Soldater utenfor boligen til Malis president Ibrahim Boubacar Keita tirsdag. Noe senere ble presidenten tatt til fange av soldater. Foto: AP, NTB scanpix

Kuppmakerne i Mali lover å holde nyvalg

Lederne for militærkuppet i Mali sier de vil etablere et overgangsstyre og holde valg «innen rimelig tid».

De militære lederne som står bak kuppet, kaller seg Den nasjonale komiteen for folkets frelse.

Komiteen besluttet, stilt overfor nasjonen og historien, å ta ansvar, hevdet Ismael Wague, nestkommanderende for Malis luftforsvar, i en tale på statlig TV onsdag morgen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

President Ibrahim Boubacar Keita (75) kunngjorde sin avgang i en TV-sendt tale ved midnatt – noen timer etter at han var tatt til fange av soldater.

– Jeg ønsker ikke at blod skal spilles for å holde meg ved makten, sa han.

Internasjonale protester

Keita framsto rolig, men sterkt berørt, i talen. Han hadde på seg munnbind som beskyttelse mot koronasmitte.

– Hvis det behaget visse elementer i vårt militære å beslutte at dette skulle ende med deres intervensjon – har jeg egentlig noe valg? spurte 75-åringen resignert.

Under ham på TV-skjermen sto det «avtroppende president».

Både FN, Den afrikanske union (AU), den vestafrikanske samarbeidsorganisasjonen Ecowas, USA og den tidligere kolonimakten Frankrike har fordømt kuppet eller krevd at det må stanses.

FNs sikkerhetsråd er kalt sammen til et krisemøte om situasjonen i Mali onsdag.

Men i Malis hovedstad Bamako jubler demonstranter som i hele sommer har protestert mot Keita og krevd at han må trekke seg.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Kjemper mot jihadister

Bakgrunnen for protestene har vært økonomiske problemer, misnøye med korrupsjon og frustrasjon over den langvarige kampen mot ytterliggående islamistiske opprørere i Mali.

Et omstridt parlamentsvalg i april har også bidratt til den spente situasjonen.

Islamistgruppenes opprør begynte nord i Mali for åtte år siden. Siden den gang er flere tusen mennesker drept, og regjeringsstyrkene har i perioder hatt store problemer i kampene mot grupper tilknyttet al-Qaida og IS.

Jihadist-opprøret startet i kjølvannet av et militærkupp i 2012 som hadde flere likhetstrekk med det som har funnet sted nå.

Også den gang kom kuppmakerne fra militærleiren i byen Kati, som ligger et lite stykke utenfor hovedstaden. Ibrahim Boubacar Keita ble valgt til president året etter.

– Forsøker å få oversikt

Frankrike har flere tusen soldater utplassert i Mali og andre land i Sahel-regionen for å bekjempe islamist-opprørere.

I Mali er det også en fredsbevarende FN-styrke som omfatter 15.600 mennesker. Om lag 15 nordmenn er tilknyttet FN-operasjonen.

Forsvarets operative hovedkvarter opplyste tirsdag at nordmennene i Mali forsøkte å få oversikt over hva som var i ferd med å skje.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– De som er der, er i stand til å ta vare på sin egen sikkerhet. Situasjonen i landet for øvrig er uavklart, sa pressetalsperson Jørn Hammarbeck tilForsvarets forum.

I likhet med andre vestlige land er den norske regjeringen sterkt kritisk til den militære maktovertakelsen i Mali.

Utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) viser til at FNs generalsekretær António Guterres har fordømt kuppforsøket. Søreide slutter seg til fordømmelsen og oppfordrer partene til å finne en fredelig løsning basert på demokratiske prinsipper og dialog.

(©NTB)