Maktskifte i Montenegro for første gang på 30 år
For første gang på 30 år overtar opposisjonen Montenegro regjeringsmakten. Blant støttespillerne er den serbisk-ortodokse kirken.
Tre måneder etter valget har den nye nasjonalforsamlingen gitt grønt lys til at Zdravko Krivokapic (62) blir statsminister.
Han har aldri tidligere vært politiker, men har bakgrunn som universitetsprofessor i maskinteknikk. Mesteparten av regjeringen hans består av unge, høyt utdannede eksperter, ikke politikere, et kompromiss som er ment å bygge bru mellom fløyene i det nye parlamentariske flertallet, som er preget av store ideologiske forskjeller.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Det er den første maktovertakelsen i Montenegro på 30 år.
Montenegro var fra 1992 til 2006 i føderasjon med Serbia. I 2006 ble det avholdt en folkeavstemning der et flertall sa ja til å oppheve unionen. Dermed ble Montenegro et uavhengig land. I hele denne perioden var det sosialdemokratene som satt med regjeringsmakten.
Vil inn i EU
En viktig grunn til at den brokete opposisjonskoalisjonen vant valget, er at den sikret seg støtte fra den serbisk-ortodokse kirken.
Dermed greide den med knapp margin å slå det sosialdemokratiske partiet til president Milo Djukanovic. Partiet ble landets største, men greide ikke å sikre seg parlamentarisk flertall.
Montenegro har siden 2017 vært medlem av Nato, og Krivokapic har lovet både kamp mot korrupsjon og organisert kriminalitet, en bedre håndtering av koronapandemien, ny økonomisk vekst og framgang i landets medlemskapsforhandlinger med EU.
Ifølge Verdensbankens anslag kommer landets BNP til å krympe med 12 prosent i år, mye på grunn av koronapandemien. Sett i forhold til befolkningen er landet ett av de hardest rammede i Europa.
Serbisk identitet
Valget i august førte også til en debatt om nasjonal identitet i et land der nesten hver tredje innbygger regner seg selv som serbere, og den serbisk-ortodokse kirken er landets største religiøse samfunn.
Maktovertakelsen blir både møtt med glede og bekymring blant mer liberale krefter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Mens enkelte mener det vil føre til mer demokrati, misliker andre at den nasjonalistiske proserbiske fløyen nå har fått plass i regjeringen.
