75 år siden atombomben som ga tusener et liv med traumer, skam og frykt

Overlevende etter atombomben over Hiroshima vil spre historien om grusomhetene de opplevde for 75 år siden, i håpet om at ingen andre skal lide samme skjebne.

Hele himmelen ble guloransje, og den koreanske 16-åringen Lee Jong-keun, som var på vei til jobben på jernbanen i Hiroshima i Japan, ble slått over ende av trykket da atombomben «Little Boy» detonerte 6. august 1945.

Rundt 140.000 mennesker ble drept. Tre dager senere, 9. august, mistet ytterligere 70.000 livet, da amerikanerne slapp nok en atombombe, denne gang over Nagasaki.

Men Lee var ikke blant de døde. Over hele ryggen fikk han brannsår som brukte fire måneder på å gro, men i 75 år har han vært en såkalt «hibakusha», en overlevende etter atombombene.

Dette var noe Lee, i dag 92 år gammel, holdt godt skjult i nesten 70 år, selv fra sin kone.

Frykter atombomber kan brukes på nytt

– At jeg var både koreaner og hibakusha betydde dobbelt opp med diskriminering, sier Lee, som ble mobbet og utstøtt både av medelever og kolleger. Med lite kunnskap om følgene av stråleskader fryktet de at han hadde «A-bomb disease» og nektet å gå nær ham. Lenge levde Lee under det japanske navnet Masaichi Egawa.

Hvem han egentlig er, fortalte han først for åtte år siden på et cruise, der overlevende etter atombombene delte sine historier. Men dette er en raskt krympende gruppe på kun 768 personer med gjennomsnittsalder på over 83 år.

Visshet om at tiden de har igjen, er i ferd med å løpe ut, betyr at stadig flere føler et presserende behov for å fortelle verden om det de opplevde.

75-år gamle Koko Kondo var en åtte år gammel baby i morens armer da huset i Hiroshima kollapset av trykket fra bomben som detonerte rundt en kilometer borte.

Gjennom hele livet slet hun med å forholde seg til hva som hadde hendt, og smerten forårsaket av å bli avvist av forloveden. Hun var nesten 40 da hun bestemte seg for å videreføre fredsarbeidet til faren, presten Kyioshi Tanimoto, som i sin siste preken fortalte om hvordan han hadde viet livet til Hiroshimas helbredelse.

– Jeg vil at alle barn skal kunne ha mulighet til å leve et fullt liv. Da må atomvåpen forbys nå, understreker Kondo, som, i likhet med mange andre overlevende, kjenner voksende frustrasjon over at mange land fortsatt synes å stå parat til å ta i bruk masseødeleggelsesvåpenet.

Selv ikke Japan har signert FNs atomvåpenforbud fra 2017.

Mener bombene var unødvendige

Atombombene som ble sluppet over Japan var berettiget, hevdet USA, fordi de fikk en rask slutt på en krig som ellers ville krevd enda flere liv. Japan oppga forsøket sitt på å erobre Asia, og landet overga seg 9. august 1945.

Denne fortellingen er det mange som bestrider. Gar Alperovitz, forfatter av boka «Atomic Diplomacy: Hiroshima and Potsdam and The Decision to Use the Atomic Bomb», hevder at USA før angrepet visste at Japan var på nippet til å overgi seg, og at atombombene dermed var unødvendige.

Overlevende har også levd et helt liv med de ødeleggende senskadene atombombene medførte.

– For meg er ikke krigen over, sier 82 år gamle Michiko Kodama, som overlevde bomben, men siden har mistet de fleste av sine slektningene som følge av kreft.

– Vi har ikke mye tid igjen. Jeg vil fortelle den yngre generasjonen vår historie mens jeg ennå kan. Hvis noen vil høre, drar jeg hvor som helst for å snakke, understreker hun.

Fikk ikke hjelp fra Japan

I tillegg til utfrysing og avvisning har mange overlevende slitt med å få anerkjennelse fra myndighetene for hva de opplevde.

Helt fram til 1957 fikk ikke overlevende økonomisk støtte til behandling. Mange oppfylte heller ikke de strenge kravene for å få hjelp. Overlevende utenfor Japan måtte vente til 1980-tallet før de fikk kompensasjon.

Årets markering oppleves for mange som spesielt vanskelig. Flere av arrangementene er avlyst av koronagrunner.

For første gang på over et tiår vil ikke Keiko Ogura stå for en engelsk oversettelse av en omvisning i Hiroshima Peace Park. Hun var åtte måneder gammel da bomben eksploderte to kilometer hjemmefra. Hun våknet av brorens skrik. Rundt henne sto huset i brann.

I likhet med Lee Jong-keun skjulte Ogura også sin status som «hibakusha». Venner og familie sa at ingen ville gifte seg med henne hvis de visste hva hun var. Da mannen som var fredsaktivist, døde, sto hun likevel fram. Familiemedlemmer foretrekker fortsatt at hun unngår å nevne dem.

Antallet overlevende svinner raskt hen. Over 300.000 «hibakusha» har dødd siden 1945, det siste året nesten 10.000, ifølge tall fra Japans helsedepartement.

– Så lenge jeg lever, vil jeg fortsette arbeidet vårt, sier Ogura.