Hva er en disippel?

Det første Jesus sa til disiplene da Han kalte dem, var: ?Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere? (Matt 4,19).

Det første Jesus sa til disiplene da Han kalte dem, var: ?Følg meg, så vil jeg gjøre dere til menneskefiskere? (Matt 4,19). Her legger Jesus vekt på at vi skal følge Ham. En disippel er ikke bare en som lytter interessert, men en som følger etter. Jesus har kalt oss til å bli Hans disipler, hans lærlinger, og da må vi høre på det Han sier og gjøre det Han sier vi skal gjøre.
I Matt 16,24 snakker Jesus om hva det innebærer å følge Ham: ?Da sa Jesus til sine disipler: Om noen vil komme etter meg, da må han fornekte seg selv, ta sitt kors opp og følge meg.? Dette gjelder enhver som ønsker å følge Jesus. Det finnes ingen seierskristendom eller oppstandelseskraft uten selvfornektelse. Problemet er at vi har innført det ene, men utelatt det andre.

Å ta korset opp

Vi ønsker oppstandelseskraften, men vil ikke fornekte oss selv og ta opp vårt kors. Når vi driver på denne måten, halverer vi evangeliet og tar kraften fra det. Kjødet mitt vil ikke at jeg fornekter meg selv, og jeg kan ikke av egen kraft oppfylle de kravene Jesus stiller, men når jeg ser og møter Ham, og når Han rører ved meg gjennom sin Ånd, gir Han meg kraft hvis jeg er villig. Han gir meg evnen til å leve i selvfornektelse. Det betyr at jeg, når jeg står overfor reelle valg i livet der egoet mitt vil gå i en viss retning, mens Jesus vil gå i en annen retning, gir Han meg mulighet og kraft til å følge Ham i stedet for meg selv. Før jeg ble frelst valgte jeg alltid meg selv. Hvis vi i menigheten har en haug med mennesker som taler i tunger, men likevel velger seg selv hele tiden, da har vi ikke disipler. Vi har disipler når vi fornekter oss selv og tar opp vårt kors.
Hva er så dette korset?
Korset er det dødsredskapet som tar bort det selviske livet i meg, det redskap som ikke føles bra, som ikke er morsomt, som leder i feil retning for kjødet, men som befrir meg fra min største fiende: Meg selv. Og hver og en av oss vet nøyaktig hva det er snakk om.

En daglig oppgave

Du vet det veldig godt når du heller blir sint enn snill, når du heller flykter enn å kjempe imot, når du heller kompromisser enn å stå fast, når du snur om på ting til din egen fordel, når du gjør det bekvemt for deg selv på andres bekostning, når du blir sint fordi ikke alt går akkurat som du hadde tenkt, når du blir overåndelig og full av forakt når andre mennesker viser svakhet. På disse områdene har du og jeg vårt kors. Det er dette vi skal dø fra. Det er vår oppgave å daglig ta fatt i vårt kjød og drepe det som er ødeleggende i livet.
Jesus stiller store krav til den som vil være disippel. Dette kommer klart frem i Luk 14,26-27: ?Om noen kommer til meg, og ikke hater sin far og mor og hustru og sine barn og sine brødre og søstre, ja, også sitt eget liv, da kan han ikke være min disippel. Den som ikke bærer sitt kors og følger etter meg, kan ikke være min disippel.? Troen på Jesus, og det å følge Jesus, er så viktig at ikke engang far, mor, hustru eller barn får komme i veien. Hvorfor? Jo, fordi det å være en Jesu disippel innebærer lydighet, og det handler om sjelens frelse. Det finnes to ytterpunkter i synet på frelsen. Det ene er den oppfatning at man blir frelst en gang for alle, det andre hevder at det minste lille feiltrinn fører til fortapelse. Jeg tror at det er en voldsom trygghet i vårt barneforhold til Gud, men jeg tror også at det er mulig å forgripe seg på det på en måte som gjør at man faktisk kan gå tapt til slutt.

