Justisminister Harlem: - Dommere må oppgi losjemedlemskap
Del
Justisminster Hanne Harlem krever at norske dommere skal oppgi offentlig sine verv i hemmelige losjer og brorskap. Det kommer frem i regjeringens forslag til ny domstolslov.


I utkastet til ny domstolslov foreslår regjeringen at dommerne skal registrere om de er medlemmer eller har verv i brorskaps- eller søsterforbund, melder Klassekampen.



Hensikten er at det skal bli mulig å undersøke om dommeren for eksempel er medlem av samme losje som motpartens advokat eller andre impliserte i rettsaken.



Spørsmålet om registrering av dommeres losjemedlemskap har også vært diskutert tidligere. Den regjeringsoppnevnte domstolskommisjonen la i fjor frem sin utredning der de blant annet hadde utredet dette punktet. Flertallet i kommisjonen mente at det ikke var nødvendig med et eget register for losjemedlemskap. Begrunnelsen var at man da også måtte registrere en rekke andre organisasjoner.



Men justisminister Harlem er altså uenig med kommisjonen på dette punktet. Hun mener Frimurerlosjene skiller seg fra andre foreninger ved at medlemskapet er lukket, skriver Klassekampen.



Magazinet har ved en rekke anledninger skrevet om de problemene som kan oppstå når sentrale aktører i rettsapparatet tilhører Frimurerlosjen. Politi, advokater og øvrige deler av rettsvesenet er, sammenlignet med de fleste andre yrkesgrupper, overrepresentert i de norske frimurenes medlemslister. I 1994 gikk daværende leder av justiskomiteen, Jørgen Kosmo (Ap), ut og oppfordret politimenn og folk i rettsvesenet om å holde seg unna frimureriet.



For noen år siden måtte tidligere statsadvokat og KrF-stortingsrepresentant Svein Alsaker gå helt til Høyesterett for å få prøvet sin habilitet. Grunnen var at Alsaker behandlet en privat tvist der den ene av partene stod i samme frimurerlosje som Alsaker. Den gang konkluderte Høyesterett med at Alsakers frimureri ikke medførte at han var inhabil.



Men rekorden når det gjelder konsentrasjon av frimurere i en rettsal skriver seg sannsynligvis fra rettssaken om et dobbeltdrap på Askvoll utenfor Bergen for en del år tilbake. Etterforskningen ledet av Kripos-sjef Tore Almli, frimurer i åttende grad. I den påfølgende rettssaken ble retten den tiltalte forsvart av høyesterettsadvokat Olav Hestenes, frimurer i tiende grad. Den psykiatriske undersøkelsen ble ledet av Karl-Ewert Hornemann, frimurer av niende grad. Som om det ikke var lagmann Hans Fredrik Marthinussen, frimurer i ellevte grad, hoveddommer i rettssaken.



I 1996 nedla justisombudsmannen i Finland forbud mot at en dommer som er medlem av Frimurerorden kan dømme i saker der den ene av partene også er frimurer.



Justisombudsmannen viste til påstander om at frimurereden kan komme i konflikt med den eden en dommer avgir når han går inn i sin gjerning. I frimurereden heter det at en frimurer «aldri med viten og vilje skal forårsake verken losjen eller deres medlemmer den minste skade». Han skal også arbeide for at ingen annen heller skal gjøre det.



- Det er ikke nok at en dommer de facto er upartisk, han må være det i utenforståendes øyne også. Vi må se til at det ikke finnes ytre omstendigheter som minsker dommernes troverdighet, sa justisombudsmann Lehtimaja til den finske avisen Hufvudstadsbladet da han begrunnet sin avgjørelse i 1996.

I forbindelse med vedtaket i Finland sa den daværende lederen i justiskomiteen på Stortinget Lisbeth Holand (SV) til Magazinet at hun mente det burde innføres en registreringsordning for frimurerdommere i Norge.



Nå kan det se ut som Holands fem år gamle forslag kan bli virkeliggjort. Det er ventet at Stortinget skal ha ferdigbehandlet saken i løpet av vårsesjonen.



Vebjørn K. Selbekk