Abortoverlevende møtes på nettet

På utenlandske nettverk på internett møtes abortoverlevende og deler sine historier. Fortellingene gjør abortspørsmålet svært konkret, mener dansk lege. Se videointevjuet med Claire som overlevde en tvillingabort.

En av 500 fost­re over­le­ver abort før åt­ten­de gra­vi­di­tets­uke i Dan­mark. Det til­sva­rer rundt 14 i året. Mange blir fjer­net i en ny abort, mens andre blir født. Hvor mange det drei­er seg om, vet vi ikke, skri­ver Kris­te­ligt Dag­blad.

Se videointervju: Claire overlevde en abort, det gjorde ikke tvillingen hennes

Tvil­lin­ga­bort

Avi­sen for­tel­ler om ame­ri­kans­ke Betty Schmidt som tok abort i 1970. På det tids­punk­tet var hun ikke klar over at hun var gra­vid med tvil­lin­ger. Den ene ble abor­tert vekk, den andre over­lev­de inn­gre­pet. Bar­net fikk nav­net Sarah Schmidt og er i dag 44 år gam­mel.

«Min lille­bror og jeg var begge der i liv­mo­ren og voks­te oss stør­re inn­til den skjebne­svang­re dagen. Før abor­ten var vi begge i live. Et øye­blikk se­ne­re var jeg alene».

Slik be­skri­ver hun sin vold­som­me be­gyn­nel­se på livet på « The Abortion Sur­vi­vors Network» - et nett­verk for folk som har over­levd en abort. Grup­pen kal­les abort­over­le­ven­de og er en ukjent stør­rel­se.

Les også: Tvillingabort er lovlig i Norge

Na­tur­lig dele­be­hov

Jakob Linaa Jen­sen, som blant annet fors­ker på in­ter­nett­kul­tu­rer, synes det er na­tur­lig at de har behov for å dele sine his­to­ri­er. Han tror at den typen fora i høy grad bi­drar til at men­nes­ker kan opp­le­ve seg for­stått av like­sin­ne­de. Sær­lig gjel­der det folk som har opp­levd noe helt spe­si­elt.

Mi­no­ri­tets­fors­ker og lek­tor eme­ri­tus Helen Krag er enig, sær­lig hvis «det som kjenne­teg­ner deres mi­no­ri­tet også er et spørs­mål om deres iden­ti­tet og hvem de grunn­leg­gen­de er som men­nes­ker».

Hun an­er­kjen­ner be­ho­vet for å møte like­sin­ne­de.

- Sær­lig når det er snakk om et mindre­tall som de fles­te vil be­teg­ne som tabu­be­lagt, er net­tet et opp­lagt og mer ano­nymt medi­um der man kan finne fel­les­skap, mener hun.

An­ner­le­des ek­sis­ten­si­ell si­tua­sjon

Sven Fre­de­rick Øster­hus, med­lem av for­enin­gen Leger mot abort, mener at abort­over­le­ven­de er i en helt an­ner­le­des ek­sis­ten­si­ell si­tua­sjon enn det som er nor­malt, fordi dei ut­gangs­punk­tet var uøns­ket.

- Det vil na­tur­lig­vis sette i gang tan­ker om hvor­for de over­lev­de. Der­for er det for­ståe­lig at de har behov for å dele disse tan­ke­ne med andre, sier han.

Øster­hus mener det be­rø­rer selv­fø­lel­sen at man som men­nes­ke lever med en viss­het om at man slett ikke skul­le vært her.

- At de står fram og for­tel­ler sine his­to­ri­er of­fent­lig kan ha be­tyd­ning for vår grunn­leg­gen­de fore­stil­ling om abort, tror han.

- Disse men­nes­ke blir en helt kon­kret fy­sisk ma­ni­festa­sjon av hva det er som kunne vært for­hind­ret hvis abor­ten ble ut­ført. At det er tale om liv. Da ser man med ett disse som har det til fel­les at de egent­lig ikke skul­le ha kom­met til ver­den. Og det er tanke­vek­ken­de.

DAGEN