SØKER TILFLUKT: Under den siste krisen har kirkene i Sør-Sudan tilbudt beskyttelse og humanitær hjelp til tusenvis av ofre, uavhengig av etnisitet. Bildet er fra Malakal katolske kirke. Foto: Charles Lomodong, NTB Scanpix

Kirkene kan bli Sør-Sudans redning

- Uten kirkenes fredsinnsats kunne konflikten i Sør-Sudan blitt mye verre, sier Odd Evjen i Kirkens Nødhjelp. Kirkene ønsker å være sterkt til stede når nye fredsforhandlinger starter fredag.

Kir­ke­ne har manet til fred og for­soning fra førs­te dag, etter at kon­flik­ten mel­lom pre­si­dent Salva Kiir og hans av­sat­te vise­pre­si­dent Riek Machar eks­plo­der­te 15. de­sem­ber.

«Dette er en po­li­tisk, ikke en et­nisk, kon­flikt!» lød bud­ska­pet fra det sør­s­u­da­ne­sis­ke kirke­rå­det samme dag som sol­da­ter fra din­ka- og nuer­stam­men be­gyn­te å skyte på hver­and­re og si­vil­be­folk­nin­gen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Neste dag ryk­ket kirke­le­de­re fra de to stam­me­ne ut med samme bud­skap. De ap­pel­ler­te til de et­nis­ke grup­pe­ne om ikke å ak­sep­te­re at de ble brukt som del av po­li­ti­ker­nes makt­spill.

- Freds­bud­ska­pet ble gjen­tatt gang etter gang da folk strøm­met til kir­ke­ne i julen. Det er for­kynt i pre­ke­ner, over radio og på folke­mø­ter, for­tel­ler Odd Evjen, se­nior­råd­gi­ver i Kir­kens Nød­hjelp.

Over 10.000 men­nes­ker fryk­tes drept i den snart syv uker lange kon­flik­ten. Over 700.000 men­nes­ker har lagt på flukt. På begge sider av kon­flik­ten er det be­gått mas­sa­krer og grove brudd på men­neske­ret­tig­he­te­ne.

Evjen er li­ke­vel over­be­vist om at kon­flik­ten ville blitt enda mye verre uten kir­ke­nes freds­inn­sats.

Under den siste kri­sen har kir­ke­ne til­budt be­skyt­tel­se og hu­ma­ni­tær hjelp til tu­sen­vis av ofre, uav­hen­gig av et­ni­si­tet.

Topp­tung kirke­de­le­ga­sjon

Når de po­li­tis­ke for­hand­lin­ge­ne som skal løse kri­sen i Sør-Su­dan star­ter i Adis Abeba fre­dag, er kir­ke­ne på plass.

- De øns­ker å løfte stem­me­ne til en hel na­sjon av for­tvil­te su­dane­se­re inn i for­hand­lin­ge­ne, sier Evjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kir­ke­nes Ver­dens­råd, Det alla­fri­kans­ke kirke­rå­det og det sør­s­u­dans­ke kirke­rå­det har klart å samle en topp­tung de­le­ga­sjon til for­hand­lin­ge­ne.

Man­dag var Agnes Aubom, leder for KVs ek­se­ku­tiv­ko­mi­te, i ho­ved­sta­den Juba og hadde møte med alle kirke­le­der­ne for å for­be­re­de de­le­ga­sjo­nen og deres inn­spill til et mulig vei­kart for fred.

- Bud­ska­pet deres er at Sør-Su­dan tren­ger et opp­gjør med sin his­to­rie, og med hva de er blitt som na­sjon. Nå er tids­punk­tet kom­met for en ny be­gyn­nel­se, der de må legge split­tel­se­ne bak seg og skape en ny, na­sjo­nal iden­ti­tet. De snak­ker om å inngå «a new co­ven­ant», en ny pakt, for­tel­ler Evjen.

- Kir­kens bud­skap blir lyt­tet til, slår han fast.

De to størs­te kirke­sam­fun­ne­ne, Den ka­tols­ke- og Den ang­li­kans­ke kirke, er re­pre­sen­tert i de­le­ga­sjo­nen. Det samme er bap­tis­te­ne Africa In­land Church, pinse­kir­ke­ne og ikke minst den pres­by­te­ri­ans­ke kirke som står sterkt i nuer­stam­men.

- At også den pres­by­te­ri­ans­ke kirke er med, sen­der et vel­dig vik­tig sig­nal, sier Evjen.

Kvin­ne­ne kre­ver å bli hørt

Det er håp om at kirke­le­der­ne kan få delta i selve for­hand­lin­ge­ne.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Si­tua­sjo­nen er så kom­pli­sert at meg­ler­ne øns­ker å trek­ke inn andre sør­s­u­dans­ke par­ter som kirke­le­de­re og andre fra si­vil­sam­fun­net, sier FNs spe­sial­ut­sen­ding, Hilde Fra­fjord John­son, til Af­ten­pos­ten.

