I den kommende boken «Gud er t
...
I den kommende boken «Gud er tilbake» argumenterer tidligere SV-leder Erik Solheim for troens plass i det offentlige rommet. Foto: Anette Karlsen, NTB Scanpix
Erik Solheim argumenterer for troens plass i det offentlige rommet
Del
Imam, SV-statsråd og Misjonssambandet-talsmann er blant dem som i en ny bok argumenterer for troens plass i det offentlige rom.

Fjorårets endringer i Grunnloven er bakteppet for boken «Gud er tilbake» som tankesmien Skaperkraft gir ut på Frekk Forlag i februar.



- Vi har fått en historisk ny situasjon som ikke får umiddelbar praktisk effekt, men vil få mer konsekvenser etter hvert, sier redaktør Silje Kvamme Bjørndal.



Hun er godt fornøyd med bredden på de ni som har skrevet artikler til boken. Listen spenner fra informasjonsleder i Misjonssambandet og styreleder i Skaperkraft Espen Ottosen via miljøvernminister Bård Vegar Solhjell (SV) til imam Faruk Terzic.





FAKTA OM «Gud er tilbake»:

  • I boken «Gud er tilbake» skriver fremtredende samfunnsdebattanter som Inge Lønning, Janne Haaland Matlary, Afruk Terzic, Magne Supphellen, Knut Arild Hareide, Bård Vegar Solhjell og Erik Solheim om hvordan religion vil påverike vår framtid.
  • Boken kommer ut på Frekk Forlag 14. februar.

Verdsatte stemmer



Silje Kvamme Bjørndal opplyser at flere av bidragsyterne argumenterer for at grunnlovsendringene som blant annet innebærer at luthersk kristendom ikke lenger er statsreligion, ikke trenger å være uheldige for kirken.



- Noen tenker dette er farlig, men vi mener det ikke må bety en militant sekularisme der alle religiøse ytringer blir fjernet fra det offentlige rom. Tvert om kan det føre til at man verdsetter religiøse stemmer, men da ikke som statsstøttede aktører, sier hun.



Tidligere stortingsrepresentant Inge Lønning (H) skriver følgende om dette i boken:



«Når vi runder 200-årsjubileet i 2014, vil vi ha en grunnlov som for første gang tar religionsfrihetsprinsippet på alvor. Den utfordring som står tilbake, er å omsette prinsippet i en konsistent religionspolitikk i praksis.»





- Forstår ikke verden



Forståelsen for religionens plass burde imidlertid vært bedre, ifølge flere av artikkelforfatterne.



«Dagens Norge er trolig blant de mest verdslige samfunn mennesker noen gang har skapt. Kanskje gjør det at vi sliter med å forstå resten av verden? For det er mange tegn på at Gud er tilbake. Om han noen gang dro sin vei?» spør tidligere miljø- og utviklingsminister Erik Solheim (SV) i boken.




«Uten forståelse for troens betydning for enkeltmennesker og samfunn svekkes vår evne til å takle sosiale utfordringer, hvor nøkkelen nettopp ligger i en slik forståelse,» skriver KrF-leder Knut Arild Hareide.



- Vi ønsker et livssynsåpent offentlig rom der det ikke stenges for argumenter som er begrunnet i tro, sier Kvamme Bjørndal. Hun nevner fjorårets debatt om legers rett til ikke å henvise til abortinngrep som eksempel.




- Det blir fort slik at hvis man argumenterer på religiøst grunnlag, får man munnkurv. Dette viser manglende forståelse for religionens betydning som identitetsskapende, for vi er jo hele mennesker også når vi argumenterer i slike saker, sier hun. sier hun.





Støtte fra Solhjell



Samtidig mener hun det er viktig at kristne innser at situasjonen har endret seg.



- Når også kristne er blitt en minoritet, kan det hjelpe oss til å se at det ikke bare dreier seg om våre rettigheter, men også rettighetene til jøder, muslimer og så videre, sier hun.



Nettopp derfor har det vært viktig å invitere inn representanter for forskjellige livssyn til å bidra i boken.



- Vi har en del overlappende interesser i det offentlige rom, sier hun.



Slik sett synes hun det er positivt at politikere som Solhjell argumenterer for at Norge er best tjent med å slippe religionen til, også i detoffentlig rom.





Forsvarer mangfold



Daglig leder i Skaperkraft, Hermund Haaland, påpeker at boken kommer kort etter at Stålsett-utvalget leverer sin innstilling om tros- og livssynspolitikken i Norge.



- Vi har lyst til å oppnå to ting. For det første vil vi skape en bredere forståelse i den norske samfunnsdebatten for at tro- og livssynsspørsmål er mer aktuelle enn noen gang. En del norske politikere og debattanter er nok ikke klar over dette. Så vil vi bidra med løsningsorientert tenkning. Vi trenger å skape noen felles kjøreregler for hvilke verdier som skal være ledende, slik at trosfriheten blir bevart og et mangfold av tanker får komme til uttrykk, sier han.



(Dagen)