Kvinnekamp i FN

Mødrene Sherie og Heather er i FN for å fremme familien som løsning på flyktningkrise, abort og andre utfordringer i verden. Nordmenn er bekymret for innflytelsen deres gruppe og andre allierte har.

Rett over gata for de monumentaleFN-byggene ligger et kirkesenter. Går man rundt hjørnet og ned en smal kjellertrapp, finner man veien til et lite møterom. «Maks 40 personer» står det på en plakat på oppslagstavla.

Det er rundt 80 inne i rommet, nesten alle er kvinner. De sitter på gulvet, står langs veggene og er helt stille for å høre hva som blir sagt fra panelet med unge mennesker lengst inne i rommet. Mange noterer flittig.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er abortseminar. Temaet er hvordan man skal fåabort tilbake til forhandlingsbordet i FN.

Arrangør er organisasjon «Youth Coalition for Sexual and Reproductive Rights». Susannah på 19 år i panelet presenterer seg som abort-aktivist og er ikke fornøyd med omtalen abort får i FN-dokumentene.

– De omtaler ikke abort som en rettighet, men sier bare at man har rett til trygge aborter, sier hun.

I panelet sitter transpersoner og en representant for en organisasjon som arbeider for sexarbeideres rettigheter.

Les også:Her ber FN-leder om råd fra unge kvinner

Familie?

En kvinne på en av de fremste stolradene stiller et spørsmål om hvilken rolle familien har spilt for transpersonene i panelet. Panelet takker for spørsmålet før de forteller at deler av familien støtter dem, mens andre ikke gjør det.

Etter halvannen time kommer en vaktmester med skjøteledning over armen, baner seg vei inn i det tettpakkede rommet og peker på klokken. De er i ferd med å gå over tiden. Dørene åpnes, og kvinnene går sakte ut. Mange står igjen inne og snakker videre.

Rett innenfor døråpningen står en velkledd kvinne og speider etter den unge jenta som stilte familiespørsmålet. Hun kjenner til jenta, som «tilhører en annen gruppe», forklarer kvinnen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Selv er Sherrie Goaslind iNew York nettopp for å fremme familien som løsning på verdens utfordringer. Hun har vært på abortseminaret sammen med Heather Miller, men valgte å ikke stille familie-spørsmålet siden det ble stilt av andre.

Sherrie og Heather er med i en gruppe finansiert av Howard Center, en av de tunge lobbygruppene med flere kristne aktører som har adgang tilFN.

Les også:Solveig Horne bekymret for vold mot kvinner i Norge

Betent sak

Si ordet «abort» iFN, og du har stukket hånden rett i vepsebolet. Når FNs medlemsland er samlet i to uker under kvinnekommisjonen for å gjøre opp status for likestilling, ligger det betente spørsmålet alltid som en uløst sak blant dem.

Ordet «abort» blir riktignok sjelden brukt. I stedet brukes «seksuelle rettigheter» eller «seksuelle og reproduktive rettigheter», vanligvis omtalt med forkortelsenSRHR.

Det skjedde en endring for drøyt 20 år siden, i FNs familieår i 1994. Den katolske kirke engasjerte seg i FNs familiepolitikk og fikk støtte fra land i den arabiske verden, Sør-Amerika og Afrika. Det endret debatten for alltid:

Nå setter konservative religiøse grupper både dagsorden og definerer hvordan man snakker om familie. «De har i stor grad også tatt eierskap på definisjonen av familiekonseptet». Det kommer frem i en norsk rapport, skrevet av religionshistoriker Ingrid Vik, kjent for boken «Guds lobby», som beskriver konservative kristne i Norge.

