Information overflow

Er det mulig å få inn for mye in­for­ma­sjon? Sva­ret må vel være et utvil­somt ja. Jeg merket det selv nå i ferien.

Jeg hadde for­be­redt meg godt på noen ro­li­ge uker. Bi­blio­te­ket var be­søkt, og jeg hadde lånt bøker. In­ter­es­san­te bøker. Jeg hadde også bok­mer­ket en rekke in­ter­es­san­te ar­tik­ler på nett, som jeg håpet å lese via lese­bret­tet. Den ro­li­ge fe­rien skul­le bru­kes til å fylle på med av­slap­pen­de les­ning og nød­ven­dig fag­lig på­fyll. Ikke fordi jeg må, men fordi jeg hadde lyst.

Nå er fe­rien over. Ingen av bø­ke­ne er åpnet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Men jeg har lest mye i fe­rien. Gans­ke mye fak­tisk. Mye til å være ferie. Dagen.no. vg.no. Ny­hets­strøm­men fra NTB. Face­bo­ok. Twit­ter. dag­bla­det.no.

Og så har jeg av­veks­let med noen in­ter­na­sjo­na­le ny­hets­by­rå­er. Og pa­pir­avi­ser.

Korte ny­he­ter er så greit å lese, for det tar bare noen mi­nut­ter. En ar­tik­kel kan leses mens kaf­fen koker. En annen kan leses mens barna pus­ser ten­ne­ne.

Det er som en in­tra­ve­nøs slan­ge som går rett inn i blo­det med alle de siste ny­he­te­ne. Kon­stant. En evig strøm der det nyt­tig og unyt­tig in­for­ma­sjon kom­mer i salig blan­ding.

Ja, for slik er de mo­der­ne ti­de­ne. Store meng­der med in­for­ma­sjon må sor­te­res hele tiden.

Selv­sagt kjen­ner jeg til fa­re­ne også, så jeg leg­ger bort te­le­fo­nen og nett­bret­tet når fa­mi­li­en er til­ste­de. For­sø­ker iall­fall.

Det er når jeg set­ter meg ned på kvel­den og skal finne frem boka mi at jeg mer­ker det. Hodet er fullt. Det er al­le­re­de fullt av in­for­ma­sjon der. Det er ingen glede i å fylle på litt til.

Iste­den for­sø­ker jeg å sor­te­re det som er der. Hva er det vik­ti­ge jeg har lest i dag? Ha er det mest nyt­ti­ge?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Opp­ga­ven er plut­se­lig vel­dig vans­ke­lig. Alt er bare en grå masse. En grå masse med in­for­ma­sjon. Ingen av ana­ly­se­ne vil gå inn i his­to­ri­en som vik­ti­ge. Ingen av ar­tik­le­ne end­rer ver­den. Ingen av sta­tus­opp­da­te­rin­ge­ne har vært med på å for­and­re livet mitt. Det som var in­ter­es­sant i nuet, er bare noen timer se­ne­re uin­ter­es­sant.

Egent­lig er det gans­ke skrem­men­de at tom­rom­me­ne i hver­da­gen blir brukt til å fylle på med kort­va­rig inn­hold. Iste­den­for at vi bru­ker de men­ta­le lufte­pau­se­ne til å tenke nye tan­ker og re­flek­te­re over det som er vik­tig, fyl­ler vi på med en kon­stant strøm av «nyt­tig in­for­ma­sjon». Katta til Pe­der­sen, foten til Jen­ni­fer Lopez, hår­trik­se­ne til su­per­kjen­di­ser og siste nytt fra USAs spion­jakt. Så når jeg kom­mer til­ba­ke på jobb og skal skri­ve en spal­te som dette - ja da må jeg vel innse at jeg knapt har fått noen nye tan­ker og ideer i løpet av som­mer­en.

Men jeg vet alt om USAs jakt på spio­net­ter­søk­te Snow­den.

Fred C. Gjestad

nyhetsredaktør i Dagen

Les også
- Snowden får forlate flyplassen i Moskva