Møter foreldre som ikke vet hva Downs syndrom er
Gunn Skinlo hjelper familier med innvandrings-
bakgrunn som har barn med særskilte behov.
FAMILIE: Gunn Skinlo er tiltaksleder ved Home-Start Familiekontakten i Bergen. Tiltakslederen kjenner igjen beskrivelser av foreldre som skammer seg eller gjemmer vekk barn som er annerledes. Foto: Bjørn Olav Hammerstad
FAMILIE: Gunn Skinlo er tiltak
...
FAMILIE: Gunn Skinlo er tiltaksleder ved Home-Start Familiekontakten i Bergen. Tiltakslederen kjenner igjen beskrivelser av foreldre som skammer seg eller gjemmer vekk barn som er annerledes. Foto: Bjørn Olav Hammerstad
Del

Tidligere denne uken skrev Dagen at det fortsatt blir sett på som skamfullt blant mange minoriteter å få barn med funksjonsnedsettelser eller sykdommer.

Leder og grunnlegger av den frivillige organisasjonen Abloom, Faridah Nabaggala, kjemper for at denne gruppen ikke skal bli diskriminert og gjemt bort.

– Funksjonsnedsettelser ble sett på som en straff fra Gud eller guder. Det er en urgammel problematikk, sa hun til Dagen.

Ifølge Norges Handikapforbund er det et vanlig anslag at 15 prosent av befolkningen har en eller annen funksjonsnedsettelse. Det kan være bevegelseshemning, nedsatt syn eller hørsel, eller psykososiale funksjonsnedsettelser. Men det finnes lite statistikk og forskning på funksjonshemmede i minoritetsmiljøer.

Downs syndrom

Gunn Skinlo er tiltaksleder ved Home-Start Familiekontakten i Bergen. Det er et familiestøtteprogram hvor frivillige besøker og hjelper småbarnsfamilier. I 2017 startet de prosjekt Følgesvenn for å nå ut til flere familier med innvandrerbakgrunn med barn med særskilte behov.

– Vi så et stort behov og har jobbet med dette i flere år fordi det ikke er på dagsorden. Det er en gruppe foreldre og barn som ikke har fått den plassen de trenger og fortjener, sier hun.

Å få et barn som har en diagnose er en stor utfordring og omveltning for mange familier, spesielt familier med innvandererbakgrunn.

– På grunn av deres kulturelle bakgrunn samt lite kunnskap om diagnoser kan det oppleves veldig livsinngripende, sier Skinlo og legger til:

– Vi har opplevd at godt utdannede foreldre har fått barn med Downs syndrom uten å ha hørt om diagnosen før. Da begynte vi å forstå hvor utfordrende og nytt dette var for dem. Jeg tror ikke hjelpeapparatet og helsevesenet er helt klar over dette sier hun.

Skam

Tiltakslederen kjenner igjen beskrivelser av foreldre som skammer seg eller gjemmer vekk barn som er annerledes.

– Det finnes foreldre som får høre at noen må ha gjort noe galt, at de har syndet, eller at man er dårlige foreldre. Andre vil ikke gå i kirken eller moskeen fordi folk snakker om dem. Derfor velger noen familier å isolere seg.

Hun forklarer at mange foreldre har behov for å bli lyttet til.

– Jeg tror ikke vi kan møte foreldre med at «slike holdninger går ikke an». Det er sånne holdninger de vokste opp med i hjemlandet og disse foreldrene trenger forståelse, kunnskap og hjelp på veien, så de innser at dette kan bli bra - barnet kan få et godt liv.

NORGE: – Vi gjemte vekk barn som var annerledes her i Norge også, sier tiltaksleder Gunn Skinlo. Foto: Bjørn Olav Hammerstad

– Vi gjemte vekk barn

Skinlo forteller også foreldre om utviklingen i Norge.

– Vi gjemte vekk barn som var annerledes her i Norge også. Man kan godt si det var lenge siden, men slik var det. Vi forteller dem om dette slik at de kan se utviklingen som har vært her og hvor langt vi har kommet, sier hun.

De siste årene har flere foreldre med innvandrerbakgrunn tatt initiativ og startet grupper for å hjelpe andre foreldre i samme situasjon.

– Det er veldig gledelig at de kommer til oss og selv ønsker å starte noe som gjør det lettere for andre foreldre. Det er utrolig viktig med rollemodeller og jeg tror det vil hjelpe flere.

Flere kulturer

Generalsekretær i Menneskeverd, Morten Dahle Stærk, tror praksisen der man vokser opp skaper kulturelle mønster det er vanskelig å komme seg ut av.

– Hvis man er fra et land og et nabolag hvor mennesker med funksjonsnedsettelser gjemmes bort, er det større sjanse for at man gjør det, selv om man har flyttet til et land der funksjonsnedsettelser er akseptert, sier han.

Stærk sier han har hørt lignende historier om at barn som er annerledes blir gjemt bort.

– Det skjer. Det er også noe jeg kjenner igjen fra norske forhold.

Holdninger og praksis der man er fra, skaper kultmurelle mønster som det er vanskelig å komme seg ut av, tror Stærk.

Best rettigheter

Han tror Norge er blant landene i verden med best rettigheter for funksjonshemmede.

– Mange funksjonshemmede ønsker seg et bedre helsetilbud og må kjempe for sine rettigheter, det er alvorlig. Men hvis man zoomer ut og ser på det store bildet er vårt helsevesen bygget på ideen om at alle mennesker har lik verdi, uavhengig av helse og funksjonsnedsettelser, sier han.

funksjonhemmede,funksjonshemming,gunn skinlo,faridah nabaggala,morten dahle stærk,menneskeverd,downs,downs syndrom