Klikk for å endre tekst

Dette er bioteknologi-nemnda opptatt av

Det er totalt 15 medlemmer i den nye Bioteknologinemda. Her svarer noen av dem på hvilke utfordringer de mener er viktigst når det gjelder den bioteknologiske utviklingen.

Birgit Røkkum Skarstein, student, langrennspigger og «Ingen grenser»-deltaker:
- Vi har et ansvar for å forvalte naturen og miljøet rundt oss på en bærekraftig og respektfull måte. Jeg er opptatt av at vi ikke skal ødelegge det biologiske mangfoldet med for eksempel genmodifisering. Dette er også et tema som gjelder hver og en av oss når det kommer til fordeler og risiko med genmodifisert mat.

- I tillegg er områder som assistert befruktning kanskje spesielt aktuelt for min aldersgruppe, også med tanke på at vi venter stadig lenger med å få barn.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Sonja Sjøli, jordmor og Høyre-politiker:
- Jeg vil få en grundig gjennomgang og diskusjon om ulike etiske utfordringer og muligheter innen medisinsk bioteknologi og genteknologi, basert på de grunnleggende verdier vi bygger vårt samfunn på.

- Nemnda bør bidra til brede og gode diskusjoner i samfunnet generelt og blant politikere innen alle områder som nemnda skal jobbe med.

Benedicte Paus, professor og overlege ved avdeling for medisinsk genetikk ved Rikshospitalet:
- Jeg arbeider med den store gruppen familier der det forekommer genetisk sykdom og der den enkelte sykdom er svært sjelden og lite kjent. Jeg er opptatt av at bioteknologi skal komme disse menneskene til gode, både som forbedret diagnostikk og forskning på målrettet behandling.

Torolf Holst-Larsen, overlege ved gynekologisk seksjon på Haugesund sykehus:
- Jeg tror arbeidet med revisjon av bioteknologiloven kommer til å stå sentralt. Mange vanskelige tema kommer sannsynligvis på dagsorden. Eggdonasjon? Surrogati? Tidlig ultralyd?

- Diskusjonen i nemnda kommer til å være avgjørende for mine valg. Det finnes ikke noen fasit på hva som er rett og galt. Alle emner som omhandler assistert befruktning er jeg spesielt interessert i, i og med at jeg har arbeidet innenfor dette fagfeltet siden 1997.

Arne Holst-Jensen, forsker ved Veterinærinstituttet:
- Jeg vil kombinere en vitenskapelig tilnærming med humanistiske verdier som har bred forankring i Norge: Trygghet for miljø og helse, respekt for liv og natur, likeverd og økonomisk og sosial likhet, retten til selv å velge, frihet under ansvar for både individer, forskning og næringsliv, omtanke for andre og føre var-tilnærming.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Mitt fagområde på Veterinærinstituttet dreier seg først og fremst om genteknologi og mattrygghet. Dernest om dyrevelferd, helse og miljø. Det er viktig å diskutere om og hvordan teknologi kan brukes til å løse store globale og nasjonale utfordringer for mennesker, miljø og næringsliv, på en bærekraftig, etisk forsvarlig og samfunnsnyttig måte.

DAGEN

Les også
Utfordringer til Bioteknologi-nemnda
Les også
Hvem skal få info om genene våre?På Bioteknologi-nemndas bord