Vik har sammen med professor i religionshistorieAnne Stensvold ogChristian Moe ved Universitetet i Oslo skrevet to rapporter om kristne konservatives lobbyarbeid og allianser i FN. Rapportene er bestilt av Norad og ser nærmere på hvordan religiøse, amerikanske lobbyister i USA arbeider aktivt i FN. Der er de enige i sak med Vatikanet, som har fast observatørstatus.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Lesrapporten «Lobbying for Faith and Family»

Allianse

Alliansen blir beskrevet som en løs, men mektig allianse på tvers av religiøse skillelinjer. Kristne konservative organisasjoner i USA er hoveddrivkraften. Særlig kontroversielt blant motstanderne er det at også en rekke muslimske stater er med. På motstandersiden står Norge sammen med nordiske og vest-europeiske land, som omtaler seg som «progressive». Her er kampen om «seksuelle rettigheter» sentral.

– Hvor stor innflytelse har de kristne konservative organisasjonene, Ingrid Vik?

– De er en minoritet blant de ikke-statlige organisasjonene. Men de er dyktige til å argumentere, strategiske og flinke til å bryte konsensus. Det skal ikke mer til. De appellerer til fattige afrikanske land. De bruker argument som at «vesten er sekulær, dekadent og aktivt motarbeider religion og de som tror», sier Vik.

Les også:Krever at alle land innfører sexkjøpslov

«Merkverdig allianse»

Dagen var til stede under den årligekvinnekommisjonen i FN for å se hvordan motsetningene kommer til overflaten. I løpet av de to ukene som kommisjonen varer, holdes det flere hundre små og store debatter og foredrag inne i FN-bygget og i lokaler i nærheten. Bak står en rekke frivillige organisasjoner, stater og aktivister som flyr inn fra alle deler av verden for å påvirke likestillingsarbeidet. Noen kjemper for seksuelle rettigheter - andre mot.

Ute er det kald vår, men solen varmer gjennom vinduene i East Lounge i FN-bygget. Her er det tykke tepper og dype sofaer. Når forhandlingene trekker ut over nettene, er det her slitne diplomater trekker seg tilbake og hviler.

Norges likestillingsminister Solveig Horne kommer inn i loungen med teamet sitt. Hun er tre dager i FN under kvinnekommisjonen og har holdt en rekke innlegg.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Seksuelle rettigheter handler om kvinners rett til å bestemme over egen kropp. Det er ingen kulturer eller religioner som skal kunne hindre dette, og det er en av de viktigste tingene vi skal løfte opp. Til tross for at vi har kommet så langt som vi nå har gjort, så kommer dette temaet opp igjen.

SRHR er et viktig spørsmål for Horne, og hun er også opptatt av hvordan dette henger sammen med kvinners utdanning.

– Gjennom utdanning får man informasjon om hvilke rettigheter man har. Derfor er dette knyttet så tett sammen.

– Er det mulig å legge seksuelle rettigheter til sides og bli enige om andre ting?

– Vi har klart å komme veldig langt, men opplever stor motstand fra enkelte land.

Fellesskapet mellom konservative, kristne amerikanske organisasjoner, Vatikanet og muslimske land omtaler Horne som «en merkverdig allianse» som går på tvers av religion og land.

– Det er viktig at vi står sammen mot alliansen og ikke lar dem få bli for sterke.

– Har ikke de rett til å slåss for sine saker på samme måte som Norge slåss for SRHR-rettigheter?

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Jo, men likestilling er et av FNs bærekraftmål. SRHR-rettigheter er viktige hvis vi skal klare å nå de målene som verdenslederne faktisk har blitt enige om, sier Horne.

Les også:Overlevde abort, talte til kongressen

I 38. etasje

Hver morgen møtes den norske delegasjonen i møterommet i 38. etasje i et kontorbygg med blank glassfasade like ved FN. Det er fullt rundt møtebordet og på de fremsatte stolene langs veggene i det statssekretær Tone Skogen (H) fra Utenriksdepartementet tar ordet. På dagens møte får alle de frivillige organisasjonene som er til stede på kommisjonen være med.

