Glede og advarsler etter utnevnelse

Læstadianere gleder seg over at prost Olav Øygard blir ny biskop. Ap-politiker kaller bispeutnevnelser for «uansvarlige».

Etter en spennende innspurt ble det torsdag formiddag klart at Alta-prost Olav Øygard blir ny biskop i Nord-Hålogaland bispedømme etter Per Oskar Kjølaas.

Til slutt delte Kirkerådet seg nesten på midten med åtte stemmer for Øygard og syv stemmer for Tromsø-domprost Herborg Oline Finnset. Seksjonssjef Hans Arne Akerø i Kirkerådet var også med blant de tre kandidatene Kirkerådet kunne velge mellom.

– Gledelig

Utnevnelsen vekket glede hos læstadianerne, som på forhånd hadde advart mot at de ikke ville akseptert en kvinnelig biskop.

– Det er et gledelig resultat for oss. Vi går ikke inn for kvinnelige prester og langt mindre biskoper. Jeg har ikke noe mot henne som person, men det er Guds ord som skal gjelde, sier Hans Nic. Nilsen, talsmann for en av retningene innen Lyngen-læstadianismen.

Det knappe flertallet bekymrer ikke Nilsen.

– Flertall er flertall. Jeg tror det er en styrelse fra Vårherre, sier Nilsen, som nå ser frem til godt samarbeid med Øygard.

Lokal støtte

Kirkerådet la vekt på en rekke forhold i valget av Øygard, opplyser kirkerådsleder Svein Arne Lindø.

– Vi la vekt på hans mangeårige prestetjeneste i bispedømmet, inkludert tre år som prost i Alta. Han har betydelig kjennskap til og kunnskap om samisk kulturliv, inkludert nord-samisk språk. Vi la også vekt på at han har betydelig støtte i avstemningsresultatet. Vi har møtt han og sett hans egenskaper. Vi tror at hans måte å være og tenke på vil virke samlende for bispedømmet, sier Lindø til Dagen.

Bispedømmerådet satte Øygard på førsteplass og Finnset på andreplass i sin rangering etter at den kirkelige avstemningen hadde samme rekkefølge. Biskopene uttalelse hadde motsatt rekkefølge. Syv av tolv biskoper anbefalte Finnset først, Øygard fikk tre førstestemmer og Akerø to.

– Ærefrykt

Øygard fikk vite om utnevnelsen onsdag kveld, akkurat i tide til å komme seg til Tromsø der han torsdag formiddag ble presentert som ny biskop.

– Det er en ære og jeg har litt ærefrykt, sier han om å bli valgt til biskop.

– Jeg har tenkt i hele prosessen at Guds vilje må få lov til å skje. Jeg håper og tror at det er slik Gud vil ha det. Jeg er avhengig av Gud er med å velsigne gjerningen jeg nå går inn i, sier Øygard til Dagen.

– Kirkerådet delte seg nesten på midten i din favør. Skulle du ønske at du hadde et tydeligere flertall i ryggen?

– Det der er jeg veldig avslappet på. Min opplevelse er at Kirkerådet stiller seg bak meg. Jeg er gratulert av hver enkelt i rådet. Lokalt i bispedømmet hadde jeg veldig mange stemmer. At det er jevnt i Kirkerådet og at biskopene stemte annerledes uttrykker at det ikke er noen selvfølge at det ble meg. Finnset er en dyktig domprost og hadde blitt en dyktig biskop.

Spent på samarbeid

Øygard sier han er spent på samarbeidet med læstadianerne. Han viser til at han har samarbeidet godt med dem, samtidig som de ikke er enige i alle spørsmål.

– Jeg er for eksempel for kvinnelige prester, sier Øygard, men sier at han har god dialog med mange læstadianere og «håper inderlig» at den dialogen skal føre dem videre.

Åpen for å endre syn

Øygard uttalte til Dagen i vår at han støtter en forbønnsliturgi, men ikke en vielsesliturgi, for likekjønnede par. Han begrunnet det med at kirken «må komme videre i denne saken» og at konflikten «skygger både for andre etiske spørsmål og for nåden og evangeliet».

– Vil det blir ro om saken hvis det innføres en forbønnsliturgi?

– Nei, jeg vet ikke om det blir ro om den saken. Jeg var veldig ulykkelig da Kirkemøtet ikke klarte å vedta noe som helst. Men jeg tror heller ikke det hadde blitt ro hvis det hadde blitt vedtatt en vielsesliturgi. Lederne i kirken må leve med en uenighet i det spørsmålet, sier Øygard.

– Mener du fremdeles at en forbønnsliturgi er den riktige løsningen?

– Ja, men jeg vet ikke om jeg vil mene det resten av livet. Det er ikke bare snakk om hvordan kirken utvikler seg, men også snakk om hvordan samfunnet utvikler seg. I etiske spørsmål kan man ikke bare lukke øynene for utviklingen i samfunnet. Det må være lov å endre mening, sier Øygard.

