Hollywood tar bibelbølgen

De store studioene i Hollywood har oppdaget at det er penger å tjene på bibelfilmer.

Denne helgen hadde filmen Heaven is for real premiere på norske kinoer.

VIDEO: Se traileren for Heaven is for real (Himmelen er på or´ntli) her

Filmen, om gutten som skal ha vært i himmelen, har sopt inn 100 millioner dollar i USA. Det kostet 12 millioner dollar å lage den.

Himmelfilmen er bare en av mange filmer med bibeltema som for øyeblikket bringer amerikanere tilbake til kinosalene. Heaven is for real viser det samme bildet som nesten alltid tegner seg når Hollywood lanserer en bibelfilm. De tjener penger. Mye penger. Og nå står bibelfilmene i kø.

Tidligere i år kom filmen Noah med Russel Crowe i hovedrollen.

VIDEO: Se Noah-filmtraileren her

Rett før Noah gjorde Jesusfilmen Son of God stor suksess i det amerikanske kinomarkedet.

VIDEO: Filmen ble ikke vist i Norge, men du kan se filmtraileren for Son of God her

Om noen måneder kommer det episke dramaet Exodus: Gods and Kings, som bygger på bibelfortellingen om Moses som leder Israelsfolket ut av Egypt.

VIDEO: Se filmtraileren for Exodus: Gods and Kings

– Det vi nå ser ligner på det som skjedde i Hollywood på 50-tallet, sier Erlend Lavik, førsteamanuensis ved institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Les mer og se filmtrailer for Unbroken: Kristen omvendelse utelatt i film av Angelina Jolie

De ti bud og Ben-Hur

De ti bud, regissert av Cecil B. DeMille, er et episk drama fra 1956 om Moses. Filmen ble en gigantisk kassasuksess. Den ble nominert til seks Oscar og vant en for beste spesialeffekter. Tre år etter kom Ben-Hur, som vant hele 11 Oscar. Filmen handler om den velstående prinsen og handelsmannen som til slutt får møte Jesus Kristus og oppleve tilgivelse. Disse to episke dramaene er med på å definere Hollywoods gullalder.

Siden den gang har de bibelske eposene glimret med sitt fravær. Hvorfor? For å svare på det spørsmålet må man skjønne hvorfor bibelfilmene i det hele tatt ble produsert i Hollywood, mener Lavik.

Konkurranse fra TV

– Det er klart at 50-tallet var preget av konservative verdier og at det fantes et publikum for filmer med en slik tematikk, men den vanligste forklaringen ligger nok i at disse fortellingene var godt egnet til å stille til skue ny teknologi, forklarer Lavik.

Technicolor og widescreen skulle få publikum tilbake til kinosalene etter økende konkurranse fra fjernsynet som ble vanlig blant amerikanere rundt 1950. Lavik påpeker at de var del av en mer generell trend med grandiose filmer lagt til en fjern fortid, som Cleopatra og The Fall of the Roman Empire.

– Vi må også huske på at dette ikke var den første bølgen med bibelfilmer i Hollywood. Den første var på 1920-tallet, og flere av de største filmene, som De ti bud og Ben-Hur, var nyinnspillinger fra 20-tallet.

Men konkurransen fra fjernsynet skulle tvinge Hollywood til å senke ambisjonsnivået. Bibelfilmene kom mot slutten av gullalderen da de etablerte studioene var i ferd med å bryte sammen økonomisk.

Aldersgrenser innført

– De kostbare produksjonene var ikke bærekraftig økonomisk og filmen Cleopatra sørget nesten alene for at studioet som stod bak den gikk konkurs. Kinobesøket gikk kraftig ned, og Hollywood hadde ikke i lengden råd til så mange og ekstravagante produksjoner lenger, forklarer Lavik.

På 60-tallet ble filmbransjens selvsensurrestriksjoner myknet opp, og for første gang fikk filmer i USA aldersgrense. Samtidig var det et generasjonsskifte i Hollywood, og da de eldre studiosjefene og regissørene forsvant, tok de med seg sine konservative verdier.

– Det kom en ny generasjon regissører som var utdannet og inspirert av europeisk kunstfilm. De var opptatt av å bryte grenser, både tematisk og stilistisk, og film ble sett på som kuntsform i større grad enn tidligere, sier Lavik.

