En folkemengde utenfor domkirk
...
En folkemengde utenfor domkirken torsdag ettermiddag. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Flere hundre utenfor kirken før Stoltenbergs bisettelse
Del
Thorvald Stoltenberg: Minneordene i Oslo domkirke tegnet et bilde av et varmt menneske som brydde seg om alle.

Det er satt opp sperringer for begrense ferdselen rundt kirken, og bak sperringene har anslagsvis flere hundre mennesker tatt oppstilling mens gjester som Ap-leder Jonas Gahr Støre og de tidligere statsministerne Kåre Willoch og Gro Harlem Brundtland ankom kirken.

Også kongeparet skal være til stede under bisettelsen av den tidligere utenriksministeren, forsvarsministeren og diplomaten.

Inviterte verdensledere hjem på frokost

Barnebarnet Catharina Stoltenberg åpnet bisettelsesseremonien for Thorvald Stoltenberg i Oslo domkirke torsdag.

Søren Gregersen, Catharina Stoltenbergs samboer, spilte gitar mens hun sang.

I talen trakk prest Sturla Stålsett fram Thorvald Stoltenbergs «frokostdiplomati», hvor han inviterte verdensledere hjem på kjøkkenet.

Dagen før han døde, fortalte Thorvald Stoltenberg om minner fra barndommen i Mosjøen.

Hans siste fortelling

Camilla Stoltenberg gjengav farens siste fortelling i sitt minneord for faren i Oslo domkirke torsdag.

– Du var fem-seks år gammel og bodde i Mosjøen med dine foreldre, Molla og Emil. Hver morgen stilte du deg opp for å vinke til din far, som syklet til jobb. Og hver morgen passerte general Fleischer, din fars sjef, den lille gutten med kortbukse og vannkjemmet hår og sa: Ha en god dag, Thorvald. Stemmen din var svak, du valgte ord med omhu og tok pauser mens du fortalte, som om du sov, som om vi ikke skulle får høre mer. Plutselig sa du med klar stemme: Vent. Historien er ikke slutt. Den er dramatisk. I mai 1940 hadde general Fleischer ansvar for de norske styrkene da Narvik ble gjenerobret fra tyskerne. Og i desember 1942 skjøt han seg. «Hva skjedde videre?» spurte jeg. «Jeg fikk sitte på en dokjerre med hest foran og være med rundt til alle hus i Mosjøen», svarte du. «Det var virkelig moro», gjenfortalte hun.

– Det var den siste fortellingen. Jeg fatter ikke at du er borte, at du ikke kan fortelle mer.

Støre: – Han stilte alltid opp

Et alvor lå bak Thorvald Stoltenberg vennlighet, fastslo Arbeiderpartiets leder Jonas Gahr Støre i sitt minneord i Oslo domkirke.

I minneordet trakk Støre fram Stoltenbergs innsats for Arbeiderpartiet og LO og for Norge, FN, Røde Kors og verdenssamfunnet.

– Vi var stolte av Thorvald. Men vi var også glad i ham fordi han så trofast stilte opp når han ble invitert, til valgkamper og små og store anledninger. Ingen anledning var for liten, sa Støre.

Ifølge ham var det som om «alle» kjente Thorvald.

– Han så folk, og kjente igjen dem han hadde møtt. Han var på en måte hjemme overalt, sa Støre.

Men Thorvald Stoltenberg var også urolig og redd for alt som kunne gå galt, fastholdt han.

– Bak Thorvalds vennlighet, humor og varme brant en flamme som handlet om livets aller største alvor. Thorvald hadde sett samfunn på randen av katastrofe. Han kjente krigens grusomheter, under striden og lenge etter. Han visste hvor fornedrende fattigdom er. Hvordan rus kan ramme, sårbart og smertefullt, sa Støre.

– Han visste hvor farlig verden og menneskene kan være, særlig når politikken mister fatningen, sa han.

Brundtland: – Et unikt menneske

– Han var unik både som menneske og politiker, sier tidligere statsminister Gro Harlem Brundtland i minneordet sitt om Thorvald Stoltenberg.

Brundtland hadde et nært forhold til Thorvald Stoltenberg, som blant annet var utenriksminister i to av Brundtlands regjeringer fra 1987 til 1993.

– Vi er mange som i dag sørger over Thorvald Stoltenbergs bortgang, innledet en tydelig preget Brundtland.

– Thorvald Stoltenberg var unik som menneske og politiker. Han hadde en helt usedvanlig evne til å nå inn til de mennesker han møtte og samarbeidet med. Det var en utrolig styrke hvor han enn var, i diplomatiet, i FN, i LO, i regjeringen, i sin hjemby, og i tallrike møter med mennesker der ute, sa Brundtland videre.

Hun minnes Stoltenberg som en ustoppelig optimist, som maktet å spre sin store entusiasme og sitt ustoppelige pågangsmot til styrke for hele fellesskapet.

– Denne særegne optimismen, varmen og utstrålingen påvirket så mange. Derfor berørte han oss så sterkt både som venner, kolleger, medarbeidere, partifeller og mennesker fra alle deler av vårt land, fortsatte den tidligere statsministeren.

– Det gjorde han også til en helt sentral venn og kollega, og en viktig støttespiller i regjeringen.