ASYLSØKERE: I løpet av noen få
...
ASYLSØKERE: I løpet av noen få måneder kom 5.500 over grensen i Finmmark for å søke asyl i Norge. Nå vil SV og Sp ha svar på hvorfor ikke norske myndigheter avviste et forslag fra Russland som kunne stanset strømmen. Foto: Cornelius Poppe, NTB Scanpix
Nordmenn vil skjule flyktninger
Del
Hvis kirkeasylet blir avskaffet, vil nordmenn åpne sine egne hjem, advarer asylaksjonist-leder.

Dagen-forsiden onsdag 27. januar 2016.
PS: Denne saken er hovedoppslaget i Dagen onsdag 27. januar.

* Hva med deg, vil du vurdere å skjule flyktninger, for eksempel konvertitter som ikke har fått oppholdstillatelse? Bruk kommentarfeltet nederst på siden.

-------

Kirkeasyl

Til nå har kirker vært trygge tilfluktssteder for asylsøkere som ikke vil bli pågrepet og tvangsreturnert. Regjeringen har varslet at de kan komme til å sende politi inn i kirkene for å hente ut asylanter.

– Regjeringen vurderer å fjerne instruksen som pålegger politiet ikke å gå inn aktivt i kirkene, sa Jøran Kallmyr (Frp), statssekretær i Justisdepartementet, til NRK i helgen.

Nå går debatten om kirkeasyl skal avskaffes i frykt for at antallet kirkeasylanter skal bli rekordhøyt.

Kommunalkomiteens leder, stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad (Frp), sa til NRK tirsdag morgen at han håper regjeringen er klar med tiltak rimelig raskt hvis det går flere i kirkeasyl .

– Man kan ikke undergrave rettsstaten, sier han og omtaler kirkeasyl om «en tredje ankeinstans».

Det sitter nå åtte personer i kirkeasyl i Hammerfest og tre i Kirkenes.

Lederartikkel i Dagen: Kirkeasylets dilemma

I dekning

ADVARER: Terje Høyland, styreleder i aksjonsgruppen «Rettferdighet i Asylpolitikken». Foto: Ove Eikje
Hvis politiet henter asylanter ut fra kirken, advarer Terje Høyland mot at privatpersoner kommer til å åpne sine hjem for å ta asylsøkere i dekning.

Ved kirkeasyl er politiet orientert om asylantene, og menighetene er i dialog med myndighetene. Hvis det blir slutt på kirkeasyl, vil trolig en rekke nordmenn åpne sine hjem for å ta asylsøkere i dekning, sier Høyland, styreleder i aksjonsgruppen Rettferdighet i asylpolitikken .

– Det vil bli en uoversiktlig situasjon. Vi har årelang erfaring med sivil ulydighet når uretten blir for stor. Mange vil oppleve at det er en slik urett når vi i praksis vil sende syrere tilbake til IS, sier Høyland.

– Folk vil ikke godta det, og sjansen for delokalisert kirkeasyl øker kraftig, sier Høyland.

Les også: Hareide mener regjeringen overreagerer om kirkeasyl

Kjenner ti hjem

Han baserer seg på erfaringene fra privatpersoner som har åpnet sine hjem for konvertitter med endelig avslag. I dag kjenner han til ti privathjem som har åpnet sine dører for denne gruppen med asylsøkere som har konvertert fra islam til kristentro.

– Hvor utbredt kan det bli med privat-asyl?

– Sannsynligvis mer enn noen gang før. Da det lå en død gutt på stranda i Tyrkia i sommer, skjedde det en brei mobilisering for å ta imot flyktninger. Mange er nå i kontakt med flyktninger. I det man møter flyktninger og ser at de er mennesker som oss, skapes en relasjon og kampvilje.

Høyland sier at han egentlig ikke vil vite om privat-asylene.

– Men jeg har tilfeldigvis fått høre om ti. Ut fra den saken ser jeg den iboende viljen til å hjelpe.

– Hvorfor vil du ikke vite om det?

– Som leder av Rettferdighet i asylpolitikken vil vi ikke oppmuntre til lovbrudd. Men som organisasjon får vi vite om at folk bryter loven, for det har blitt så uutholdelig for enkelte grupper. Så langt har det skjedd med konvertitter. Det kan også skje i møte med syrere som skal sendes ut av landet.

Les også: – Asylsøkere i Norge har brutt russiske lover

Fordel for myndighetene

Høyland mener at kirkeasylet tvert om er en stor fordel for myndighetene.

– Det er en mulighet for vår regjering til å ta en pust i bakken og spørre om vi virkelig vil bringe skyld over nasjonen på denne måten, sier Høyland.

For stortingsrepresentant Helge Andre Njåstad ( Frp ) handler privat-asyl ikke om å åpne dørene for folk som blir urettferdig behandlet, men aktivt å motarbeide rettsstatens vedtak.

– Jeg har lite tro på at det er en god idé som folk vil stille opp på, sier Njåstad til Dagen.

– Det beste er at hele samfunnet har tillit til asylsystemet og at de som har fått prøvd sin sak skal ut. Alle må ha respekt for lovlig fattede vedtak, sier Njåstad.

– Men hva hvis en opplever at det er begått en stor urett?

– Man må ha tillit til dem som er satt til å gjøre de vurderingene. Det er ikke opp til hver enkelt å være ankeinstans, sier han.

Les også: Biskop sterkt kritisk til å endre kirkeasyl-instruks

– Prinsipielt for

Gunhild Andersen er pensjonert diakon og aktiv i RIAs kvinnegruppe. Hun er overbevist om at mange vil åpne dørene.

– Vil det være aktuelt for deg?

– Ikke slik jeg bor nå, men prinsipielt kunne jeg gjort det, sier Andersen.

– Da ville du gjort noe straffbart?

– Ja. Hvis jeg var overbevist om at folk står i fare når de blir sendt ut, ville jeg prinsipielt tenke at jeg står for en høyere dommer enn norsk lov. Når man skiller barn og foreldre, kan det være en slik situasjon, sier hun.

Å skjule personer uten lovlig opphold for å hindre at de blir sendt ut av landet er straffbart, ifølge Justisdepartementet. Lovbruddet kan straffes med bot eller inntil tre års fengsel.

----------

Hva med deg, vil du vurdere å skjule flyktninger?

Si din mening i kommentarfeltet nederst på siden - og følg også debatten på våre Facebook-sider :

Først må nordmenn klare å skille mellom flyktninger, vanlige asylsøkere og migranter. Sivile nordmenn vet ingenting om saksgangen til disse menneskene, om de har gyldig grunn til å være her eller ikke. 

Vil ikke overraske meg om det juridisk også er straffbart å skjule mennesker som myndighetene har bestemt skal ut av landet. Det er faktisk straffbart å hindre Politiet i å gjøre jobben sin. Tror faktisk at folk skal trekke pusten og tenke seg litt om før de gjør noe dumt, skriver Remi Steiner .

 

asyl,den norske kirke,frp,gunhild andersen,helge andre njåstad,innenriks,kirkeasyl,kirkenes,menneskesmugling,politikk,rettferdighet i asylpolitikken,ria,terje høyland,tyrkia,asylpolitikk,flyktninger,kirkebygg,kirker,asylsøkere,oppholdstillatelse,jøran kallmyr,justisdepartementet,fremskrittspartiet,hammerfest,menighet,konvertitter