Rebekka og Isak (7) i fakkeltog for fredsprisvinneren

Tvillingene er født i Colombia. Lørdag feirer de og pappa, misjonær Øyvind Slåtta, fredsprisvinner Juan Manuel Santos i Oslo.

Likevel vil han være med å feire utdelingen av Nobels fredspris i morgen – sammen med tvillingene sine.

– Jeg ser på president Santos som en verdig fredsprisvinner. Han er en samlende figur som kan ta imot prisen på vegne av det colombianske folket. Det er ingen andre som kan representere colombianerne slik som Santos, mener Slåtta.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Voldsherjet land

Han har to perioder på 2000-tallet bak seg som misjonær i det voldsherjede landet i Sør-Amerika, fra 2000 til 2002 og fra 2008 til 2011. Nå er han misjonskonsulent i Misjonskirken Norge og pastor i misjonsmenigheten i Drammen.

Med tre mindreårige barn har han og kona valgt å slå seg ned i Norge nå, men han reiser ut til Colombia to ganger i året fordi han har ansvaret Misjonskirkens diakonale prosjekter der. To av dem er Norad-støttede.

Den stadige nærkontakten med prosjektene gjør at han er godt orientert om utviklingen i landet, og han får pleid forholdet til mennesker han kjenner og som er direkte rammet av voldsspiralen gjennom flere tiår.

6 millioner på flukt

Konflikten mellom Farc-geriljaen og regjeringen har ridd landet som en mare og ført 6 av landets 47 millioner innbyggere på flukt.

– Vi jobber med lokalsamfunnsutvikling i et område som heter Granizal utenfor storbyen Medellin. I Granizal bor det 20.000 mennesker, og det er den nest største bosettingen hvor internt fordrevne har slått seg ulovlig ned, forteller Slåtta til Dagen.

Han beskriver lokalmiljøer preget av elendighet. Mange har flyktet fra vold på landsbygda, men det er også mye vold i byene de rømmer til. Der kontrollerer ulike væpnede grupper hver sine områder. Det gode nå er at geriljaangrepene er nesten helt borte etter at fredsavtalen ble undertegnet.

Slåtta har sterke inntrykk fra prosjekt- og menighetsarbeidet i Colombia. Han er involvert blant fattigfolk, og det er blant dem både regjeringshæren og geriljaen rekrutterer sine frontsoldater.

– Jeg kjenner ungdommer som er blitt tvangsrekruttert til geriljaen. Flere er blitt skadd, og en har for eksempel mista et bein, forteller Slåtta.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Se video:

 

Fredsavtalen

Fredsavtalen fikk ikke flertall i folkeavstemningen 2. oktober. 50,2 prosent stemte imot. Likevel ble president Juan Manuel Santos fredsprisvinner fire dager senere.

Avtalen som ble nedstemt, ville gitt en grunnlovsendring. Dette ble stanset gjennom folkeavstemningen, og presidenten ble tvunget til å gå andre veier. I ukene etter folkeavstemningen samtalte Santos med nei-siden og fikk etter hvert igjennom et alminnelig lovforslag i parlamentet.

– Ikke champagne

Slåtta sier det altfor tidlig å si hva resultatet av fredsavtalen blir.

– Jeg feirer ikke med champagne, og jeg blir ikke overrasket hvis det blir noen nye politiske vendinger etter det som har skjedd, sier Slåtta.

Han viser til at det er den tidligere presidenten, Alvaro Uribe Velez, som leder bevegelsen som er imot fredsavtalen slik den foreligger. Velez er ingen hvem som helst i colombiansk politikk, og lovendringer er mulig dersom det kommer et politisk skifte.

– Men det er positivt at Colombia ikke lenger har en regjering som er i krig. Det må jo frigjøre ressurser, noe som må føre til endringer. Jeg ser fram til det, sier Øyvind Slåtta.