Mens det foregår en rekke arrangementer, forhandles det i lukkede rom. Målet er å komme frem til vedtak, såkalte «agreed conclusions». På møtebordet ligger det kopier av forhandlingsutkastet så langt. De vanskelige tekstene er uthevet i dokumentet.

Fagdirektør Bjørg Skotnes i Utenriksdepartementets FN-avdeling orienterer om hvor forhandlingene står. Etter orienteringene kan andre i møtet ta ordet. Gro Lindstad er daglig leder iForum for kvinner og utvikling (Fokus), og er mest kjent som den første lederen av Landsforeningen for lesbiske og homofile. Hun har med seg mange fra Fokus i den norske delegasjonen. Nå stiller hun spørsmål ved hvilke tematikk Norge kommer til å stå sterkt på i forhandlingene.

– Jeg tenker spesielt på SRHR og striden rundt referansen til menneskerettigheter og seksuell identitet og kjønnsidentitet. Noen må ta ledelsen, sier hun.

Statssekretær Skogen takker for alle innspill.

– Det sitter langt inne å få gjennomslag i sluttdokumentet. Dette tar tid. Det er et stort verdenssamfunn som skal forenes, sier hun.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Den norske delegasjonsledelsen understreker at de vil lete etter muligheter til å støtte land i sør «på progressive forslag», for det er viktig at dette ikke blir et nordisk initiativ.

Les også:Bispe-leder kaller tvillingabort for «grotesk»

Lobby-mødrene

Nede igjen på gata i Manhattan er det et yrende liv og vårsolen varmer. Flaggene fra FNs 193 medlemsland henger slapt ned på den varme vårdagen. Dagen går over gaten til en kjølig hotellobby sammen med syvbarnsmoren Sherrie og seksbarnsmoren Heather, som er mormonere fra Utah.

– Alt vi prøver, er å finne familie-løsninger på spørsmål, enten det gjelder helse, utdannelse eller reproduktivitet. I flyktningsituasjonen er familien løsning for å overleve, sier de.

De kommer raskt inn på seksualundervisning og er skeptisk til staten.

– Hvordan kan myndighetene gi barna bedre seksualundervisning enn oss foreldre? spør Sherrie, som selv har hjemmeundervisning for sine barn.

– Jeg tror foreldrene kan gjøre det bedre. Hvis myndighetene overtar alle rettigheter, får ikke barna det de trenger, sier Sherrie.

De forteller at teamet de er i FN sammen med har oppfordret dem til å gå på seminar for å bli kjent med argumentene på begge sider. Derfor var de også på abortseminaret.

– Jeg lærer så mye, sier Heather.

Dagen forteller dem om den norske rapporten som mener at lobbyister som dem er med å undergrave arbeidet om konsensus i kvinnespørsmål i FN.

– Gjør de? Nydelig, smiler Sherrie.

– Hvis du tror at abort er å drepe et barn... Jeg prøver å beskytte barns liv.

– Er det fint at det blir opplevd at dere skaper problemer her?

– Ja. Vi ønsker ikke å skape problemer, men vi vil beskytte familien. Vi tror ikke på at man blir lykkelig hvis man ikke har beskyttet familien.

Les også:Helseministeren står fast på å tillate tvillingabort

– Ikke mulig med dialog

Målet med rapportene som er skrevet på norsk side var å finne ut hvordan Norge kunne komme i dialog med anti-SRHR-aktørene, forteller Ingrid Vik.

Svaret fra rapportforfatterne er at det er ikke mulig. I stedet foreslår de en annen løsning: Norge bør heller bruke tid og krefter på å komme i dialog med målgruppene til denne alliansen, altså medlemsstater fra utviklingsland, Latin-Amerika og muslimske stater.

Inne i FN kommer statssekretær Tone Skogen fra en rekke møter og har satt av tid til å treffe Dagen sammen med fagdirektør Skotnes.

