En kjempe har gått bort
Inge Lønning representerte en verdikonservativ tilnærming som vi gjerne skulle sett mer av i Høyre.
MedInge Lønningsbortgang har Norge mistet en av våre mest reflekterte politikere.
Det var med sorg vi mottok meldingen om at han døde mens han var på skitur på Beitostølen. Våre tanker og oppriktige medfølelse går til hans nærmeste familie.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Lønning var professor i teologi og skrev sin doktorgrad om Martin Luther. Fra 1985 til 1992 var han rektor ved Universitetet i Oslo. Som akademiker vil han ikke bare bli husket som en av våre fremste Luther-eksperter, men også for sin ekstreme hukommelse og uvanlig allsidige kunnskaper innen teologi, filosofi og samfunnsspørsmål.
Fra 1997 satt Lønning i 12 år som stortingsrepresentant for Høyre. Han var også nestleder i partiet i fire år og Stortinges 1. visepresident fra 2001 til 2005.
Inge Lønning var en sjelden politisk og ideologisk kraft. Han var en stor retoriker, og han holdt et refleksjonsnivå som få andre kan måle seg med i vår flyktige tid, der det pragmatiske ofte synes viktigere enn det ideologiske.
Dagen og Inge Lønning sto ikke like nær hverandre i alle saker. På 1990-tallet var han leder for Europabevegelsen. Mens Lønning fremhevet EU som fredsprosjekt og unionens viktighet økonomisk, kulturelt og politisk, argumenterte Dagen for norsk selvstendighet på lederplass.
Teologisk plasserte Lønning seg innen den liberale tradisjon, men de senere årene markerte han dette i liten grad og var mer opptatt av de ideologiske spørsmål i samfunnet. I flere viktige spørsmål representerte han en verdikonservativ tilnærming som vi gjerne skulle sett mer av i Høyre.
Det er ikke uten grunn at Inge Lønning får æren for å ha vært med på å dempe pengefokuset i Høyre til fordel for sterkere vektlegging av immaterielle verdier.
Han var en av få ledende skikkelser i Høyre som var konsekvent i sin motstand mot den nye ekteskapsloven. Lønnings innstilling var at loven rokket ved ekteskapet som en samfunnsinstitusjon for én mann og én kvinne, der barn fødes og oppfostres, og der slekten føres videre. Han mente loven var full av selvmotsigelser. Da loven ble behandlet i Lagtinget gav han den det glatte lag i et innlegg som vil bli stående som et vitnesbyrd for ettertiden.
Også i friskolesaken hadde Lønning klare prinsipielle synspunkter. Han løftet konsekvent frem foreldreretten, åndsfriheten og minoriteters rettigheter. Samtidig sto han for den tradisjonelle Høyre-holdningen om at konkurranse og alternativer er bra.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Selv om han etter hvert hadde nådd en respektabel alder, hadde han fremdeles et sterkt engasjement på en rekke områder. Blant annet ledet han grunnlovskommisjonen som jobbet med å innarbeide menneskerettigheter i Grunnloven.
Når Inge Lønning kjempet seniorenes sak, levde han som han lærte. Helt til det siste viste han at alder ofte bare er et tall. Det som virkelig teller, så sant man får beholde helsen, er hvilken innstilling man har. Det norske demokratiet trenger engasjerte mennesker i alle aldre. Derfor var vi blant dem som mente det var et tap for Stortinget da han mot sitt eget ønske ble vraket under nominasjonen i Oslo Høyre i 2008. Vi håper at at Høyre vet å ta vare på arven fra Inge Lønning også etter høstens stortingsvalg.
