Sykkelen skal frakte MDG inn på Stortinget. (Foto: Johannes Ek Reindal)

Frivillig på den grønne gren

De er et lite parti, men kliner til med den største valgkampboden på Karl Johan. Men det er sykkelen som skal frakte Miljøpartiet De Grønne inn på Stortinget.

- Jeg har stemt grønt i alle år, hev­der en eldre kvin­ne som har blitt stan­set av valg­kamp­med­ar­bei­der Carl Hen­rik Dubois.

Uten­for Na­tio­nal­thea­tret sta­sjon i Oslo er det som all­tid mye folk. Tre fri­vil­li­ge fra De Grøn­ne prø­ver å sanke vel­ge­re, blant blad­sel­gen­de rom­folk og verve­kam­pan­jer fra Unicef. Dubois er glad for støt­ten fra 90-årin­gen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Da blir det eks­tra vik­tig å stem­me i år, for nå kan vi komme på Stor­tin­get.

- Komme på hva?

- På Stor­tin­get!

Vil du være med?

Det må være noe nær den beste dagen i De Grøn­nes his­to­rie. Opp­drif­ten til par­ti­et er vold­som, på Karl Johan rei­ses en diger valg­kamp­bod og VG gir par­ti­et deres høy­es­te ut­slag på me­nings­må­lin­ge­ne noen­sin­ne. 3,8 pro­sent gjør plut­se­lig De Grøn­ne til en fak­tor i valg­kam­pen. Ihvert­fall frem til neste må­ling.

Men først må de finne valg­kamp­syk­ke­len.

- Der. Bak fon­te­ne, sier Pål Thy­ge­sen, ko­or­di­na­tor for de fri­vil­li­ge i par­ti­et. Det vil si nes­ten alle, for De Grøn­ne er ba­sert på fri­vil­lig­het. Alle i par­ti­et som vil dra i gang noe, får lov til å gjøre det. Der­med er det ikke all­tid like lett å ha over­sik­ten.

Da­ge­ne før har det vært hek­tisk ak­ti­vi­tet på valg­kamp­lo­ka­let til MDG, et lo­ka­le som et raust en­kelt­med­lem har latt dem dis­po­ne­re. Lo­ka­let har loppe­mar­kedmøb­ler og valg­kamp­ef­fek­ter i skjønn for­ening. I vin­du­et er det urte­plan­ter, på veg­ge­ne er det na­tur­bil­der og uten­for lig­ger tea­te­ret Ed­der­kop­pen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- En stor del av de som er med i valg­kam­pen er helt fers­ke med­lem­mer, for­tel­ler Thy­ge­sen.

Selv om må­lin­ge­ne smi­ler til De Grøn­ne, er det vel­dig stil­le og av­dem­pet på kon­to­ret. Mulig det er fordi det kun er fire men­nes­ker på plass. Man snak­ker ikke her om noe ma­ski­ne­ri i Ar­bei­der­par­ti-klas­sen.

Tante Grønn

Elsa-Britt Enger an­kom­mer stan­den ved tea­te­ret. Hun har dre­vet valg­kamp før. Hun har på seg grønn klok­ke og grønn sekk og er klar.

På vei bort til syk­ke­len deles de førs­te bro­sjy­re­ne ut, mens Dubois fort­satt snak­ker med den eldre kvin­nen. Det har sik­kert gått et kvar­ter, en ren evig­het når man står på stand, og kvin­nen har sogar er­kjent at hun liker Pen­sjo­nist­par­ti­et. En annen eldre kvin­ne kom­mer bort, spi­sen­de på ei pølse i brød. Dubois ser sitt snitt til å legge en bro­sjy­re i ves­ken hen­nes og dra sam­ta­len over på øko­lo­gisk mat.

- Mange eldre tror ikke der nyt­ter å stem­me, men det gjør det, sier Enger med et smil.

Lykke

«Hei Hei! Hva er det som gjør deg lyk­ke­lig?» Dubois har end­ret tak­tikk og kli­en­tell, men de to unge jen­te­ne har ikke tenkt å la De Grøn­ne få del i deres in­ners­te tan­ker og drøm­mer.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

De fri­vil­li­ge i De Grøn­ne mener det er en end­ring på gang. Enger selv mer­ker en mye stør­re in­ter­es­se for par­ti­et når hun er ute på stand.

- Jeg tror vi kan klare å få to man­da­ter fra Oslo, sier hun og smiler.

Dagen

Les også
De Grønne ved den politiske perleporten
Les også
Prest droppet KrF, vil på tinget for De grønneMiljøpartiet De Grønne