Kaster for milliarder årlig
Del
Nordmenn liker å slå seg på brystet og bruke ord som «miljøbevisste» om seg selv, men har vi egentlig noe å være stolte av?
AS Norge går som aldri før og folks gode inntekter gjør at vi i langt større grad enn tidligere har fått en bruk og kast-mentalitet. Miljøorganisasjonen Grønn hverdag hevder at bare Island og Irland er foran på verstinglisten over de landene som kaster mest i verden. Fullt brukbare produkter utgjør en stor del av husholdningsavfallet vårt, og våren og høsten er høysesong for unødig kasting.



Mengden husholdningsavfall i Norge har økt med 67 prosent. Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at nordmenn i 2007 kastet i gjennomsnitt 429 kilo søppel hver.



Dette er en økning på 5,66 prosent fra året før.



Østlendinger er verstingene og kaster i snitt 500 kilo per. person, mens hver enkelt nordlending i andre enden av skalaen kaster 337 kilo.



Av det nordmenn kaster årlig er 70 kilo papir, 60 kilo matrester, 20 kilo metaller, tolv kilo glass, 17 kilo plast og tekstiler, samt 50 kilo av annet materiale.







- Dette er glass nok til å lage 90 millioner flasker,



– mat nok til å ale opp 210.000 griser,



– papir tilsvarende 2,4 millioner trær,



– plast nok til å lage 130.000 km med drensrør,



– og nok jern til å lage 32.000 km armeringsjern av.



Det skriver Changemaker på sine hjemmesider og oppgir Miljøheimevernet som kilde.







Mandag 1. september åpnet Miljø- og utviklingsminister Erik Solheim verdens første klimaklubb og H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit er medlem nummer èn. Klubben skal forsøke å endre folks innstilling til gjenbruk og prøve å få folk til å kaste mindre på søppeldynga.



- Vi kan alle gjøre noe for å leve mer klimavennlig. Bevisste rutiner og hverdagsvaner er viktige skritt på veien. Jeg vet at jeg kan gjøre mye for å forbedre meg på dette området. Men heldigvis er de små tiltakene likevel så mye mer enn ikke å gjøre noe i det hele tatt. Klimaklubben er en fin veileder for å ta de riktige skrittene videre, sier H.K.H. Kronprinsesse Mette-Marit om Klimaklubben.no.



Miljøklubbens mål er at medlemmene skal få sine egne sider. Den gir brukerne muligheten til å lage egne nettsamfunn samt at de kan benytte en klimakalkulator som ut fra en score gir tips om hvor man kan sette inn støtet for å bli mer miljøvennlig.



I Oslo har hver innbygger bare 300 meter å gå til nærmeste returpunkt, men den informasjonen ser ikke ut til å gjøre gjenvinning mer aktuelt.







I Oslo stengte gjenbruksanlegget på Brobekk 31. august for ombygging og fornyelse og Velsignet Helg var på besøk nest siste dagen med full drift. Blant gulvplanker, bildekk, malingspann, sykler og barnevogner fantes helt brukbare fjernsynsapparater og vannkokere, bare for å nevne noe.



På Brobekk har privatpersoner muligheten til å kaste husholdningsartikler gratis, mens bedrifter kan kaste opp til to kubikkmeter for 100 kroner gangen.



Den fredagen vi besøkte stedet var det ventet lange køer med miljøbevisste Osloboere for å tømme bagasjerom og tilhengere, og med mer enn 800 biler innom i de tolv timene gjenbruksstasjonen er åpen, sier det noe om hvor mye folk kaster.



- Her har vi opplevd at folk kaster flatskjermer bare fordi de var for små, sier informasjonsrådgiver Elisabeth Giil i Renholdsetaten (REN) til Velsignet Helg.







Under vårt timeslange besøk på Brobekk kom en kar bærende på en TV som så helt funksjonabel ut.



- Er det en fungerende TV du kaster der, spør undertegnede.



- Ja, det er det. Vil du ha den, så er du hjertelig velkommen til det, sier mannen.



Det ble ingen utveksling av fjernsyn, men episoden forteller litt om hva folk kaster. I hvert fall i oppgangstider.



- Det kan se ut som at folk kaster mindre når renten går oppover, sier Giil, og legger til at potensialet er enormt, for langt  fra alle nordmenn kaster alt på gjenbruksstasjoner som Brobekk, Grefsen og lignende plasser.



- Vi regner med at vi bare mottar rundt 20 prosent av det som kastes i og rundt Oslo, opplyser hun.