DIALOG: Anne Berit Evang, Anna Bremborg og Steinar Ims fra Kirkelig Dialogsenter, mener mye kan utrettes ved å møtes. Ikke minst på tvers av religioner. Foto: Johannes Ek Reindal

Kristne og muslimer får konfirmantundervisning sammen

– Kirkens konfirmanter skal ikke lære mindre om sin egen tro. Tvert imot, sier den svenske presten Anna Bremborg. Hun deltar på Den norske kirkes trosopplæringskonferanse.

Anna Bremborg er prest i Den svenske kirken. I et par år har hun arrangert en litt annerledes konfirmantundervisning i denne byen på rundt 30.000 innbyggere sør i Sverige.

Karlskrona er en tidligere arbeiderby. Litt over 50 prosent av befolkningen tilhører Den svenske kirken. Mange av byens resterende del er muslimer. 38 prosent av barn- og unge under 25 år har innvandrerbakgrunn.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Arbeidsledigheten er stor, barnefattigdommen nest høyest i hele Sverige. Ved de tre siste valgene harSverigedemokratene gjort det godt.

– Som kirke spurte vi oss selv - hva er det å være kirke i Landskrona? Vi kom frem til at vi må være brobyggere, skape møter mellom mennesker. Skal man virkeliggjøre Guds rike må vi gjøre vårt nærmiljø til et godt sted å bo. Det er den evangeliske begrunnelsen for dialog og møter med folk. sier Bremborg.

Speil

Den svenske presten er i Norge og holder seminar påTrosopplæringskonferansen, som onsdag ble arrangert på Lillestrøm i Akershus. Et kjempestort arrangement for medarbeidere innen Den norske kirke.

Bremborg forklarer at prosjektet i Landskrona ikke skal handle om at kirkens konfirmanter skal lære mindre om egen tro. Tvert i mot.

– Ungdommene skal få trosundervisning gjennom å speiles i en annen religion. Den kristne identiteten skal styrkes. Hva er det å være kristen? Muslimske ungdommer er ofte mye tydeligere på sin tro, så vi jobbet mye med identitet. I det ligger det jo at vi må ha kunnskap om troen, sier hun.

De startet samtalene med den største muslimske forsamlingen i byen. Det var klart fra starten av at møtepunktene var for at kristen ungdommer skulle lære om sin tro og de muslimske om sin. Man satt sammen i grupper, ti fra hver religion. Så gikk man hver for seg, før man samles i grupper igjen. Tema for undervisningen var felles, for eksempel bønn, men ut fra hver enkelt religion.

– Vi merket raskt at spørsmålene fra våre ungdommer ble annerledes. «Må vi be fem ganger om dagen? Må vi be aftenbønn?». Vi svarte at det ikke var et krav i kristendom, men at for eksempel klostersystemet lever på den måten. Slik kom vi inn på spørsmål via en annen vei. Jeg har aldri fått de spørsmålene i andre konfirmantgrupper.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Utfordrende

Men det er utfordringer. Bremborg blir ofte møtt med misjonsbefalingen. Kristne skal jo misjonere. Det er Bremborg enig i, men ikke i den settingen der.

En annen utfordring var at de som underviste de muslimske ungdommene, hverken var teologer eller pedagoger. De var frivillige.

– Så det pedagogiske skillet var stort. I samtalene ble det ofte snakk om det vi hadde felles, men også ulikhetene i våre religioner ble tatt opp. Jesus og treenigheten er et klassisk eksempel. Da ble vi enige om å være uenige, i en tone av respekt, sier hun.

Den sosiale integrasjonen, språket, lederrollen og økonomien var utfordringer for konseptet.

– Men dette er ikke religiøse hinder, men sosiale hinder. For våre ungdommer fikk vi en flott mulighet til å diskutere kristen tro. Det ble også viktig for mange av de kristne ungdommene å markere en tydeligere kristen identitet. Flere begynte å gå med store, synlige kors.

Øst og Vest

At kristne ungdommer føler behov for å synliggjøre sin tro, er noe 
Anne Berit Evang også har sett. Hun er prest i Grorud i Oslo, men før det jobbet hun i Skøyen menighet, på vestkanten av byen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det var først da jeg kom til Grorud at jeg hørte konfirmanter si at de ville konfirmere seg for å vise at de er kristne.

Bispeåpning

Dagskonferansen startet, som seg hør og bør, med gudstjeneste. Inne i den enorme hallen ble søndagskolelære, barne- og ungdomsarbeidere, prester, diakoner og alle andre som på en eller annen måte driver med trosopplæring i Den norske kirke bedt til nattverdsbordet av nyslått biskop i Tunsberg, Per Arne Dahl.

Per Arne Dahl talte, slik han ofte har talt før, ved å intervjue en person. Ingunn Stræte Lie er folkemusiker på nasjonalt nivå. Hun er fra Ål, og på et tidspunkt i ungdommen gikk hun bort fra troen. Dahl brukte hennes eksempel for å peke på konferansens tema – troverdighet.

– Jeg opplevde ikke at det gudsbildet kirken møtte meg med, var relevant for meg. Jeg kunne ikke kjenne meg igjen i det. Det ble for trangt, sa hun.

Hun møtte etter hvert en kristen mann, men gav klar beskjed om at skulle det bli giftemål i kirken, skulle barna ihvertfall ikke døpes. Det var greit – til et visst punkt. For svigerfar kom på banen da det ble snakk om barnedåp og barna ble døpt.

Stræte Lie opplevde med tiden en sterk dragning mot kirken, selv om hun var erklært ateist. Hun møtte mennesker der som gav et annet bilde av både Gud og menigheten. I dag er hun kirkemusiker og kristen.

– Hun ble hjemvendt, smiler Dahl.

Artikkelen fortsetter under annonsen.