– Hatvold mot homofile har ulike årsaker
Det er vanskelig å belegge at religiøst basert motstand mot homofili medfører hatvold, mener Shoaib Sultan.
Årsakssammenhengen mellom hatytringer og vold er derimot tydelig, mener Shoaib Sultan.
– Disse ytringene kan like gjerne komme fra sekulære som religiøse mennesker, sier Sultan.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Han jobber for Antirasistisk Senter og kartlegger høyreekstreme miljøer, men har også vært generalsekretær i Islamsk Råd Norge.
Han går dermed i rette med den nyvalgte lederen av Sosialistisk Ungdom (SU), homofile Nicholas Wilkinson, som på NRK Dagsnytt denne uka ensidig kobler hatvold mot homofile til «religiøse ekstremister».
Angrepet
Wilkinson fortalte tirsdag hvordan han verbalt og fysisk ble angrepet på åpen gate mens han leide sin mannlige kjæreste.
Wilkinson blinket særlig ut det han kalte «religiøse ekstremister» som ansvarlige for situasjonen, uten å navngi noen religioner.
– Religiøse ekstremister gjør meg utrygg fordi jeg er homofil, sa han etter hendelsen der tre menn ropte ukvemsord og deretter slo Wilkinson i bakhodet.
SU-lederen sa at religiøse miljøer utmerker seg med sin motstand mot homofili, og at de gjennom dette gjør homofile til annenrangs borgere.
Les om homohets på Facebook: «Homofili, en ekkel og grusom sykdom, må bekjempes og stoppes»
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Kan være sekulære
– Koblingen mellom hatprat og vold er veldig sterk, understreker Sultan.
– Hatytringer fører generelt ofte til vold, men de som ytrer seg, kan like gjerne være sekulære med sterke homofiendtlige holdninger, sier han.
Sultan vil ikke være med på at det kan fastslås en klar sammenheng mellom hatvold og negativitet til homofili blant religiøse.
– Det er ikke bare vanskelig, men umulig å si noe om forbindelsen i dette konkrete tilfellet, sier han etter angrepet på SUs leder.
Det er imidlertid en entydig generell forbindelse mellom hatytringer og hatvold. Da handler det ikke bare om vold mot homofile, men mot en rekke grupper, basert på etnisitet, kjønn, seksuell legning eller noe annet.
Sultan anerkjenner Wilkinsons opplevde utrygghet, men mener man ikke kan fastslå hva bakgrunnen for angrepet var uten å kjenne gjerningsmennenes identitet.
– Uansett er det ikke akseptabelt å angripe noen på gata. Det viktigste er å si at det ikke skal være sånn, sier Sultan.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Les også: Når homofile ikke kan bevege seg fritt - lederartikkel i Dagen
Trykkoker-teori
Han sier noen tror på en såkalt trykkoker-teori når det gjelder hatytringer.
– De mener at hvis folk bare får snakket ut, bruker de ikke vold. Men all forskning viser at hatprat fører til mer hatprat, og på et tidspunkt «finner» ytringene feil person som så inspireres til voldelige handlinger, sier Sultan. Han understreker at dette er felles for alle typer hatytringer, ikke bare de rettet mot homofile.
– Hatytringer er derfor et stort problem som vi ikke kan vri oss vekk fra. Derfor er det også forbudt å oppfordre til vold, og slik bør det være. Det er mange gråsoner, sier Sultan. Han vil ikke forby alt, men likevel mener fiendtlige holdninger mot homofile og andre utsatte grupper må bekjempes og slås ned på i alle miljøer hvor de kan observeres.
Forsker Ragnhild Bjørnebekk ved Politihøgskolen støtter Sultans oppfatning om at det er vanskelig å si noe entydig om motivasjonen hos dem som går fysisk til angrep på homofile.
Les også: 15 menigheter støtter homofestivalen Europride i Oslo
– Ikke religiøst
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Vi må undersøke grundigere, men sannsynlige årsaker er krenkelser i oppveksten, som seksuelle overgrep. Da kan det være at man søker seg til grupper som bekrefter et hat man har, sier Bjørnebekk.
Hun viser til to eksempler av hatvold mot homofile fra egen forskning. De knytter hun til barndomsopplevelser hos gjerningspersonene, adferdsforstyrrelser og involvering i antisosiale grupper.
– I de tilfellene jeg kjenner til, har det ikke vært noe religiøst element i det hele tatt, sier hun.
Hun viser også til forskning religionsforsker Dag Øistein Endsjø har gjort. Hun er usikker på om han har funnet klare sammenhenger mellom religiøs overbevisning og hatvold mot homofile, men sier det åpenbart finnes slike holdninger i voldelige nynazistiske miljøer.
Hatvold mot homofile
Homofile utsettes både for hatvold og hatefulle ytringer, og veien fra hatprat til handling kan være kort, viser forskning.
Samtidig er det vanskelig å påpeke at religiøst betinget negativitet til homofili i seg selv medfører vold, påpeker Shoaib Sultan som imøtegår den nyvalgte SU-lederen Nicholas Wilkinson.