– Har dere gått videre på anbefalingene om å komme i dialog med medlemsstatene fra utviklingsland, Latin-Amerika og muslimske stater?

– Vi jobber på tvers av regioner og forsøker å forstå argumentene til afrikanske land og Vatikanet, selv om de er uenige med norsk politikk. I FN må alle inngå kompromisser for å skape større eierskap til dokumentene, sier Skogen.

For fire år siden klarte landene ikke å komme frem til fellesvedtak etter forhandlingene i kvinnekommisjonen. Den norske delegasjonen tror heller ikke at det blir enighet om alle områder i forhandlingsutkastet, men arbeider for å få mest mulig gjennomslag for norske standpunkt. Referanse til «seksuelle rettigheter» er ett av de utfordrende temaene.

– Får vi ikke dette på plass, vil totaliteten være svakere, sett med norske øyne. Kjernen i SRHR er at man har rett til å kontrollere sin kropp og seksualitet, sier Skogen.

Les også:Paven tok med syriske flyktninger på flyet fra Lesvos

Abort

Lobbyistmødrene Heather og Sherrie har invitert Dagen med på morgenmøte i teamet deres. Vi møtes på hotellet der de bor sammen med mange andre i samme delegasjon. Her er Roxanne og Tim Thayne fra Utah har startet en organisasjon for å hjelpe ungdommer på skråplanet. Det gjør de ved å styrke samarbeidet med foreldre, storfamilie, skole og menighet.

Her er også doktor Raymond Price, som har hatt foredrag om sitt arbeid for å forenkle galleblære-inngrep for kvinner i Mongolia. Han har også deltatt på et seminar hvor abort var tema og er opptatt av at aktivister i FN ikke presenterer fakta. Mens vi går ut av hotellet og noen kvartaler oppover Manhatten, snakker ham om mødredødelighet.

– Over 50 prosent av kvinnene som dør i utviklingsland har ikke har adgang til keisersnitt eller de blør til døde. Ingen snakker om det. De sitter der og snakker om abort, men abort redder ikke liv.

– Snakker du nå om kvinners eller fosterets liv?

– Kvinners liv, sier Price.

Avvist

Vi kommer frem til morgenmøtet til lobbyistgruppen og går opp en smal trapp til en leid leilighet. Inne i det kombinerte kjøkkenet, stuen og soverommet står kvinnene tett. Det er god stemning og høy prat. Noen har kjøpt inn juice og frukt til morgenmøtet. Her skal teamet til Heather og Sherrie dele erfaringene fra gårsdagen, planlegge dagen i dag og be.

En av lederne kommer bort til Dagen og spør hvem vi er og hvem vi er sammen med. Deretter avviser de bestemt at vi kan være til stede i det som er «som en familiesamling».

Heather beklager det inntrufne og følger oss ut på gaten igjen.

Fnyser av kritikken

Ikke alle er like tilbakeholdne med å fortelle offentlig om sitt lobbyarbeid i FN. Obianuju Ekeocha, president i organisasjonen Culture of Life Africa, reiser til kvinnekommisjonen for å drive lobbyvirksomhet for det hun omtaler som «de afrikanske kvinners stemmer».

– Vestlige land har annerledes definisjon av reproduktive rettigheter enn afrikanske land. I FN skulle alle land ha like mye så si, men vestlige land spiller rollen som donorland. De går bak ryggen og truer med å trekke donasjoner: De sier det ikke direkte. Men det fører oss tilbake til dynamikken rundt kolonitiden, sier hun.

Norad-rapporten uttrykker bekymring for at Vatikanet har innflytelse på afrikanske land. Ekeocha fnyser av bekymringen.

– Vatikanet har ingen finansiell makt, slik som Norge har. Vatikanet står bak oss og gir oss en stemme, sier Ekeocha.

Hun er kritisk til at vestlige organisasjoner og land betaler reise og opphold til kvinner fra sør som deler deres syn.

