KrF krever svar om kristen-hat

KrF vil ha svar fra inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen om det er greit å true kristne med drap og voldtekt, så lenge det skjer i en sangtekst.

Man­dag ved­tok Stor­tin­get nye dis­kri­mi­ne­rings­lo­ver, der det blant annet slås fast at «tra­kas­se­ring på grunn av et­ni­si­tet, re­li­gion eller livs­syn er for­budt».

Under debatten spurte Kristelig Folkeparti likestilling- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen, om teksten i sangen «Antikrist» fra black metal-bandet Dimmu Borgir rammes av den nye loven:

Artikkelen fortsetter under annonsen.

«Løft deres sverd til kamp, stol­te menn/La mas­sa­ke­ren be­gyn­ne i dag./ Hogg hodet av hver kris­ten/ Og vold­ta deres kvin­ner og barn

Hvert kris­ten­kors du fin­ner skal du vende om / Hver en byg­ning som bærer guds navn skal bren­ne / Hver en kris­ten­manns grav skal vi skjen­de».

Pa­ra­graf 9 i dis­kri­mi­ne­rings­lo­ven for et­ni­si­tet ut­dy­per slik hva tra­kas­se­ring betyr:

«Med tra­kas­se­ring menes hand­lin­ger, unn­la­tel­ser eller yt­rin­ger som vir­ker eller har til for­mål å virke kren­ken­de, skrem­men­de, fiendt­li­ge, ned­ver­di­gen­de eller yd­my­ken­de».

- Hvor går gren­sen?

Stats­rå­den kunne ikke svare KrF på stå­en­de fot.

- Jeg skal ikke stå her og tolke en sang­tekst og om den fal­ler inn under et av lov­ver­ke­ne som vi nå leg­ger fram for­slag til. Det ville være use­riøst, sa Thor­kild­sen.

Hun ba spørs­måls­stil­ler Stei­n­ar Rei­ten om å sende et for­melt spørs­mål til de­par­te­men­tet. Det gjor­de han tirs­dag.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Om en norsk grup­pe hadde opp­ford­ret til å hals­hog­ge ho­mo­fi­le, ville det kom­met en re­la­tivt skarp re­ak­sjon både fra po­li­ti­ke­re og retts­ve­sen, hev­der Reitan over­for Dagen.

Med spørs­må­let til stats­rå­den vil han teste ut om dis­kri­mi­ne­rings­lo­ven kun gjel­der en­kelt­per­soner som blir ut­satt for tra­kas­se­ring, eller om loven også gjel­der hele grup­per.

- Går gren­sen ved kunst­ne­risk fri­het eller gjør det ikke, spør Reitan.

Selv vil han være for­sik­tig med å sette gren­ser for norsk kunst og kul­tur.

Like­stil­lings­de­par­te­men­tet opp­ly­ser til Dagen at stats­rå­den vil svare Stor­tin­get før hun kom­men­te­rer saken i media. Sva­ret skal fore­lig­ge i neste uke.

- Må ses i sam­men­heng

Pro­fes­sor i re­li­gions­vi­ten­skap Dag Øi­stein End­sjø ved Uni­ver­si­te­tet i Ber­gen på­pe­ker at det ikke fin­nes etab­ler­te gren­ser for hva som kan opp­fat­tes som tra­kas­se­ren­de yt­rin­ger i kuns­tens ver­den.

- Det er lov å si en del fæle ting, men det hand­ler om hvor­dan man skal for­stå yt­rin­ger i en kunst­ne­risk sam­men­heng. Her må dom­sto­len og like­stil­lings­om­bu­det ut­ta­le seg. Det er også et spørs­mål hvor­vidt grup­pen vir­ke­lig mener at det er en reell opp­ford­ring til å vold­ta krist­ne, eller de ope­re­rer in­nen­for et slags eget kunst­ne­risk uni­vers, sier han.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det be­kref­ter Anine Kier­ulf. Hun er eks­pert på yt­rings­fri­het og job­ber med en dok­tor­grad om blant annet ut­vik­lin­gen av norsk yt­rings­fri­hets­be­skyt­tel­se.

- Når det gjel­der et kunst­verk, kan det være både språk­li­ge virke­mid­ler, men det kan også være et ledd i et stør­re pro­sjekt. Ikke alle kunst­ne­ris­ke yt­rin­ger er ment å bare tol­kes ra­sjo­nelt, men de kan også ha es­te­tis­ke sider eller frem­stå som ledd i en stør­re sam­funns­kom­men­tar, sier Kier­ulf.

Fors­ke­ren vil ikke gå inn og tolke Dimmu Borgirs tekst.

- Men hadde det vært sagt i en sketsj i en skole­revy, hadde ingen blitt støtt i det hele tatt. Ge­ne­relt skal det gans­ke mye til før kunst­ne­ris­ke yt­rin­ger blir an­sett som ulov­li­ge, sier hun.

End­sjø un­der­stre­ker at krist­ne ikke skal to­le­re­re hate­ful­le yt­rin­ger mer enn andre grup­per.

- Det er full­sten­dig like­stil­ling men­neske­retts­lig og i lov­ver­ket om het­sen gjel­der ho­mo­fi­le, et­nis­ke mi­no­ri­tets­per­soner eller re­li­giø­se per­soner.

- Ikke en blanko­full­makt

Vi­be­ke Bla­ker Strand, første­ama­nu­en­sis ved Norsk sen­ter for men­neske­ret­tig­he­ter, rea­ge­rer på Dimmu Borgirs tekst.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Det var ster­ke ord. Dette er noe av det ver­ste jeg har lest. Det er stor handle­fri­het ved for ek­sem­pel po­li­tis­ke yt­rin­ger, men kunst gir ikke noen blanko­full­makt til å ytre seg på den måten, sier hun.

Strand mener at teks­ten hel­ler ram­mes av straffe­lo­vens pa­ra­graf 135A enn den nye dis­kri­mi­ne­rings­lo­vens pa­ra­graf 9.

- Dette ak­tua­li­se­rer etter min opp­fat­ning helt klart en vur­de­ring under straffe­lo­ven. Der har vi al­le­re­de et straffe­retts­lig vern mot hate­ful­le yt­rin­ger. Dis­kri­mi­ne­rings­lo­ven er i ut­gangs­punk­tet ret­tet mot yt­rin­ger som ram­mer en­kelt­in­di­vi­der som blir tra­kas­sert der og da, sier hun.

Fors­ke­ren sier at sam­men­hen­gen et ut­spill kom­mer fram i, spil­ler inn når man vur­de­rer yt­rin­ger.

- Ville folk rea­gert ster­ke­re på san­gen inn­hold der­som teks­ten hadde hand­let om andre grup­per i sam­fun­net?

- Det er vans­ke­lig å ut­ta­le seg om, men det kan godt hende at man er litt num­men fordi det ram­mer krist­ne, som tra­di­sjo­nelt er ma­jo­ri­te­ten, og ikke er så svake som andre ty­de­li­ge mi­no­ri­tets­grup­per. Det vil uan­sett ryste alle som leser teks­ten, sier Strand.

Dimmu Borgir

Startet opp i 1993 og oppkalt etter et sted på Island med uvanlige lavaformasjoner, og betyr «mørke borger».

Et av Norges største black metal-band.

Har solgt over to millioner album på verdensbasis.

Har gitt ut plater som «Enthrone Darkness Triumphant» og «Death Cult Armageddon».

Kilde: Wikipedia