Familiedrama uten religiøs betydning
Del
Ni lærere som underviser i RLE ga sine tolkninger på fortellingen om den bortkomne sønn. Noen tolket den som et familiedrama uten religiøs betydning.

For­tel­lin­gen hand­ler om den yngs­te av to brød­re som får arven ut på for­skudd og for­la­ter hjem­met. Men han skus­ler bort pen­ge­ne på fes­ting og hav­ner i knipe. Søn­nen ang­rer og ven­der til­ba­ke til sin far som til­gir ham. Eldste­søn­nen mener fa­rens til­gi­vel­se og god­het mot yngste­mann er urett­fer­dig.

Ser ikke Gud

Kjør­ven har un­der­vist læ­re­re i 12 år og trod­de han viss­te hvor­dan stu­den­te­ne ville tolke for­tel­lin­gen.

- På bak­grunn av pen­sum og un­der­vis­nin­gen i læ­rer­ut­dan­nin­gen hadde jeg for­ven­tet en his­to­risk kri­tisk til­nær­ming der man for ek­sem­pel spør seg hvil­ken rolle til­hø­rer­ne hadde da Jesus for­tal­te his­to­ri­en. Men dette er nes­ten helt fra­væ­ren­de. Læ­rer­ne var i all ho­ved­sak opp­tatt av hvor­dan teks­ten kunne bli ak­tu­ell for unge men­nes­ker i dag, for­tel­ler Kjør­ven.

Mo­ra­lis­ter?

Blant de ni RLE-læ­rer­ne delte Kjør­ven tolk­nin­ge­ne inn i fire ho­ved­ka­te­go­ri­er. Den krist­ne le­se­ren tol­ket for­tel­lin­gen som at hjem­met var et bilde på det krist­ne fel­les­ska­pet.

De som levde uten­for levde galt, de som levde in­nen­for levde rett. Alt fokus blir der­for ret­tet mot den yngs­te søn­nen. Det er han som er den bort­kom­ne.

- Jeg har all­tid hørt fra folk at krist­ne er mo­ra­lis­ter, og jeg har ar­gu­men­tert imot fordi jeg mener det ikke er slik. Der­for over­ras­ket det meg at moral, rett og galt liv, var så sen­tralt i deres tolk­ning, sier Kjør­ven.

To­le­ran­se for ho­mo­fi­le

I den andre grup­pen fant høy­skole­lek­to­ren den etis­ke le­se­ren, den som så på Jesus som et etisk ideal. Disse leste for­tel­lin­gen som et for­bil­de på god og dår­lig etikk.

Faren re­pre­sen­te­rer god etikk ved å vise neste­kjær­lig­het, uan­sett. Disse tol­ket også ho­mo­fili­sa­ken inn og mente at kir­ken burde følge fa­rens ek­sem­pel ved å vise de ho­mo­fi­le neste­kjær­lig­het og slip­pe dem inn i kir­ken.

Lukas og Ibsen

Den tred­je grup­pen var den ima­nen­te leser. Han tol­ket hele his­to­ri­en som et fa­mi­lie­dra­ma, uten noen re­li­giøs be­tyd­ning.

- For­tel­lin­gen om den bort­kom­ne sønn ble som å lese Ibsens «et dukke­hjem», der det vik­tigs­te er å sette spørs­måls­tegn ved de un­der­lig­gen­de kon­flik­te­ne, fa­rens mo­ti­ver og så hvor­dan fort­set­tel­sen på for­tel­lin­gen rea­lis­tisk sett ville bli, sier Kjør­ven.

Den fjer­de grup­pen var den dia­lo­gis­ke leser. Disse åpnet opp teks­ten og stil­te spørs­mål ved det meste, også sin egen rolle som leser.

- På mange måter skil­te denne grup­pen seg ut fordi læ­rer­ne åpnet opp flere as­pek­ter ved teks­ten, i til­legg til at de var re­flek­ter­te og be­viss­te sin egen rolle.

DAGEN