Les også: «Troen er en gave fra Gud»

Støtter bibelutdeling

I disse dager deles Bibelen ut til alle husstander i Finnmark, etter initiativ fra Ungdom i Oppdrag. Øygard er prost i Alta og applauderer utdelingen.

– Menigheten i Alta stiller seg bak utdelingen og synes det er et veldig godt tiltak. Det er sikkert noen som sier nei, fordi de har tre-fire bibler i bokhylla fra før. Å bringe Guds ord ut til alle hjem er viktig. Skal troens liv fortsette, må Guds ord være i bruk i alle hjemmene. Derfor er det også en viktig symbolhandling, sier Øygard.

Reagerer

Inntil 2012 var det regjeringen som utnevnte nye biskoper. Etter at Den norske kirke selv overtok ansvaret for utnevnelser, har Kirkerådet nå utnevnt tre biskoper. Alle er menn og ingen av dem går inn for at kirken skal innføre vielsesliturgi for likekjønnede par.

Det får den nystartede Åpen folkekirke til å reagere. De ble opprettet som en reaksjon på at det ikke ble vedtatt en vielsesliturgi for likekjønnede par på Kirkemøtet i april i vår. I en pressemelding i går gratulerer de Øygard med utnevnelsen, men etterlyser samtidig en «ny ledelse i kirkens topporganer».

– Vi trenger en ledelse som er i stand til å ta et helhetlig ansvar for ansettelsespolitikken. I dag er kun 3 av 12 biskoper kvinner, sier nestleder Marianne Brekken.

– Vi er skuffet over at Kirkerådet tilsettinger av biskoper viser en trend: De tre utnevnte til nå er menn som tilhører kirkens konservative fløy i spørsmål som blant annet handler om likekjønnet samliv.

Kirkerådet har tidligere utnevnt Stein Reinertsen til biskop i Agder og Telemark og Per Arne Dahl til biskop i Tunsberg.

Åpen folkekirke ble opprettet som en reaksjon på at det ikke ble vedtatt en vielsesliturgi for likekjønnede par på Kirkemøtet i april i vår. I styret sitter også nestleder i Kirkerådet, Kristin Gunleiksrud Raaum.

«Uansvarlig»

Stortingsrepresentant Marianne Aasen (Ap) er også skarp i sin kritikk av de tre utnevnelsene og minner Den norske kirke om ansvaret de har fått etter at Stortinget har overført bispeutnevnelser til dem.

– Jeg er av den oppfatning at kirken skal være veldig varsomme med å forvalte tillitsvotumet de har fått fra Stortinget. Nå ser man konturer av skarpe fronter i stedet for at det jevnes ut over flere bispeutnevnelser. Det er ikke klokt at en liten majoritet presser på plass et stort mindretall, sier Aasen.

Hun sier Kirkerådet er «nødt til å ta hensyn til at det er mange synspunkt rundt homofile og kvinnelige prester» i kirken og sier at hun ville etterlyst balanse også hvis det var utnevnt tre kvinnelige biskoper som ønsker vielsesliturgi for likekjønnede.

– Man må passe på at det er balanse over tid. Da kan ikke de som sitter i posisjon bare ture frem. Det er rett og slett uansvarlig, sier Aasen.

– Hvorfor?

– Kirken er i en presset situasjon. Det blir færre medlemmer, færre går i kirken. Da kan man ikke ta som en selvfølge at man har er i en maktposisjon.

– Betyr det at du mener det bør revurderes om Den norske kirke får utnevne egne biskoper?

– Nei, vi står på kirkeforliket. Men det vil være stemmer i Arbeiderpartiet og andre parti som sier: Hva var det vi sa? Jeg synes summen av utnevnelsene og signalene er skuffende.

– Biskopene som er utnevnt har stor oppslutning på grasrota i bispedømmene. Har ikke Kirkerådet bare lyttet til grasrota?

– Et av problemene er at så få deltar aktivt. Det er en stor traust majoritet som ikke aner at det er en bispeutnevnelse på gang. Da er det klokt å ikke se mekanisk på det. Demokrati handler om å ivareta flertall og mindretall over tid, sier Aasen og understreker at hun ikke har noe imot noen av enkeltpersonene som er utnevnt som biskoper.

– Ingen kabal

Kirkerådsleder Lindø avviser kritikken fra Åpen folkekirke og Marianne Aasen.

– Det viktigste er er å finne en god og verdig kandidat. Det er ingen kabal som skal gå opp kirkepolitisk eller teologisk i et helhetsbilde, men selvfølgelig er det et ønske at vi skal speile bredden. Bispekollegiet samlet sett har denne bredden i fullt monn, sier Lindø.

– Marianne Aasen kaller de tre siste utnevnelsene sett under ett som «uansvarlig»?

– Det er ikke uansvarlig, men som Kirkeråd søker vi så langt som mulig å finne løsninger som har brei støtte. At vi har en åtte-sju-situasjon er både et tegn på at demokratiet fungerer og at vi hadde en annen kandidat som ikke nådde helt opp, sier Lindø og understreker at Finnseth var en god og verdig kandidat.