VOKSE I TROEN: – Gang på gang
...
VOKSE I TROEN: – Gang på gang må jeg be denne bønnen: «Gud hjelp meg å følge i dine fotspor. Jeg vil være i samsvar med deg og din vilje for livet mitt», sier migrasjonsrådgiver i Norges Kristne Råd, Lemma Desta. Foto: Herman Frantzen
– Jeg prøver 
å be kontinuerlig
Del
Teolog og rådgiver, Lemma Desta, opplever bønnen som en integrert del av livet sitt

– Hva svarer du når folk spør deg: Hvorfor er du kristen?

– Da hadde jeg stilt et spørsmål tilbake: «Hvorfor er du ikke kristen?». Guds hensikt er at alle mennesker skal bli Guds barn. Det var Guds plan at jeg ble kristen, og jeg tror at det er hans plan at alle andre mennesker også skal bli det.

– Hvordan vil du beskrive Gud?

– Guds makt, visdom, miskunn og tålmodighet med mennesker er aspekter ved Gud som fascinerer meg og gir meg en følelse av trygghet. Jeg synes det er helt utrolig at han gir oss friheten til å fantasere. I tillegg undrer jeg meg over at en allmektig Gud tillater oss å si i mot ham. Gud er det aller viktigste for meg i livet og hverdagen. Og han er det viktigste for verden.

– Nevn en person som har vært viktig for troen din.

– Det er mange, men jeg vil spesielt trekke frem min storesøster. Hun var en aktiv kristen og veldig tydelig på sin tro. Familien merket forandringen troen hadde på livet hennes. Vi andre i familien var litt passive da jeg bodde i Etiopia frem til jeg var 15 år, og vi ble alle imponert over hennes engasjement. Til den dag i dag har hun vært en viktig del av livet mitt. Hun og mange flere ber for meg og familien min.

– Har det vært noen hendelser som særlig har formet deg som kristen?

– Jeg har ikke noen dramatisk hendelse som har påvirket min troshistorie noe veldig, men da jeg gikk siste året på videregående hadde jeg et håp om å ta en høyere utdanning. Det året møtte jeg mange vanskeligheter: min mor døde, og det ble ikke noe av studiene. Den samme sommeren fikk jeg en invitasjon om å ta kurs og eksamen for å studere teologi. Det takket jeg ja til. Mens vi forberedte oss til eksamen, opplevde jeg at Gud kalte meg til tjeneste. Den opplevelsen forandret livet mitt. Dette ble bekreftet gjennom bibelvers som Efeserbrevet kapittel 2 vers 10: «For vi er hans verk, skapt i Kristus Jesus til gode gjerninger, som Gud på forhånd har lagt ferdige for at vi skulle vandre i dem.»

– Hva er det som kan få deg til å tvile?

– Tvil er ikke en så stor del av mitt trosliv. Det finnes andre begreper som passer med bedre, som for eksempel frykt eller tristhet, men jeg tviler ikke mye. Jeg har sett Guds nåde og opplevd Guds godhet. Gud er for meg en naturlig forklaring på livet.

– Hva betyr det kristne fellesskapet for deg?

– Det er viktig for meg. Det er der vi hører til og skal høre til. Erfaringen min fra menigheten i Oslo er at vi er familie. Her opplever jeg ekte vennskap, vi bryr oss om hverandre, og vi har ærlige diskusjoner. Jeg misliker hvis fellesskapet er så formelt at vi aldri utfordrer hverandre.

– Hva må til for at du skal kjenne deg hjemme i et kristent fellesskap?

– Det må kjennetegnes av ærlighet, sannhet, ektefølt kjærlighet og brorskap. Det skal ikke være politisk korrekt, men vi må våge å utfordre hverandre slik at vi vokser. Der må vi få kjenne Kristi kjærlighet, Guds mysterier og oppleve Guds nærvær.

– Har du et bibelvers du stadig kommer tilbake til?

– Efeserbrevet kapittel 2 vers 10, bibelverset jeg nevnte tidligere. Når jeg møter motstand minner dette verset meg på at det ikke er meg som frelser meg selv, men at Gud gjør det og han bærer meg. Jeg er skapt i Kristus til gode gjerninger som Gud har lagt klare på forhånd. Dette verset er for meg et ankerpunkt i livet.

– Hvilke spørsmål knyttet til troen din stiller du deg oftest?

– Jeg spør ofte hva Gud vil med meg videre og hvor Gud vil at jeg skal gå. Gang på gang må jeg be denne bønnen: «Gud hjelp meg å følge i dine fotspor. Jeg vil være i samsvar med deg og din vilje for livet mitt». Her har også bibelverset i Efeserbrevet vært viktig for meg.

– Hva ville du sagt til en venn som ikke tror at Gud finnes?

– Jeg ville vært nysgjerrig på hva som gjør at de ikke tror på Guds eksistens. Hvordan har de kommet til den konklusjonen? Er det deres oppvekst, skolegang, familie? Videre ville jeg invitert vedkommende å vandre sammen med meg i hverdagen. Jeg ville prøvd å være en god venn som vandrer sammen med ham, viser ham kjærlighet og søker Guds hjelp for å lede ham til tro.

– Kan du dele en erfaring som styrket troen din?

– Tro styrkes av fristelser og prøvelser. Når vi står overfor et valg i livet må vi spør oss selv: «Hvordan velger du og hva gjør du?» Fienden vil ødelegge troen, men Guds ånd vil at troen vår skal vokse. Livet er en plattform for troens vekst og alt som skjer kan føre til at den enten vokser eller avtar.

– Hva gjør du for å vokse i troen?

– Slik man vanner en blomst for at den skal vokse, slik må vi vanne troen. Næring til troen er Guds ord, Åndens tilstedeværelse, andre menneskers erfaringer og vitnesbyrd, og det Gud gjør i verden rundt oss. Vi må også være villige til å lære mer og ta vare på kroppen, familien og andre relasjoner.

– Når ber du?

– Alltid. Å be er en integrert del av livet. Jeg ber både fastsatte tider alene og sammen med andre, eller jeg kan be spontant. Jeg prøver å leve i bønnen og be kontinuerlig.

– Hva ber du om?

– Jeg ber om mange ting: meg selv, familien, arbeidet mitt, hjemlandet Etiopia, for kirkene, og ikke minst for samfunnet generelt. Jeg ber også for at mennesker skal bli møtt med evangeliet og at vi skal ha det fredelig i landet. Det er også viktig å be for ledere i landet og i verden.