Legestudenter sier nei til aktiv dødshjelp

En av fem legestudenter vil tillate eutanasi for dødssyke pasienter i Norge. De er langt mer restriktive enn befolkningen.

Det går fram av en undersøkelse blant norske studenter i Norge, som stod på trykk i Tidsskrift for Den norske legeforening forrige uke.

- Dette er noe som ikke bør tillates fordi jeg tror det blir altfor vanskelig å sette en grense for når det skal være greit og når det ikke skal være greit, sier medisinstudent Peter Haga på vei inn i en forelesning på Rikshospitalet i Oslo.

Legestudentene er mye mer skeptisk enn befolkningen generelt til å innføre aktiv dødshjelp. I Synovate/Minerva-undersøkelse i 2007 svarte 67 prosent av befolkningen at de var helt eller delvis for legalisering av aktiv dødshjelp.

Medisinstudentene ble i fjor vår spurt om deres holdning til å legalisere aktiv dødshjelp i Norge. Undersøkelsen skiller mellom eutanasi og legeassistert selvmord for dødssyke personer.

19 prosent mener at eutanasi burde legaliseres for dødssyke pasienter. 31 prosent mener at legeassistert selvmord burde tillates for denne gruppen.

Mange usikre

Eutanasi betyr død ved injeksjon av helsepersonell, mens ved legeassistert selvmord skriver legen ut en dødelig dose som pasienten selv tar.

Ifølge undersøkelsen mener fire av ti at ingen av delene bør bli tillatt, mens nesten tre av ti er usikre.

Student Eirin Vikangen er i den siste kategorien.

- Jeg har ikke bestemt meg, og har ikke tenkt så mye på det, men det er et veldig spennende tema, sier hun.

Peter Haga mener at usikkerheten er helt naturlig.

- Det er kjempevanskelige spørsmål som det ikke finnes noe fasitsvar på, sier han.

Fare for misbruk

Resultatene av undersøkelsen forbauser ikke Stein Husebø, overlege og daglig leder ved Verdighetssenteret ved Bergen Røde Kors Sykehjem.

- Det har vært lignende undersøkelser tidligere. En del usikkerhet ligger i at mange tenker at aktiv eutanasi er å avslutte behandling og la en døende pasient dø. De er ikke klar over forskjellen på aktiv og passiv eutanasi, sier han.

- Det andre er mangel på erfaring. Holdningen vil sikkert endre seg når de får mer erfaring med pasienter. Stort sett dør de fredelig dersom du legger forholdene til rette for det, sier Husebø.

Han ga selv aktiv dødshjelp til en pasient med store smerter for rundt 20 år siden, men er nå mot å legalisere det i Norge

- Faren for misbruk er mitt hovedargument, der pasienter som kunne trengt hjelp til å leve får aktiv dødshjelp. I dag kan vi gi lindrende behandling på spesialavdelinger for de vanskeligste pasientene, sier Husebø.

Skeptiske leger

Legestudenter er på linje med de erfarne legene. Kun 17 prosent av norske leger mener at de bør kunne ende livet til pasienter som har en smertefull og dødelig sykdom, ifølge en undersøkelse fra 1997.

- Jeg er generelt meget skeptisk til eutanasi. Det er et kontrollert selvmord etter vilje som vår profesjon eventuelt skal bidra og hjelpe til med, sier lege og professor i medisin ved Universitetet i Oslo, Odd Geiran.

Han skal forelese om høyt blodtrykk i lungene for studentene på Rikshospitalet, men rekker en kommentar til Dagen før timen begynner.

- Det er like enkelt å være i mot dette som dødsstraff. Grensen er likevel flytende mellom lindrende behandling når livet er i sluttfasen og det å aktivt bestemme at et medmenneske nå har et så ynkelig liv at noen skal skyve dette mennesket ut av livet. Jeg ser ingen grunn til å endre norske retningslinjer, sier Geiran.

- Hvordan bevisstgjør dere studentene på dette?

- Dette er diskusjoner vi har hele tiden om hva som er god medisinsk etikk. Vår oppgave er å helbrede og hjelpe, trøste og lindre, ikke skade og bidra til andre menneskers død, sier han.

Religion lite å si

Religion betyr ikke så mye for studentenes holdning til aktiv dødshjelp, ifølge undersøkelsen.

- Dette viser at for leger handler ikke motstanden mot aktiv dødshjelp om religiøse argumenter, men om omsorg og innsikt; humanistiske og rasjonelle argumenter som man kan slutte seg til uavhengig av livssynsmessig ståsted, sier Morten Horn, overlege og humanetiker.

DAGEN