Mens de bibelske eposene på 50-tallet rettet seg mot alle, ble det nå vanligere å produsere filmer som rettet seg mot spesifikke segment i befolkningen. College-ungdom ble en yndet målgruppe. Med aldersgrenser kunne man dessuten lage filmer som var beregnet på et voksent publikum.

Startet med Gladiator

Det skulle ta mange år før de historiske eposene for alvor kom tilbake til Hollywood. Men i år 2000 kom Gladiator med Russel Crowe i hovedrollen. Filmen handler om en romersk general som mister alt og søker hevn som gladiator. Gladiator vant fem Oscar og ble nominert til syv. Siden den gang har vi sett en jevn strøm av historiske epos i Hollywood. Troy, Alexander den store, 300 og Kingdom of Heaven er noen av dem.

Jeg tror Noah er en forlengelse av denne trenden, sier Lavik.

Hvorfor det har tatt 14 år mellom Gladiator og Noah har ikke Lavik noe godt svar på.

– Man skulle tro at Hollywood ikke hadde ventet så lenge med å produsere et bibelsk epos.

Hollywood ble stum

I 2004 kom likevel filmen The Passion of the Christ. Filmen, som handler om Jesu siste timer, hentet inn svimlende 611 millioner dollar.

– Passion var en gigantisk suksess, og Hollywood prøver alltid å utnytte slike suksesser maksimalt. Det mest påfallende etter denne filmen var heller fraværet av forsøk på å utnytte det kommersielle potensialet. Jeg tror Hollywood tenkte at dette var en særegen suksess. Den er jo ikke episk slik Noah er det, og den hadde ikke høyt budsjett etter Hollywoods målestokk. Passion fremstod rett og slett som et unntak. Jeg tror ikke Hollywood hadde noen anelse om hvordan de skulle klare å reprodusere suksessen. Jeg mener, dialogen er jo på latin og arameisk, sier Lavik.

The Passion of the Christ vant aldri noen Oscar, men ble nominert til tre for blant annet beste sminke og beste filmmusikk.

Suksess utenfor USA

2014 er året da de episke bibelfilmene for alvor gjør comeback i Hollywood. Opptakten til bibelhistoriene på lerretet kan man finne allerede året før da miniserien The Bible gjør stor suksess på History Channel. I 2014 blir så miniserien klargjort for film med tittelen Son of God. Filmen kommer ikke på kino i Norge fordi man tror at markedet er for lite. Det er likevel ingen grunn til å tro at markedet er lite for bibelfilmer utenfor USA. For bare noen måneder etter at Son of God gjør suksess i det amerikanske kinomarkedet kommer filmen Noah.

– Noah har tjent mer penger i utlandet enn i USA så det er ingen grunn til å anta at bibelfilmer ikke kan samle skarer utenfor USA, sier Lavik.

Han har likevel forståelse for norske importører som velger å satse på filmer de vet vil gjøre det bra i Norge.

– Kinopublikummet i Norge består mest av unge folk, mye på grunn av at de fleste filmene er myntet på tenåringer, sier han.

Til syvende og sist handler kino om å tjene penger. Slik er det i Norge, og slik er det i Hollywood.

Kristne kinogjengere

I Hollywood går de fleste filmer i minus, men de som gjør det virkelig bra tjener nok til at studioene likevel går i pluss.

– Hollywood er alltid interessert i å minimere den økonomiske risikoen. Derfor satser man på filmer som de vet har et sikkert publikum, for eksempel Lord of the Rings og Harry Potter.

Fordi bibelfilmer stort sett alltid gjør det bra økonomisk kan det være vanskelig å forstå hvorfor det ikke blir produsert flere av dem.

– Jeg tror det er en utfordring å vurdere markedet for slike filmer. Her kan det være store grupper som sjeldent går på kino, og derfor ikke blir regnet som kinogjengere.

Betalt av kollekten

At filmer med kristent innhold eller bibelbaserte tema gjør det bra økonomisk har overrasket filmstudioene. I 2008 da den kristne filmen Fireproof ble lansert på amerikanske kinoer var det ingen som trodde at den skulle hente inn utrolige 33,4 millioner dollar. Filmen ble laget av filmskaper og pastor Alex Kendrick fra Sherwood Church og kostet 500.000 dollar å produsere. Pengene ble samlet inn av menigheten og distribuert av selskapet Samuel Goldwyn. I 2011 gjorde menigheten det igjen. Filmen Courageous kostet 2 millioner dollar å produsere. Den ble distribuert av TriStar og hentet inn hele 34,5 millioner dollar.