Også en stor kvinne­de­le­ga­sjon med ut­gangs­punkt i KFUK har vært til stede i Etio­pias ho­ved­stad.

- Husk at 80 pro­sent av de som flyk­ter er kvin­ner og barn, sier Evjen. - Kirke­de­le­ga­sjo­nens hold­ning er at det er greit at førs­te fase blir en av­ta­le som skal få slutt på vå­pen­bruk mel­lom de stri­den­de par­te­ne. Men i det man be­gyn­ner å snak­ke om vei­kart for fred, kan ikke bare de som sit­ter med våp­ne­ne få delta. Da må også kvin­ne­ne, ung­dom­me­ne og andre som ufor­skyldt har hav­net i kon­flik­ten, bli hørt.

Bro­byg­ger

- Hvil­ken po­si­sjon har kir­ke­ne blant folk i Sør-Su­dan?

- Kir­ke­ne er til stede i hvert enes­te lille lo­kal­sam­funn. Kir­ke­nes kli­nik­ker, sko­ler og hu­ma­ni­tæ­re ar­beid er syn­lig langt ut over lands­byg­da. His­to­risk sett har det vært kir­ke­ne folk har lenet seg mot når livet har vært vans­ke­lig

Kir­ke­ne har dess­uten vært ak­ti­ve i freds­pro­ses­ser på mange ni­vå­er gjen­nom hele kri­gen, for­tel­ler Evjen.

- Selv etter at Sør-Su­dan ble egen stat, har det vært et mi­li­ta­ri­sert sam­funn. Der har vært mye hånd­vå­pen blant folk og mange lo­ka­le kon­flik­ter. Kir­ke­ne har hele tiden vært ak­ti­ve og for­søkt å bygge bro.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Før uro­lig­he­te­ne brøt ut i de­sem­ber, hadde den ang­li­kans­ke erke­bis­ko­pen Deng og ka­tols­ke bis­kop eme­ri­tus Pa­ri­de Taban fått an­svar for en na­sjo­nal for­sonings­pro­sess. Det ble opp­ret­tet en na­sjo­nal komité som skul­le ar­bei­de for å lege sår, drive for­soning og na­sjons­byg­ging.

- Denne ko­mi­te­en kom­mer til å bli et vik­tig in­stru­ment for å skape en na­sjo­nal mo­bi­li­se­ring for en ny be­gyn­nel­se.

Tra­ge­di­ens mu­lig­he­ter

Kir­kens Nød­hjelp har dre­vet med hu­ma­ni­tært ar­beid og freds­byg­ging i Sudan siden 1972. De er også med når det nå mo­bi­li­se­res for at det kir­ke­li­ge nett­ver­ket skal bli hørt under freds­for­hand­lin­ge­ne.

- Hva ten­ker du om Sør-Su­dans frem­tid? Er det et kort­hus som har falt sam­men, slik en­kel­te hev­der?

- Det er en for­fer­de­lig tra­ge­die som har ram­met lan­det, men tra­ge­di­er rom­mer også mu­lig­he­ter, sier Evjen.

- Lan­det har en stor ut­ford­ring når det gjel­der na­sjo­nalt le­der­skap, men det er ikke snakk om noe kort­hus som kol­lap­ser. Det er gjort mye godt grunn­ar­beid i stats- og in­sti­tu­sjons­byg­ging. Nå må det sat­ses på na­sjons­byg­ging og byg­ging av fel­les iden­ti­tet. dagen

Konflikten i Sør-Sudan

Flere enn10.000 mennesker fryktes drept i den seks uker lange konflikten.

Over 700.000 har flyktet fra hjemmene sine. Nærmere 80.000 holder til på FNs baser rundt om i landet. Mange har også søkt tilflukt i kirker.

Den siste uka har tallet på fordrevne økt med flere hundre tusen. Det er rapportert om store problemer med å få ut nødhjelp til de fordrevne.

Konflikten skyldes en indre strid i regjeringspartiet SPLM. I juli i fjor ga president Salva Kiir sin visepresident Riek Machar sparken. De to er også ledere for Sør-Sudans største stammer, dinka og nuer, som utgjør henholdsvis 35 og 15 prosent av befolkningen.

Det voldelige opprøret startet da presidentens vaktstyrke skulle avvæpne soldater fra nuerstammen 15. desember i fjor. Soldater fra begge sider gikk løs på hverandre og på sivile. Opprøret spredte seg deretter til byene Bor, Bentiu og Malakal.

Sør-Sudan har siden selvstendigheten i 2011 vært preget av en svak statsmakt og alvorlige etniske motsetninger.

Fredag 24. januar undertegnet partene en midlertidig avtale om våpenstillstand. Avtalen er brutt en rekke ganger.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Les også
- Flyktningleirene i Sør-Sudan er tikkende bomber
Les også
- Akutt behov for nødhjelp i Sør-Sudan