Nær Jesus

Av den grunn vet jeg at jeg må holde meg nær Jesus og lyde Ham nøye hvis jeg ønsker å komme til himmelen og ikke gå fortapt. Jeg må ta det Han sier på alvor. 2 Kor 7,1 sier at vi skal rense oss fra all urenhet på kjød og ånd. Det finnes altså noe som besmitter min ånd og skader mitt hjerte. Og det store problemet er ikke hva andre påfører oss, men hva vi selv påfører oss. Når jeg lever i uvennskap, urenhet, uærlighet, stolthet og verdslighet, skader jeg sjelen min og mitt indre menneske. Det finnes en kraft som faktisk er ute etter å drepe og ødelegge i mitt liv. Fiendeskap, misunnelse, hovmod, gjenstridighet, splittelse og selviskhet er like skadelig for deg som ekteskapsbrudd, hor og tyveri. Hvis jeg ønsker å være en Jesu disippel, oppdager jeg disse tingene i mitt liv, og hvis jeg ikke tar fatt i dem, begynner de å blomstre. Det indre mennesket tar skade av dette, for kjødet produserer død. Ånden produserer liv. Jesus vil vinne deg og bringe deg til himmelen, heller enn at du vinner hele verden. Det er bedre å måtte utstå alskens plager, angrep og motstand i dette livet, for så å komme til himmelen, enn å leve i nytelse og være allment respektert og akseptert i dette livet, for så å finne ut at man ikke på noen måte har vært en disippel, at man bare har fulgt seg selv og sine egne preferanser og at man har utnyttet Jesus bare for å behage seg selv.

Modenhet

I vår tid er det så viktig med selvrealisering og selverkjennelse. Man skal gjøre akkurat det man føler, man skal nyte livet og få mest mulig ut av det for sin egen del. Dette er stikk i strid med det Jesus sier. Han sier faktisk at man skal hate sitt eget liv. Vi er rettferdiggjort i Kristus Jesus, men vi er likevel fullt i stand til å synde. Jeg har skremmende tendenser i mitt eget liv, og jeg hatere dette. Når Den Hellige Ånd taler til meg, ser jeg hvordan selviskheten dukker opp, jeg begynner å få åndelig innsikt, jeg modnes og slutter å være en barnslig, selvopptatt og selvisk liten unge som alltid skal ha oppmerksomheten rette mot seg. Den Hellige Ånd peker på stoltheten, selviskheten, feigheten, uærligheten, likegyldigheten og mangelen på kjærlighet i mitt liv, og jeg begynner å hate disse elementene. Jeg begynner å vende meg mot dem og aktivt bekjempe dem, for jeg vet at hvis jeg følger dem, vil de bringe meg til et annet sted enn himmelen. Jesus kan gjøre noe med disse tingene i ditt liv ? og årsakene til dem ? når du begynner å kjempe mot dem og hate dem, og når du sier at du er en disippel som går hvor som helst Jesus ber deg gå, både når det gjelder det ytre og det indre livet. Hvis du ikke er enig i dette, lever du ikke et kristent liv, for Jesus sier at den som ikke hater sitt eget liv, kan ikke bli Hans disippel.

Frihet

Dette kan høres forferdelig ut, men det er det som setter deg fri. Det er korset, som skjærer bort all elendigheten i ditt liv, som setter deg fri. Men det er ingen som går med glede til sin egen henrettelse. Ingen av oss vil dette; det er noe som ligger i den menneskelige natur. Det vet Jesus, og det er derfor Han har gitt oss Den Hellige ånd som hjelper oss med denne siden av livet. Du kommer til å modnes i dette, du kommer til å vokse til og se gleden i dette. Det er dette Jesus kaller den smale sti, og Han sier at den som hater sitt liv i denne verden, skal bevare det til evig tid.

Ulf Ekman