– Hva dette viser er at det fins en appetitt for slike filmer og at det fins et segment i befolkningen som er skrekkelig underernært, og hvis du gir dem filmer som de vil se, så kommer de, sier Chris Aronson, vise president for distribusjon av 20th Century Fox sine filmer i utlandet.

– Ånd og underholdning

Det fins en smarthet i å produsere slike filmer, mener Mega Colligan, sjef for distribusjon av Paramount sine filmer i utlandet.

– Noah er en film som får folk til å tenke på åndelige ting, samtidig er den veldig underholdende. Det Darren Aronofsky (filmskaperen av Noah, journ.anm.) gjør er ikke så lett å få til, men det er definitivt en sjanger som skuespillere og studioene må tenke mer på, sier hun ifølge deadline.com.

Russel Crowe, mannen som spiller Noah, har aldri spilt i en film som har åpnet så sterkt i premierehelgen. Selv ikke filmen Gladiator, som Crowe vant Oscar for i 2001 åpnet så sterkt. Nå har Sony Pictures skapt underselskapet Affirm Films som har spesialisert seg på filmer som retter seg mot evangeliske kristne.

Smart markedsføring

– Hvorfor blir bibelbaserte filmer nesten alltid en økonomisk suksess?

Filmkommentator Anita Busch i Deadline Hollywood tror det har med måten filmene blir markedsført på.

– Både Fox Entertainment og Paramount møtte menigheter i forkant av lanseringen. Son of God og Noah ble markedsført via menighetene. De samarbeidet med selskapet Compassion International som kjøpte opp billetter og ga dem bort til menigheter i 40 byer. De kjøpte billetter for 4.5 millioner dollar allerede før premieren, skriver Busch i en kommentar.

Dessuten har filmstudioene vært ydmyke nok til å lytte til menighetsledere og inkorporere sine markedsstrategier etter de rådene de har fått, legger hun til.

– Med rett budsjett og riktig markedsføring kan disse filmene bli ekstremt lønnsomme.

Stor etterspørsel

– Dessuten er det jo ofte slik med bibelbaserte filmer at de skaper kontroverser. Og da er amerikanere litt sånn at de må se filmen for å gjøre seg opp en mening, sier Lavik.

Han er overrasket over at det ikke har blitt produsert flere filmer for det kristne segmentet. Men en økning i antall slike filmer kan gå ut over fortjenesten.

– Hva vil skje hvis vi får flere bibelbaserte filmer på kino samtidig? Vil filmene gjøre det like bra da? spør Lavik.

Spørsmålet blir også reist av filmkommentatoren Anita Busch:

– Kommer det flere slike bibelbaserte filmer, og kan de holde seg bærekraftige?

Sjefen for distribusjon i Fox Entertainment, Chris Aronson, svarer:

– Det er et godt spørsmål og jeg vet ikke svaret på det.

– Ny strategi i Norge

Når Heaven is for real settes opp på en rekke norske kinoer denne helgen vil det bli en test på hvor populære slike filmer er i Norge. Distributøren Universal International Pictures hadde i utgangspunktet ikke tro på at filmen kunne være liv laga her til lands. Men den kristne teaterregissøren og skuespilleren Robert Muren tok kontakt med selskapet og inngikk et samarbeid.

– Vi har inngått et samarbeid der han bruker sitt kontaktnett og mobiliserer et publikum i diverse byer og menighetsmiljøer. Det har vokst seg større og større, sa Kenneth Jønsson hos Universal International Pictures til Dagen i forrige uke.

For distributøren er dette en helt ny type lanseringsstrategi.

– Vi pleier ikke å jobbe med filmer som er rettet mot et kristent publikum. Så langt har det vært en veldig positiv erfaring, det skjer mye i byene og tettstedene der Muren har hatt kontakt, sier Jønsson.

Ny tid for film

Muren tror det er en ny tid for filmer med trosbasert innhold.

– Det som er nytt er at det kommer flere filmer i dette sjiktet. Før har det vært av varierende kvalitet, ikke minst på grunn av kostnader. Nå er det en ny tid og flere lager kvalitetsproduksjoner. Hvis vi kan være med og løfte frem tre eller fire filmer i året så vil vi kanskje kunne bygge noe som varer over tid, sier Muren som også forsøkte å få Son of God til Norge tidligere i år.

Så vil det vise seg om det norske markedet er stort nok for en bibelbølge på lerretet.