– Jeg har betalt min egen billett. Vatikanet er den eneste som lar meg få snakke på deres arrangementer, sier hun.

Hun er heller ikke bekymret over at muslimske land støtter Vatikanet og afrikanske land.

– Du er ikke redd for at det bidrar til å legitimere andre sider ved kvinnepolitikken i muslimske land?

– Nei. I Nigeria finner kristne fellesgrunn med muslimer. Det betyr ikke at vi er enige om alt eller at vi legitimerer ordninger som gjør at kvinner lider.

Nonner i bønn

Inne i lobbyen i FNs generalforsamlingsbygg vrimler det av turistgrupper og skoleklasser som står tett sammen for å høre på guidene. På veggen henger store portretter av FNs generalsekretærer gjennom tidende.

To kvinner skiller seg markant ut. De har dagsadgangskort til FN slik som turistene. Men de er kledd i fotside nonnedrakter med hvite tørklær på hodet. De er imøtekommende når Dagen tar kontakt, men har ikke tillatelse til å oppgi navnet sitt til intervju eller bli tatt bilde av. Men de forteller gjerne hva de gjør i FN.

– Vi ber og snakker med folk, sier de to.

Den eldste nonnen forteller at de jobber for livet, mot dødshjelp og mot prevensjon. De ber for forhandlingene som foregår under kvinnekommisjonen og er tilgjengelige for samtaler og spørsmål.

– Folk som er pro-life kommer bort til oss og sier at de opplever det som en stor støtte at vi er her og ber for dem, sier hun.

I fjor var hun selv en del av en delegasjon, forteller hun. Nå husker hun ikke hvilken organisasjon som inkluderte henne i sin delegasjon og gav henne adgang til kvinnekommisjonen.

– Jeg husker bare hvem som ringte meg og spurte om jeg ville være med. Men jeg tror det var en kristen, frivillig organisasjon. Da gikk jeg på arrangementer, tok ordet og fremmet vårt syn, sier hun.

– Vi tvinger ingen

For de såkalte progressive er Vatikanets posisjon i FN en nøtt. De er harde forhandlingsmotstandere og utgjør en krumtapp i slaget om seksuelle rettigheter. Dagen treffer erkebiskop Bernardido Azua iVatikanets FN-delegasjon i det han er i ferd med å gå til sikkerhetsrådet for å holde et innlegg.

Mens han går gjennom de brede korridorene, uttrykker han bekymring for at verdenssamfunnet bruker store ressurser på seksuelle rettigheter.

– Vi lurer på om ressursene blir brukt rett hvis det viser seg at 97 prosent av mødredødsfall er mulig å forebygge, fordi de dør av mangel på blodoverføring og andre forhold.

– En norsk rapport konkluderer med at dere i Vatikanet driver lobbyvirksomhet overfor afrikanske og latin-amerikanske land for å få støtte til deres agenda?

– Dette er demokrati. Driver ikke de norske, de nordiske og de europeiske landene lobbyvirksomhet? Det gjør de! Hvis afrikanske land tror på de samme verdiene som vi tror på, så er vi takknemlige og glade. Vi tvinger ingen. Vi stiller ingen betingelser slik enkelte organisasjoner og land gjør. De sier at de vil gi hjelp bare hvis du er enig i enkelte saker. Pave Frans kaller det ideologisk kolonisering. Om at alliansen mellom Vatikanet, kristne konservative organisasjoner i USA og muslimske land blir sett på som problematisk, svarer erkebiskopen kontant:

– Problematisk på den måten at de ikke er enige? Vi har ingen tvangsmidler, men vi tror på kraften på å overbevise.

Her kan du lese hele vedtaksteksten som landene til slutt ble enige om

---

Dagen har mottatt stipend fraDigni for å gjennomføre reportasjereisen til New York. Stipendet er mottatt under forutsetning av at Dagen har full redaksjonell frihet.