Angret kjønnsskifte, fikk medhold i retten

Som tenåring ville Keira Bell bli gutt. Nå har en britisk domstol avgjort at helsevesenet ikke burde gitt behandlingen hun ba om.

I dag er Bell 23 år gammel - med dyp stemme og skjeggvekst, men uten bryster. Får hun egne barn en gang, vil hun ikke kunne amme dem.

Som 16-åring ble hun henvist til Tavistock-senteret i London. Dette er det eneste stedet der det britiske helsevesenet gir såkalt kjønnsbekreftende behandling for unge.

Etter tre konsultasjoner på en time hver fikk hun forskrevet pubertetsblokkere, har hun fortaltifølge BBC.

Slike medikamenter forsinker for eksempel menstruasjon og vekst av ansiktshår.

Knust hjerte

Brystene fikk hun fjernet da hun var 20 år, men i fjor begynte hun på en prosess for å bli mer feminin igjen. Hun hadde trodd endring av kjønn skulle gjøre henne lykkelig.

– Det knuste hjerte mitt å innse at jeg hadde valgt feil vei, sier hun.

Bell gikk til sak mot helseforetaket som driver Tavistock-senteret. Det samme gjorde moren til en jente på 15 år med autisme som står på venteliste for å få behandling der.

I forrige uke avgjorde tre dommere at det er «høyst usannsynlig at et barn på 13 år eller yngre vil være kompetent til å gi samtykke til bruk av pubertetsblokkere».

Glad for dom

Dommerne mener også det er tvilsomt om et barn på 14 eller 15 år «kan forstå og vurdere de langsiktige risikoene og konsekvensene av å bruke pubertetsblokkere».

Helseforetaket er skuffet over dommen, men stoppet umiddelbart henvisninger av personer under 16 år.

Det britiske helsevesenet, National Health Service, er glad for «klarheten» i avgjørelsen.

Keira Bell sto utenfor domstolen i London og leste opp en uttalelse der hun uttrykte lettelse over dommen. Hun mener den er viktig for sårbare barn og unge.

– Jeg skulle ønske den ble gjort for meg før jeg begynte på det ødeleggende eksperimentet med pubertetsblokkere. Da ville livet mitt vært veldig annerledes i dag, sa hun.

– Enorme konsekvenser

Den svenske barne- og ungdomspsykiateren Sven Román har engasjert seg mye i debatten om kjønnsdysfori i Sverige. Fenomenet har økt sterkt over hele Vesten de siste sju-åtte årene, særlig blant unge jenter.

– Dommen i Storbritannia er helt unik. Vi er naturligvis ikke styrt av engelske lover, men jeg tror den kommer til å få enorme konsekvenser. Det er et signal til alle land der man behandler barn for kjønnsdysfori, sier Román.

Kjønnsdysfori er sterkt opplevd ubehag knyttet til sitt anatomiske kjønn.

Román har innvendt at det ikke finnes belegg for at behandling med hormonblokkere gir positiv effekt.

– Derimot vet man at slik behandling gir økt risiko for en rekke alvorlige sykdommer og kognitiv svekkelse, sier han.

Transtog

Sverige er et av landene som har vært mest liberale med å tillate såkalt kjønnskorrigerende behandling. I fjor satte SVT fenomenet under lupen i dokumentarprogrammene «Tranståget» 1 og 2.

Mot slutten av 2019 minket antallet svenske unge som søkte seg til kjønnsidentitetsbehandling, ifølge en kartlegging fra SVTs «Uppdrag granskning». I Stockholm minket antallet med 65 prosent fra året før.

Generalsekretær Olof Edsinger i Svenska Evangeliska Alliansen har engasjert seg mye i debatten om kjønn, identitet og seksualitet. Også han tror dommen kan få konsekvenser i Sverige.

– Utredningen om disse spørsmålene er jo blitt en langtekkelig prosess som ennå ikke er avgjort. Jo flere slike signaler som kommer fra andre land, jo vanskeligere blir det å gå videre med den opprinnelige lovenringen, sier Edsinger.

