Advents-tv fra julegryta
TV-programmet «Håp i ei gryte», som har première søndag, vil gi det norske folk advent med smak av asfalt og hint av himmel.
Tanken har modnet noen år hos Frelsesarmeen. En idé om et adventsprogram som kunne formidle noe av organisasjonens hjerte i det som på mange måter er deres høysesong, advent.
I samarbeid med TV 2 og produksjonsselskapet TV Inter har drømmen blitt en realitet, med premiere søndag ettermiddag.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Med armeens «Suppebuss» som studio møter programleder Katarina Flatland både profilerte gjester og de som vanligvis er gjester hos Frelsesarmeen. Det blir altså plass til «høy og lav» rundt båltønnen som er satt opp utenfor bussen på Egertorget for anledningen. Magnus Grønneberg, Ole Paus, Christel Alsos og Heine Totland er blant de mer profilerte menneskene som vil snakke og synge om hjertevarme i adventstiden.
- Vi ville ha et gatenært program, på asfalten, samtidig som det var på en nasjonal arena. Egertorget har nærhet til Stortinget og Slottet og mange har et forhold til det. I tillegg har julegryten stått der i snart hundre år, og Suppebussen står også der før jul. For oss har det også vært viktig å vise omfanget og bredden i arbeidet vårt, og gi et innblikk i hva julegrytepengene går til. På en måte er det en takk for gaven, til det norske folk.
Søndag markeres starten på adventstiden og ett nytt kirkeår. Perioden mellom første søndag i advent og jul er fastetid. Den første søndagen preges av tekster om Kristus, ærens Konge. Men Kristus velter også pengehandlernes bord i fortellingsteksten, en handling som ofte tolkes som et angrep på en urettferdig og ugudelig parasitt-praksis på offersystemet i tempelet. Denne blandingen av evangelisk forkynnelse og engasjement for rettferdighet passer kanskje greit på Frelsesarmeen. Det er ikke mange organisasjoner med en evangeliserende profil som lykkes med å være så avholdt av folket. Kanskje er synet av glade mennesker i uniform ved en julegryte i forkant av jul noe av årsaken.
- Vi har rundt 170 gryter på 100 større og mindre steder. De pengene som kommer inn gjør at vi kan hjelpe mennesker i tiden frem mot jul, men er også viktig for arbeidet som foregår året rundt.
- Hvilke behov melder seg hos folk i adventstiden?
- Det er jo helt klart mange av de grunnleggende behovene. Litt ekstra mat til jul, en vedsekk, vinterstøvler for barna eller kanskje en julegave man kan gi barna. Så er det noe som stikker enda dypere, nemlig de mange som sitter alene. Å kunne ha fellesskap i dette som er fellesskapets tid.
- Hvem kan være med på å hjelpe?
- Mye av vårt arbeid er gjort av frivillige fra egne rekker og av folk som ønsker å være frivillige i Frelsesarmeen. Før jul er det ikke et problem med frivillige, men vi trenger folk hele året. Vi har mange flotte frivillige, men har alltid behov for flere.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Folkelig profil til tross, helt klar av kritikk har organisasjonen ikke gått. Blant annet fikk de i homofob-prisen av magasinet Blikk i 2004 for sitt konservative standpunkt i spørsmålet om praktiserende homofile. Aune tror «Håp i ei gryte» kan ordne opp i noen misforståelser.
- Det handler jo om å vise frem arbeidet. Vi håper også å få oppklart noen vrangbilder noen kan ha om hva vi egentlig gjør.
- Vil det være plass til litt «frelse», i tillegg til «suppe og såpe»?
- Vi er ikke redde for å være tydelige om evangeliet. Det er ingen andakt, men vi møter jo mennesker i menigheter og korps rundt omkring. Så det håper vi kommer klart frem, sier Aune som hittil kun har sett bildemateriell fra opptakssituasjonen. Men det lover bra.
- Vi har vært storveis fornøyd med det vi har sett.
Samarbeidet med Katarina Flatland, kjent fra «Sommertid» og «Sønner av Norge» på TV 2, har gått godt.
- Hun er en utrolig dyktig programleder som virkelig var interessert i arbeidet. Hun har gjort et dypdykk inn i arbeidet vi gjør.
Produsent Einar Matre hos TV Inter har hatt ansvar for programmet. Han har laget tv-program om Frelsesarmeen tidligere, og kaller det en «takknemlig arbeid». De «gode historiene» florerer, både blant de frivillige og dem som Frelsesarmeen kaller sine gjester. I første episode møter vi Tor, en beboer på Ensjøhjemmet som Frelsesarmeen driver i Oslo. Han får hjelp i ensomheten etter at konen døde. Vi møter også en alenemor som får mat og nødvendig hjelp via slumstasjonen.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
- Hva har gjort sterkest inntrykk?
- Kanskje det var å høre betjeningen på Suppebussen fortelle om den oppsøkende virksomheten som drives hele året. Å høre om ham de måtte tine opp før de kunne hjelpe ham fordi skjegget hadde frosset fast i isen. Det sier en del om hvor viktig det er å være til stede for disse menneskene.
Produsenten sier selv at arbeidet med programmet har blitt en påminnelse om hvor viktig det er å bry seg. At det ikke alltid skal så mye til for å overvinne ensomheten. Og at det er ekstra mye sårhet rundt julen.
- Vi er litt hudløse da. Det blir mye kos for dem som har kos, og mye ensomhet for dem som har det, sier han.
- Tv er jo et format der det gjerne handler om å bli mest mulig underholdt. Det skal jo være koselig, men samtidig er det flott å lage noe som berører folk litt. Det handler om ekte liv og ekte historier. For oss er det en drømmesituasjon.
