MILJØDUGNAD: – For oss er det helt sentralt å kunne bidra til reduksjon i forbruket og øke gjenbruket, sier daglig leder Hege Stenmarck i Kirkens Bymisjon Miljø. De orange innsamlingsboksene er hovedsaklig plassert ut på Sør- og Østlandet.

Flere vil ha de brukte klærne dine

Fretex var lenge ganske alene om å samle inn brukte klær via innsamlings­bokser, men i de siste årene er andre ideelle aktører kommet til på markedet.

Kristne organisasjoner har lenge vært ledende når det gjelder gjenbruk i Norge. De står bak mange av landets gjenbruksbutikker, men er også betydelige aktører når gjelder innsamling av klær.

Fretex alene har 3.000 innsamlingsbokser plassert på kryss og tvers i Norge, og det er kanskje de røde og hvite innsamlingsboksene mange tenker på når klær skal doneres til en ideell organisasjon. Men i de siste årene er nye aktører kommet til.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

NLM Gjenbruk (Norsk Luthersk Misjonssamband) og Kirkens Bymisjon Miljø AS er to av dem. Begge har nå henholdsvis 350 og 650 innsamlingscontainere satt ut på små og store steder i Norge. Kirkens Bymisjon hovedsaklig på Sør- og Østlandet, mens NLM Gjenbruk har plassert ut sine grønne bokser fra Verdal i nord til Lindenes i sør.

– Mer enn nok klær

Når nye organisasjoner har dukket opp i markedet for å samle inn klær, er det kanskje noen som spør seg om det er nok brukte tekstiler til alle disse aktørene? Og er det da slik at det oppfattes som en skjerpet konkurransesituasjon blant organisasjonene?

Ifølge daglig leder Bent Undesseter i NLM Miljø blir det samlet inn 35.000 tonn brukte klær i Norge hvert år, og like mye blir kastet. Potensialet for innsamling og gjenbruk er med andre enormt på dette feltet, og Undesseter er positiv til at flere er kommet til for å gjøre en innsats på gjenbruksområdet. Dette til tross for at boksene fra de ulike organisasjonene noen steder kanskje står side om side

– Bransjen er ikke i nærheten av å samle inn den mengden klær som kunne gått til gjenbruk, og derfor er det fint at flere kan komme til for å øke gjenbruket og redusere kastingen. At flere samler inn, gir folk trygghet for at det finnes nok kapasitet til å håndtere innsamlingen av det brukte tøyet, sier Udnesseter.

Han har ansvaret for utplassering, innsamling, logistikk og eksport fra NLM Gjenbruks bokser.

– Hva er strategien for NLM Miljø videre på dette området?

– Vi har ambisjoner om å vokse og plassere ut enda flere innsamlingsbokser. I fjor mottok vi 525 tonn med klær, og en andel av dette er butikkretur av høy kvalitet. Før koronasituasjonen oppsto, hadde vi som mål å doble dette i år. Pandemien har gjort det litt krevende å få ut nye bokser akkurat nå, men dette vil nok gå seg til igjen etter hvert. Jeg tror det skal være mulig å nå 1.000 tonn i 2020, svarer han.

Noe av de innsamlede klærne blir solgt i NLM Gjenbruks gjenbruksbutikker, mens de aller meste går til såkalte secondhand-butikker i Øst-Europa. På den måten forlenges klærnes levetid. Undesseter legger til at miljøeffekten av gjenbruk kommer via redusert produksjon, og at nye klær på den andre siden motvirker ressursknappehet globalt.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Bærekraftig

Kirkens Bymisjon Miljø AS satte i gang arbeidet med å plassere ut innsamlingsbokser for fire år siden. Dette for å skaffe inntekter til Kirkens Bymisjon sitt arbeid, men også bidra til et bedre miljø gjennom gjenbruk og gjenvinning. Alle brukte tekstiler går til i secondhand-butikker i Polen, og det genererer tilbake penger til lokale tiltak i Norge. En side er inntektene det gir, men for Kirkens Bymisjon er miljødugnaden i samfunnet minst en like stor drivkraft. I fjor ble det samlet inn 1.100 tonn klær organisasjonens innsamlingsbokser.

– For oss er det helt sentralt å kunne bidra til reduksjon i forbruket og øke gjenbruket, sier daglig leder Hege Stenmarck i Kirkens Bymisjon Miljø til Dagen.

– Vi er nødt til å gjøre noe med forbruket vårt. Siden 2012 har salget av klær økt med 60 prosent i Norge, og det er på ingen måte bærekraftig. Det innebærer at det er mer enn nok klær til både gamle og nye aktører som driver med profesjonell innsamling på området, fortsetter hun.

Stenmarck er ikke tvil om at gjenbruk bare blir enda viktigere i årene fremover. Det handler også om en bedre ressursutnyttelse. I dag går 70-80 prosent av klærne som kastes i Norge til en kostbar og lite miljøvennlig forbrenningsprosess.

Gammel traver

FRETEX: Trine Gjermundbo, kommunikasjonssjef Fretex.

Miljøbedriften, som er eid av Frelsesarmeen, er desidert størst på innsamling av klær og tekstiler i Norge. Selskapet er en gammel traver i markedet.

– Det er et miljøproblem at vi handler så mye nytt. Når noe først er produsert bør det ha så lang levetid som mulig. Vi er opptatt av å legge til rette for mest mulig gjenbruk. Det kan også skje på andre måter, som at plagg går i arv eller skifter eier på byttekvelder, understreker kommunikasjonssjefen.

Hun opplyser at Fretex i 2012 samlet inn 11.000 tonn klær og tekstiler, mens det i 2019 var steget til 20.000 tonn.

Det finnes også andre aktører på det norske markedet som samler inn klær slik de kristne organisasjonene gjør. U-landshjelp fra Folk til Folk (UFF) og Røde Kors har begge innsamlingscontainere ulike steder i Norge.