Barne-, likestillings- og inkl
...
Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen hilser på forsker Øyvind Kopperud (t.v.) og prosjektleder Christhard Hoffmann før overrekkelsen av en rapport om om den norske befolkningens holdninger til jøder og andre minoriteter utarbeidet av en prosjektgruppe ved Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter (HL-senteret). Overleveringen av rapporten finner sted på HL-senteret på Bygdøy i Oslo tirsdag ettermiddag. Foto: Håkon Mosvold Larsen, NTB Scanpix
Fordommene mot jødene lever
Del
En av åtte nordmenn mener at jødene selv har skylda for sin ulykke.
  • En av åtte nordmenn mener at jødene selv har skylda for sin ulykke.
  • Fire av ti nordmenn likestiller Israels behandling av palestina-araberne med nazistenes behandling av jødene under krigen.
  • Det er ingen holdepunkter for å si at Norge ligger på topp i Europa når det gjelder antisemittisme.
  • De fleste mener det er viktig å undervise om Holocaust i norske skoler.





Det er fire av de sentrale funnene i forskningsrapporten «Antisemittiske i Norge?» som ble lagt fram på Holocaustsenteret i Oslo tirsdag. Rapporten ble tatt imot av Barne-, likestillings- og integreringsminister Inga Marte Thorkildsen (SV).





LES OGSÅ LEDER: Jødehatet lever



- At Norge ligger innenfor et sammelignbart europeisk område når det gjelder graden av antisemittisme, var ikke overaskende for meg. Det som var overraskende var en del av de norske særtrekkene som kommer fram i undersøkelsen, sier forsker og historiker Øivind Kopperud til Dagen.







Representativ



Kopperud er koordinator for undersøkelsen og påpeker at dette er den første store befolkningsundersøkelsen som er gjort for å undersøke nordmenns holdninger til antisemittisme.



Undersøkelsen er utført av Holocaust-senteret på oppdrag fra departementet og forskerne har holdt på i to år. Selve spørreundersøkelsen er gjennomført av TNS Gallup og 1.522 nordmenn har svart på forskernes spørsmål.







LES OGSÅ:



- Undersøkelsen er veldig representantiv for befolkningen. Det eneste som ikke er representativt er innvandrer-minoritetene. De svarer generelt i lavere grad på undersøkelser.





- Det er en muslim som har svart. Derfor anbefaler vi at dette er noe man går videre på og at man undersøker muslimers holdninger til antisemittisme spesielt, sier Kopperud.







FAKTA OM Antisemittisme i Norge:

  • 1.522 nordmenn har deltatt i spørreundersøkelsen som er utført av TNS Gallup.
  • En av åtte nordmenn har utpregede fordommer mot jøder.
  • Det eksisterer klare stereotypiske forestillinger om jøder.
  • En av ti føler antipati mot jøder.
  • Åtte prosent av oss vil ikke ha jøder som naboer eller i vennekretsen.
  • 19 prosent tror verdens jøder driver hemmelig organisering.
  • 38 prosent sammenligner jødenes behandling av palestinerne med nazistenes behandling av jødene.
  • 550.000 nordmenn mener at jødene selv er skyld i forfølgelsen.







Svært overraskende



Historikeren karakteriserer det som «veldig overraskende» at så mange som 38 prosent av de spurte mener at jødene behandler den palestinske minoriteten like dårlig som jødene ble behandlet under krigen.



Det var også overraskende at så mange som en av åtte nordmenn mener at jødene selv har skyld i at de blir utsatt for forfølgelse. Det tilsvarende tallet i Sverige er to prosent, i Tyskland ti prosent.



Kopperud framhever det også som overraskende så mange som en av fem mener at «Verdens jøder arbeider i det skjulte for å fremme jødiske interesser».







Dobbelthet




Øivind Kopperud trekker fram en tydelig dobbelthet i nordmenns holdninger som kommer fram i undersøkelsen.





- Nesten alle er enige om at det er viktig å undervise om Holocaust. Men når man går mer inn i dette er det dobbelthet her. Alle mener at Holocaust er ille, men likevel er det en holdning blant en del av de spurte om at det Israel misbruker Holocaust. Det ligger en dobbelthet i dette hele tiden.





- Når det gjelder staten Israel er det en stor del som er anti-israelske uten antisemittiske holdninger. Men samtidig er de som viser den sterkerste motstanden mot Israel de samme som uttrykker sterkest antisemittisme. Det ligger en dobbelthet også i dette, påpeker Kopprud.





Hun legger til at en spørreundersøkelse som dette er veldig vanskelig fordi den handler om dannelse av et selvbilde.



- Men vår oppgave har vært å si noe om hvordan de er, ikke hvordan de ønsker å være, påpeker prosjektlederen.







Må gjentas



Kopperud mener at undersøkelsen de har gjort er et første steg på veien til å kunne si noe om norske borgeres holdninger og at den kan gjentas.





- Det som er viktig at dette ikke bare skjer en gang for å gi staten god samvittighet. Undersøkelsen må gjentas hvert tredje eller femte år for å måle en utvikling, sier forsker og historiker Øivind Kopperud.



DAGEN