VANSKELIG: Credo-pastor Olav R
...
VANSKELIG: Credo-pastor Olav Rønhovde erkjenner at mange sliter i årevis etter at de har fått sår i en menighet. På det området har han også personlige erfaringer.
– Har beklaget for feil i menigheten
Del
Olav Rønhovde brukte flere år på å komme over negative erfaringer i et kristent fellesskap. Nå har han hovedansvaret i Credokirken der noen fortsatt sliter etter Levende Ord-krisen for ti år siden.

Rønhovde har erfart at det er håp om bedre tider for menigheter som har båret på tung bagasje.

– Er helbredelse mulig, både for menigheten og enkeltmedlemmer?

– Ja, det har vi sett hos oss. Det er mulig, men jeg tenker at det ikke er lett. Jeg har selv hatt opplevelser, før tiden i Levende Ord, som gjorde at det tok meg seks år å komme videre. Det var noe som traff meg sterkt, og jeg vet at det kan sette seg fast i sinn og sjel. Det som har skjedd i vår menighet, er en del av vår historie. Men det finnes en vei framover. Som menighet har vi helt klart kommet oss videre, sier Rønhovde.

Ba om tilgivelse

Dagen skrev i går om ledelsen i Livets Ord i Uppsala i Sverige som søndag ba om tilgivelse for fortidens feilgrep som hadde gitt mennesker sår og smerte etter møte med menigheten gjennom 33 års virksomhet.

Det var pastor Joakim Lundqvist som i seks hovedpunkter med en rekke underpunkter beklaget og ba om tilgivelse, ifølge den svenske avisa Dagen.

Oppgjøret med fortiden finner sted drøyt to år etter at Livets Ords grunnlegger Ulf Ekman forlot menigheten og ble katolikk. 

Se video:

Levende Ord

Olav Rønhovde er i dag hovedpastor for Credokirken i Bergen, menigheten som før het Levende Ord. Menigheten ble grunnlagt av Enevald Flåten i 1992. I 2006 var den ridd av en omfattende konflikt, og Flåten ble i november 2006 sagt opp. Rønhovde tok over, først midlertidig så permanent. Navneskiftet til Credokirken fant sted i 2009.

Rønhovde sier Credokirken har beklaget mye av det som har skjedd i fortiden.

– Vi tok de prosessene for ti år siden da konflikten oppsto, og vi gjorde det samme som Livets Ord i Uppsala nå har gjort. Vi beklaget, men det ble ikke slått opp i avisene, og avisene var ikke til stede da det skjedde, sier Rønhovde til Dagen.

– Hva tenker du om det de nå gjør i Livets Ord?

– Det er flott at de gjør det, og at de gjør det sammen, sier han og forteller at det i tilfellet Levende Ord dukket opp mange ting som ikke var kjent for deler av lederskapet.

– Vi så jo at det som hadde skjedd, rammet mange på en negativ måte både før og i løpet av den vanskelige perioden. Slike ting gjør vondt for dem som opplever det, og det er også vondt for andre når man ser at det skjer, sier Rønhovde.

– Kan ta mange år

Han viser til at det ble sagt og skrevet mye for ti år siden og at det har vært flere nye runder senere også.

– Det er mange folk som har vært involvert i menigheten, og vi har hatt samtaler med dem vi vet om og som ønsker det, sier Rønhovde som erfarer at noen må ha lang tid på å komme igjennom vanskelige menighetserfaringer.

Credo-pastoren erkjenner at mange sliter i årevis, selv om de viktige samtalene er tatt.

– For noen tar det kortere tid. Andre sliter i årevis på grunn av ting som har truffet dem negativt.

– Er erfaringen hos dere at folk selv tok kontakt og ville snakke, eller oppsøkte dere mange?

– Det var en kombinasjon. Det var en del folk som flytta fra Bergen, ganske mange, faktisk. Det gjorde situasjonen uoversiktlig. Men mange ble også værende i menigheten, og vi som var her, tok prosessen sammen. Jeg tror det var en viktig prosess for dem som ble igjen, sier Rønhovde.

– Anstrengende

– Så inntrykket ditt er at det gikk bra?

– Det er så mange forskjellige veier. For noen gikk det bedre enn for andre. Jeg har ikke noe klart bilde av det, og vi har ikke gjort noen statistisk undersøkelse etterpå, sier Rønhovde.

Han sier det midt i konflikten også handler om å komme videre. Livets Ord hadde allerede tatt overgangen med ny pastor og ledelse før krisen kom. Credokirkens reise var en annen.

– Vi hadde en krise som traff alle i menigheten samtidig. Vi skulle løse krisen samtidig som vi skulle drive menigheten videre, med en uavklart situasjon angående menighetens pastor. Det var vanskelig, og vi har hatt mange anstrengende år siden 2006, sier Rønhovde.

– Nødvendig

Han mener menigheten er kommet så langt som de er, på grunn av de gode grepene de tok for ti år siden.

– Det var helt nødvendig, sier han.

Rønhovde understreker at de var folk både på innsiden og utsiden som så hva som trengtes, og mange fikk etter hver bekreftet at de med rette hadde stilt spørsmål ved deler av virksomheten.

– Etter det har vi jobbet med både struktur og kultur, og det er ikke en kortsiktig prosess. Endringene har tatt litt tid.

Rønhovde sier at navneskiftet i 2009 avspeiler at man mente man var kommet et godt stykke i prosessen og at den store ryddejobben var unnagjort.

– Likevel vil det dukke opp tilfeller etter det, og vi har fortsatt samtaler med noen om prosessene de har vært i.

Han tror heller ikke Livets Ord vil være ferdig med sine prosesser med det første.

– Beklager man noe, er det alltid noen som mener at man burde beklage mer. Det er en anklage jeg regner med vil komme mot Livets Ord også. Du blir aldri ferdig med å beklage. Og det eneste rette å gjøre, er å ta ansvar, selv om man ikke selv var den som påførte andre problemer. Og jeg vil si at hvis det er noen som ikke har fått med seg at vi har beklaget noe, så beklager vi fortsatt på det sterkeste den dag i dag det som ble påført veldig mange og det som har forårsaket personlige problemer i manges liv.

– Hva er ditt råd til menigheter i slike situasjoner?

– Vær så åpen som det mulig, hold fast ved Herren og gi ikke opp. I slike prosesser er det alltid noen som vil velge å gå, men stå så tett sammen som mulig som menighet, og ta ikke for brå svinger i prosessen med å fornye menigheten.