Refser ensrettet lovsang

- Den største musikalske utfordringen i mange menigheter er å få bukt med ensidigheten. Jeg savner mangfoldet, at forskjellige musikkstiler kan utfolde seg side om side, sier musikkprofessor Per Kjetil Farstad.

– I dag ensrettes veldig mye i retning av den nye lovsangen som inntok mange frimenigheter på 1990-tallet. Ikke et skjevt ord om lovsang, det er viktig, men lovsang er ikke er en musikkstil selv om det kan høres slik ut i dag. Du kan lovsynge Herren til nesten hvilken som helst stil. Gud er kreativ, og jeg tror han liker at vi også er kreative, sier den mangfoldige musikeren og musikkteoretikeren fra Farstad vedMolde.

Han begynte som sologitarist i shadowsbandet til broren. Senere ble det klassisk gitar-studier, diplomeksamen, doktorgrad og studier i offentlig administrasjon, kulturadministrasjon, musikkteknologi og pedagogikk.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

LES:Lovsynger for å bekjempe prostitusjon

Parallelt med den klassiske utdannelsen har Farstad også banet vei for rytmisk musikk i det akademiske musikkmiljøet. Han spiller ikke bare ulike varianter av gitar og lutt, men også el-gitar på høyt nivå.

– Hva gjør denne kombinasjonen med deg og ditt musikalske uttrykk?

– Jeg tror denne kombinasjonen tilfører uttrykket stor variasjon. Jeg kan bruke elementer fra den klassiske musikken inn i rytmisk musikk og omvendt. Jeg har alltid levd i to «verdener». Det vitner også mine CD-produksjoner om: Halvparten er klassiske innspillinger, den andre halvparten er rytmiske.

Kobling

– Du har stor musikkfaglig tyngde, men også skrevet bok om lovsang og profettjenesten i Bibelen. Hvordan henger disse elementene sammen?

– Jeg har alltid vært opptatt av sangen og musikkens funksjon i Bibelen. En av de viktige funksjonene er sang og musikk som er forbundet med lovsang og tilbedelse. Det ble springbrettet til å skrive boken «Musikk og menighet». Den gir ingen akademisk tilnærming til området, men bygger både på erfaring fra musikkarbeid i menighet og studier av musikkens funksjon i Bibelen.

– Når man begynner å finlese bibelavsnitt om bruk av musikk, ser man også en kopling mellom musikk og det profetiske. David var en topp musiker og det profetiske uttrykket i hans salmer er ikke til å komme bort fra. Profeten Elisja måtte få en harpespiller til å spille for seg for at den profetiske salvelsen skulle komme over ham. Kong Saul møtte en flokk profeter hvor de som gikk foran slo på tromme og spilte på harpe, fløyte og lyre, og var grepet av profetisk henrykkelse. Dette er bare få eksempler på hvordan musikk kan oppfattes nært knyttet til det profetiske.

Lim-effekt

– Kan sang og musikk bli for viktig i en menighet?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Hvis du ser på hvilken innvirkning sang og musikk har på dannelse av for eksempel identitet, så tror jeg ikke det. Sang og musikk kan fungere som lim og gi et visst kulturelt og religiøst uttrykk i menighetene. Identitet blir skapt over år ved deltakelse i kor, grupper og andre musikkaktiviteter. Det fører til samhold, glede, trivsel, motivasjon og sosialt fellesskap blant medlemmene. I tillegg har det gitt mange mennesker en rikere åndelig opplevelse gjennom tonesatte tekster.

– Du eier pinsebevegelsen gamle plateselskap Klango - hva vil du med det?

– Jeg kjøpte katalogen for å bevare den for ettertiden. I flere år nå har jeg tidvis drevet med digitalisering av samlingen. Jeg har kontakt med Nasjonalbiblioteket og ønsker å plassere det hele der etter hvert, til glede for kommende generasjoner.

LES:Henter Hillsong til Norge

Gjør andre gode

Per Kjetil Farstad har nylig bygget nytt studio i Kristiansand og gleder seg til å spille inn flere egne ting.

– Jeg begynte i studiobransjen i 1978 og har drevet mitt eget studio fra 1984. Jeg liker å jobbe musisk med andre også, det vil si arrangere, produsere, spille og gjøre teknikerjobber i forbindelse med opptak. Det gir meg energi. Jeg liker å gjøre andre gode.

For tiden avslutter Farstad to prosjekt.

– Det ene er boken Pinse i Sør, et forsknings- og dokumentasjonsprosjekt om sang- og musikklivet i pinsemenighetene i Aust- ogVest-Agder. Det andre har tittelen Back to the 60’s. Der analyserer jeg ti originalinnspillinger for el-gitar fra 1960-tallet i tillegg til å arrangere og spille dem inn på nytt ved å kombinere det beste lyddesignet fra henholdsvis 1960-tallet og 2016. Det handler om forskning knyttet til kunnskap om lydestetikk i forskjellige tidsepoker og kontekster.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Hver generasjon har en forkjærlighet for sin kultur, den som formet deres musikksmak da de var yngre. Skal man få flere generasjoner til å trives og delta i for eksempel lovsang, bør man bruke en musikalsk stil de respektive generasjonene er vant med. Det innebærer variasjon og sjenerøsitet. Gud i sin visdom har heldigvis ikke sagt noe om stilarter.