær 30 000 innbyggere. Sentrum utvikles målrettet, noe som avspeiles i jevnt stigende boligpriser.

Det passer pinsemenigheten Filadelfia godt.

– Vi ville ikke ut på et jorde, men være lett tilgjengelige i byen, sier Morgan Fosstveit.

I Hamar kommune har de heller ikke noe imot utviklingen. Den passer som hånd i hanske med ambisjonene om å revitalisere byens sentrum. Varaordfører Geir Byberg i Hamar har engasjert seg særlig sterkt for hjertet av byen og ser svært positivt på det som skjer med K54.

– For oss i kommunen er det veldig positivt at vi får utviklet dette kvartalet, å få utviklet sentrum og at aksen fra det nye kjøpesenteret ved Vangsvegen og byens gamle handelssentrum får liv, sier KrF-politikeren.

– Dette prosjektet er med og møter eldrebølgen på en innovativ og konstruktiv måte, og det gjør presset på de kommunale tjenestene mindre. Modellen de ser for seg, gjør livet enklere for dem som skal bo der og gjør at de eldre holder seg lenger friske, sier Byberg.

– Hvordan ser kommunen på at en menighet er så sterkt involvert i et slikt sammensatt prosjekt?

– For oss er det ikke så viktg hvem som gjør dette. Poenget er at det virker bra, og så er det hyggelig at eksterne investorer finner Hamar interessant, sier han.

Et steg videre

Trine Skøien er Eirik D. Hansens nære medarbeider i Morgenstjernen. Hun er siviløkonom i selskapet Morgenstjernen Bolig og prosjektleder for utviklingen av K54-kvartalet under paraplyen K54 Eiendom AS.

– Menigheten ønsker å ta mer aktivt del i samfunnslivet og bidra i byen. De ønsker å ta menighetsarbeidet et steg videre, sier Skøien som har jobbet tett med Filadelfia Hamar om utviklingen av K54. Når en tomteeier med planer møter en eiendomsutvikler med spesialkompetanse, får man «en prosess av gode synergier», som hun kaller det.

– Det gir potensial for å tenke større og å se muligheter ut over det de selv har bruk for. Med en så sentral beliggenhet vil menigheten være med å bygge ut for å nå flere barn og unge, men også jobbe med tilbud til seniorer. Det betyr at de ser mer utover enn innover, er hennes attest.

Hver millimeter

Prosjekter som dette har noen kritiske faktorer. Når oppimot en halv milliard kroner skal investeres, blir maksimal utnyttelse av tomta og arealene svært viktig. 18-19 000 kvadratmeter skal fordeles til bolig, nærings- og menighetsformål. Filadelfia får hånd om 2500 av dem.

I Eiendomsselskapet Sentrumshagen er Filadelfia nest største eier med en andel på 6,5 prosent, mens Morgenstjernen er størst. Resten er fordelt på en mengde mindre investorer.

Leilighetene forsøkes nå solgt, særlig til eldre, og noen får et mer utvidet tilbud.

– I disse boligene gir vi mulighet for å planlegge egen seniortilværelse og åpner for et større serviceinnslag etter hvert som behovene melder seg, sier Skøien.

– På Hamar er de i ferd med å tenke ut over seg selv og være utadvendte. Hvor mange menigheter rundt omkring er det som tenker slik? spør hun.

Vil bygge byen

Mens kommunen tenker stort for å omforme bykjernen, er menigheten altså en aktiv medspiller.

– Vi tenker at de nye lokalene skal ha mange brukergrupper og at dette skal være en møteplass for hele byen. Her blir det ungdomsklubb, aktiviteter for barn og mye annet, sier Steinar Kirkeng.

– Prosessen og prosjektet har forandret oss, sier Morgan Fosstveit, leder for styringsgruppa. – Veien vi har gått, har forandret synet vi har på oss selv. Vi ser annerledes på hva som er oppgaven vår. Vi tenker lenger enn bare å ha det hyggelig på søndag. Dette har vært menighetens trosprosjekt, men hver enkelt har også hatt sin reise i prosjektet. Selv er jeg en annerledes kristen nå enn før, sier han.

Svein-Robert Solberg går enda lenger: – Vi har gått fra bare å skulle bygge menighet til også å ville bygge byen.

Det påstås at menigheter som bygger nytt, legger all sin energi i huset i stedet for sitt egentlige oppdrag. Den fella vil ikke Filadelfia Hamar gå i. De vil ut med evangeliet lokalt og utenfor landets grenser.

– Vi har sendt ut misjonærer i mange tiår, men vi har hatt flere misjonærer siden 2008, da vi startet med prosjektet, enn noen gang før, blant annet i Peru og Niger, og så støtter vi Ungdom i Oppdrag, forteller Solberg.

– Vi snakker om en dannelse på det individuelle plan. Det er noe som har skjedd i hjertene våre. Jeg er grepet av Gud og det som ligger ham på hjertet for byen vår og folket her, sier pastor Erichsen.

q42,sørlandet,morgenstjernen,k54,katedral,kapital,menighetshus,oppussing,muligheter,menighetsbygg,menigheter