165 millioner mangler Bibelen på morsmålet

Wycliffe bibeloversettere ønsker unge mennesker med på laget for å gjøre problemet til historie innen 2025.

– Vi skal prioritere å gå til folkegruppene som venter og ber oss om å komme, sier Agnes Lid, som er daglig leder i Wycliffe Norge, til Dagen.

Bibeloversettelse var et hovedtema under Missiologisk forum i forrige uke, som ble omtalt i Dagen mandag. Det ble arrangert på Menighetsfakultetet av Norme i samarbeid med Bibelselskapet.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lokalt samarbeid

For to år siden var det 1919 levende språk i verden som fortsatt ventet på at arbeid skulle starte. Året etter var tallet 1859. Den ferskeste statistikken, fra november 2015, sier at det er 1778 språk der det er behov for å begynne bibeloversettelse.

– Det er en indikasjon på at det startes bibeloversettelse på stadig nye språk, sier Lid.

– Det finnes over 4.000 levende språk uten egne bibeltekster, men det er ikke behov i alle. De 1.700 representerer språk der det er behov, men ingenting er startet. Det pågår arbeid i 2500 språk, og disse har pr i dag lite eller ingenting de heller. Det spørs hvor i prosessen de er, forklarer hun.

Wycliffe ønsker å samarbeide med lokale kristne slik at bibeloversettelse ikke foregår i et vakuum, men i en kirkelig sammenheng.

– Det bidrar til at det som blir oversatt, blir tatt i bruk, sier Lid.

Dette skal dessuten sikre en best mulig oversettelse til språk som har utviklet seg langt unna Bibelens geografiske og kulturelle horisont.

Praktisk bibelbruk

Den erfarne skotske oversettelseskonsulenten Bill Mitchell var gjest under Missiologisk forum. Han har brukt fire tiår på å gjøre Bibelen tilgjengelig minoriteter i Sør-Amerika. Han understreket at alle leser Bibelen med utgangspunkt i sin egen kultur.

– Likevel er den virkelige sannheten at Bibelen leser oss, sa Mitchell som er tilknyttet De forente bibelselskaper.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Derfor synes han det er beklagelig at mange kristne i Vesten lider av «bibel-anoreksi».

I Sør-Amerika har han opplevd at Bibelen har vært gjenstand for stor interesse og får praktisk nytte. I Peru blir bibelsk baserte materialer blant annet brukt i arbeid mot vold i hjemmet.

Også i andre land mener han Bibelen er en god veileder ikke bare for å finne svar på tidløse spørsmål, men også aktuelle utfordringer. I møte med alt fra miljøutfordringer til flyktningstrøm mener han Bibelen er relevant.

Viktige kvinner

Gjennom sin tid som bibeloversetter har Bill Mitchell sett store forandringer i hvordan arbeidet foregår.

– En av endringene er kvinners rolle, sier han til Dagen.

I minoritetsspråklige grupper registrerer han at det er kvinnene som «passer på» morsmålet. Derfor tror han det er en berikelse at de medvirker også i oversettelsen av Bibelen.

– Kvinners språk er varmere og mer relasjonelt, sier Mitchell.

Ung spenning

På flere av disse språkene har man gått direkte fra en muntlig til en digital kultur. Det vil si at man på sett og vis har hoppet over leddet som lenge har preget mange vestlige land - med den trykte boken som standardformidler av kunnskap.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– I Sør-Amerika bruker mediene spansk eller portugisisk, sier han.

Det gjør at unge mennesker blir stående i en spenning mellom å ta vare på sin egen identitet og å bruke et språk som langt flere kan og benytter. Dette får konsekvenser også for bibelarbeidet.

– Noen kommer fra hjem der de ikke blir oppfordret til å bruke morsmålet, men bruke spansk og få seg en utdannelse, sier han.

Rett på telefon

For bibeloversettere innebærer dette vanskelige avveininger. I Amazonas har Mitchell vært i kontakt med folkegrupper som har gått direkte fra å være analfabeter til å få smarttelefoner. Dermed blir de innlemmet i de digitale mulighetene og utfordringene som ligger i at også Bibelen kan gjøres tilgjengelig på denne måten, uten å ha gått veien om å finnes mellom to permer.

Bedre muligheter

Den nye teknologien gir samtidig bibeloversettere mulighet til å jobbe på helt andre måte enn for 40 år siden.

– Det gjør blant annet at vi kan jobbe med flere beslektede språk samtidig, sier Agnes Lid.

Hvis man skulle tenke seg at nordiske språk ikke hadde Bibelen, kunne man parallelt jobbet ikke bare med norsk, dansk og svensk, men også færøysk og islandsk.

Under Missilogisk forum uttrykte flere ledere engasjement for at bibeloversettelse må bli en viktigere sak for norske kristne. Generalsekretær Hans Aage Gravaas i Stefanusalliansen kalte det «en skam» at de som teologer og misjonsledere kan velge og vrake i norske bibelutgaver mens mange språk ikke har en eneste versjon.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er et stort ansvar at vi får Bibelen oversatt til nye språk, sa Gravaas.

Spesiell anledning

Agnes Lid opplever at det finnes miljøer i Kristen-Norge som kjenner behovene.

– Alle som vil drive misjon og menighet, vet at du må ha Guds ord for å lære opp disipler. Vi arbeider og ber om en større bevissthet og ønsker å få flere med på laget, sier Lid.

Ikke minst etterlyser hun flere unge mennesker.

– I Norge har vi god tilgang på utdanning og et solid kirkeliv, sier hun.

Lid håper årets 200-årsjubileum for Det norske bibelselskap kan bli en anledning til å bli klar over hvor mye Bibelen har betydd i vår kultur.

– Hva da med de andre der ute som venter på å få Bibelen på sitt språk? spør hun.