Armenias statsminister utelukker diplomatisk løsning på konflikten om Nagorno-Karabakh
Armenias statsminister sier det ikke finnes noen diplomatisk løsning på striden i Nagorno-Karabakh og ber armenere verve seg frivillig til fronten.
Tidligere i oktober sa statsminister Nikol Pasjinian at landet er villig til å gjenoppta fredsprosessen med Aserbajdsjan. En våpenhvile ble forhandlet fram i 1994, men ingen varig fredsløsning er kommet på plass.
Konflikten «har ikke og vil ikke ha noen diplomatisk løsning på lang tid», sa han i en videomelding onsdag. Han anklaget Aserbajdsjan for å være uvillig til å inngå noe kompromiss.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Statsministeren ba videre armenere om å melde seg frivillig til kamp og erkjente at landet står overfor en «vanskelig situasjon» på slagmarken i Nagorno-Karabakh, der harde kamper raser mellom armenske og aserbajdsjanske styrker.
Armenias president Armen Sarkissian var onsdag i Brussel for å be om støtte fra Nato og EU. Her møtte han blant andre Natos generalsekretær Jens Stoltenberg og EU-president Charles Michel.
Russerne nøler
Besøket er oppsiktsvekkende ettersom Armenia er medlem av forsvarsalliansen CSTO sammen med Russland og fire andre tidligere sovjetrepublikker.
Russland har nølt med å ta side i konflikten mellom de to landene som begge anses som viktige strategiske partnere for landet. Russerne risikerer dessuten å havne i en militær konflikt med Tyrkia, som er Aserbajdsjans viktigste støttespiller.
Frankrike har samtidig inntatt en langt klarere holdning til konflikten. Regjeringen i Paris har både anklaget Aserbajdsjan for å ha startet det som er de hardeste kampene på mange år, og beskylder Tyrkia for å bidra til en farlig opptrapping.
Verdenssamfunnet anerkjenner Nagorno-Karabakh som en del av Aserbajdsjan, men enklaven og omkringliggende områder har vært kontrollert av armenske separatister siden Sovjetunionens oppløsning.
Hundrevis drept
Siden de siste kampene brøt ut 27. september er hundrevis drept, og titusener har måttet flykte fra sine hjem. Boligområder i flere byer er lagt i grus, og sivile må nå tilbringe store deler av sin tid i tilfluktsrom.
En humanitær våpenhvile mellom armenske og aserbajdsjanske styrker trådte i kraft i helgen, men ble brutt etter få timer. Også en tidligere våpenhvile røk etter kort tid.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Russland meglet fram begge avtalene, og onsdag hadde utenriksminister Sergej Lavrov separate samtaler med både Armenias og Aserbajdsjans utenriksminister. Det russiske utenriksdepartementet sier at samtalene dreide seg om «hastesaker knyttet til de tidligere inngåtte våpenhvileavtalene».
Fredag er det ventet at begge ministrene skal møte USAs utenriksminister Mike Pompeo i Washington.
Vil ikke gi seg
Helt fra kampene brøt ut i september, har Aserbajdsjans president Ilham Alijev sagt at armenske styrker må trekke seg ut av Nagorno-Karabakh for at kampene skal opphøre.
Han insisterer på at landet har rett til å ta tilbake territoriet med makt etter nesten tre tiår med resultatløse forhandlinger. Alijevs krav har fått full støtte fra Tyrkia, som har nære bånd til Aserbajdsjan, og som også skal ha sendt militære rådgivere til landet.
Ifølge armenske tjenestemenn i Nagorno-Karabakh har 834 medlemmer av de armenske styrkene og minst 30 sivile blitt drept siden kampene startet 27. september.
Aserbajdsjan har ikke oppgitt militære tap, men sier at 63 sivile er drept og at 292 er såret.
