Ingen tegn til atomkompromiss med Iran
For første gang på seks måneder sitter iranske og vestlige diplomater ved samme bord for å diskutere landets atomprogram. Men utsiktene til et snarlig gjennombrudd er små.
Både Israel og amerikanske folkevalgte har advart mot en for snill linje overfor Iran under samtalene, som tirsdag startet bak lukkede dører i Genève. I løpet av to dager skal det avklares om det er mulig å gå videre på en prosess som skal få Iran til å endre sitt atomprogram, endringer som skal gi verdenssamfunnet tillit til at landet ikke vil utvikle atomvåpen.
De siste dagene harIsrael gang på gang advart verdenssamfunnet mot å lette på presset og fjerne sanksjoner mot den islamske republikken.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Iran tror det kan komme unna med kosmetiske innrømmelser som ikke vil utgjøre noen særlig hindring på veien mot utvikling av kjernefysiske våpen, heter det i en uttalelse fra sikkerhetsrådet i den israelske regjeringen.
Israel, som er redd for at en av landets argeste fiender skal skaffe seg atomvåpen, mener det vil være «en historisk feil» å lempe på presset mot Iran.
Uttalelsen ble offentliggjort få timer før samtalene mellom Iran, USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike og Tyskland skulle starte.
Mer moderat?
Det er første gang representanter for den såkalte 5+1-gruppen (fem vetomakter i FN samt Tyskland) møter iranske forhandlere siden Hassan Rouhani overtok som Irans president. Han anses som noe mer moderat og kompromissvennlig enn forgjengeren Mahmoud Ahmadinejad.
Mandag ba både demokrater og republikanere i Kongressen om at Obama-administrasjonen fortsetter en hard linje overfor Iran. Så sent som i juli stemte Representantenes hus med stort flertall for en skjerping av sanksjonene. Men etter anmodning fra Obama-administrasjonen ble tiltakene utsatt til etter Genève-forhandlingene.
I et brev til president Barack Obama skriver ti senatorer at det trengs betydelige innrømmelser fra iransk side for at den neste runden med sanksjoner skal avblåses.
Mer tilspisset
Forhandlingene om Irans atomprogram har vart helt siden 2006, men med årene har konflikten kun blitt mer tilspisset, og i dag må Iran hanskes med harde økonomiske sanksjoner.
Vestlige land krever at Iran stanser produksjon og lagring av uran som er anriket til 20 prosent. De vil også at Iran sender noe av sitt anrikede uran til lagring i utlandet, samt stenger et anlegg der mesteparten av anrikingen foregår.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Høyanriket uran kan både brukes til en mer effektiv kraftproduksjon og til å produsere atomvåpen. Iran avviser at programmet er et forsøk på å produsere atombomber.
Den iranske delegasjonen ledes av utenriksminister Javad Zarif. Han har på forhånd uttrykt håp om at møtet i Genève kan føre til enighet om et veikart for hvordan man skal gå fram for å finne en løsning.
Vestlige forhandlere har på forhånd sagt at de er interesserte i å lytte til Irans ideer. (©NTB)