– Ikke overbehandling

I februar belyste Dagen tematikken med en serie artikler. Bakgrunnen var høringsfristen for «Nasjonal retningslinje om helsetilbud for personer med kjønnsinkongruens». Et av poengene med den nasjonale retningslinjen er å gjøre mer av tilbudet til slike pasienter lettere tilgjengelig i hele landet. For eksempel kan det dreie seg om hormonbehandling for å gjøre kroppen mer maskulin eller feminin.

Overlegene ved Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme (NBTS), Anne Wæhre og Kim A. Tønset, uttrykte ien kronikk i Aftenposten i mars 2018 bekymring for at «behandlingsivrige sexologer spanderer hårvekst og mørk stemme til nasjonens døtre». De ropte varsko til helseminister Bent Høie (H) om utviklingen.

Overfor Dagen understreket Høie i februar at det må gjøres grundige medisinske vurderinger.

– Men vi må aldri glemme at selv om det vil være en risiko, slik det vil være slik med all medisinsk behandling, er ikke overbehandling problemet på dette området. Hovedproblemet er at det er for mange som ikke får hjelp,sa helseministeren.

Fortvilte mødre

To mødre med døtre som ønsker å bli gutter,fortalte anonymt i Dagen om sin fortvilelse.

– Det offentlige helsevesen står klar med kniven for å «korrigere» min datters kropp. Jeg har vanskelig for å forstå at det ikke er flere motstemmer til det som skjer, sa «Inger».

– Trist

En annen som var intervjuet, var Ingun Wik. Hun er avdelingsleder for Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo. Wik synes den engelske avgjørelsen er «trist».

– Leger har gitt pubertetsutsettende behandling i 25 år uten å ha fått holdepunkter for at dette gir uheldige langtidseffekter for barn og ungdom. Effektene av pubertetsblokk regnes for å være helt reversible. Tidlig intervensjon bidrar til å forhindre uønskede kjønnskarakteristika som bidrar til å forbedre barn og ungdoms mentale helse og generelle trivsel, skriver hun i en epost til Dagen.

Dialog med foresatte

Wik understreker at det ikke betyr at alle som opplever kjønnsinkongruens vil ha behov for denne behandlingen, «men at det i hvert enkelt tilfelle må lyttes til barnet, samtidig som vi åpent i samarbeid med foresatte må vurdere fordeler og ulemper opp mot hverandre».

– På dette feltet kan vi også påføre stor skade ved åikke gjøre noe, sier hun.

– Svært ekstrem

Fagansvarlig Aleksander Sørlie i Pasientorganisasjonen for kjønnsinkogruens (PKI) ser ingen grunn til at den engelske dommen skal ha konsekvenser i Norge.

– Den er svært ekstrem hva gjelder sitt konservative syn på ungdommers samtykkekompetanse og skiller seg drastisk fra alle andre land det er naturlig å sammenligne med. Vi i PKI har dyp solidaritet med britisk transungdom og deler også bekymringene til de som frykter at denne dommen på sikt vil føre til betydelige innskrenkninger i tilgang til abort og hormonell prevensjon, sier Sørlie i en epost.

Håper på forståelse

Leder for Evangelical Alliance i Storbritannia, Peter Lynas, er utdannet jurist og har skrevet boken «Transformed». Han mener kristne bør hilse velkommen dommen.

«De som opplever kjønnsdysfori, vil fortsatt trenge behandling. De vil trenge hjelp og støtte for å navigere en medisinsk tilstand i det som er blitt en ideologisk slagmark» skriver Lynas ien kronikk for Premier Christian Media.

Samtidig understreker han at man må tenke på barnets beste og ikke se bekreftelse som den eneste løsningen.

«Forhåpentligvis vil avgjørelsen berede grunnen for en dypere, mer informert samtale for å forstå transkjønn i vår raskt skiftende kultur», skriver han.