NYVINNING: Edin Løvås mener personlig andaktsliv er helt nødvendig.

En forutsetning for kontakt med Jesus

Edin Løvås mener det blir vanskelig å holde relasjonen med Jesus levende, uten et personlig andaktsliv. Men han advarer mot press.

– Endel forkynnere underviser for mye press, med altfor lange andakter. Særlig rettet mot ungdom, sier Løvås.

– Forkynneren kan si: «Kjære unge venner! Dere må kvesse sverdet om morgenen før dere møter fienden. Selv var jeg oppe klokken fem og leste i Bibelen». Ungdommene ser bare ned i skam, de ivrigste bestemmer seg kanskje for å lese èn time. Det klarer de i en uke. En slik forkynnelse ender i helt unødvendig skyldfølelse, smiler Løvås.



Veteran

88 år gamle Løvås har jobbet en mannsalder med bønne- og retreatarbeid i Norge. Han har også skrevet en rekke andaktsbøker, blant annet «Minutter med Jesus».

– En misjonær fra Japan sa hun hadde brukt den boken så flittig at den nærmest gikk i oppløsning, ler Løvås.

– Det er jo hyggelig å høre.

Løvås mener det personlige andaktsliv er en forutsetning for et levende liv med Jesus.

– Derfor er mitt andaktsliv knyttet til Jesus-meditasjon. Jeg tar for meg fortellingene om Ham i Bibelen og lever meg inn i dem, som om jeg var tilstede. Med øynene festet på Kristus. Jeg følger listen av tekster som Bibelselskapet gir ut. Selv om disse gir meg mange forskjellige tanker, ender jeg alltid opp i konsentrasjon om Jesus. Jeg synes jeg ser Herren i alle tekstene, uansett om de er fra Det gamle eller Det nye testamentet, sier han.

Bønn er også viktig for Løvås, og han ønsker å være aktuell.

– Jeg begynner dagen med å lese avisen og finner handelser som appellerer til innsats i bønnelivet. Men bønnen knytter seg også til tekstene jeg leser. Uansett setter jeg meg i meditasjonsstolen min og leser og ber.



Vanskelig

Løvås opplever sjelden vanskeligheter i sitt andaktsliv.

– Jeg har nokså jevnt humør og sinnelag, smiler han.

– Men når det oppleves vanskelig går jeg frem til meditasjonsstolen min og stiller meg der, for slik å markere at det er tid for andakt. Så sier jeg: «Kjære Gud! I dag orker jeg ikke. Amen!» Så går jeg en tur.

– Jesus har ikke sagt at vi må huske på bønnene morgen, middag og kvelds. Men det han sa var at han skulle være med oss inntil verdens ende. Det er snakk om et stadig samvær med han, sier Løvås.

Selv om Løvås ikke ønsker noe press rundt andaktslivet, er likevel disiplin en god ting. Dog en annen type disiplin.

– Min anbefaling er en minimumsdisiplin, hvor du kanksje setter av syv til ti minutter til andakt og bønn. Det bør helst skje på den tid av dagen når man er mest våken. Når skal man så be lenge? Du skal be lenge når du er i stor nød. Da har du inspirasjon hele veien.



Til presteskapet

Løvås har også et tips til prester og pastorer.

– Ikke bruk prekenteksten som andaktstekst for deg selv. Da blir Herren en arbeidsgiver, sier han.

Løvås har mange jern i ilden. Hans siste kreative nyvinning er disippel-korset. Korsets tverrbjelke er løftet litt opp i endene, opp mot himmelen.

– Jeg ønsker korset skal symbolisere Jesus som person, hans kors, død, oppstandelse og himmelfart. Korset har vakt stor oppmerksomhet. Vi har satt i gang produksjonen av anheng i sølv, gull og en billigere utgave. Jeg tror dette vil gjøre stor lykke på festivalene i sommer. Det er viktig å presisere at dette ikke er en intern Misjonsforbund-sak. Vi benytter forbundets kanaler, men disippel-korset er ikke Misjonsforbundets nye logo, påpeker Løvås.


DM