Ny utsettelse for Moria-barna
Regjeringens behandling av Moria-saken skulle egentlig vært behandlet for to uker siden, men ble utsatt til i dag. Kjell-Ingolf Ropstad sier at KrF jobber hardt for å finne en løsning.
Det har vært mye oppmerksomhet omkring situasjonen for enslige, mindreårige flyktninger i Moria-leiren i Hellas, særlig etter at koronapandemien brøt ut. Foto: AP Photo, NTB scanpix
Det har vært mye oppmerksomhet
...
Det har vært mye oppmerksomhet omkring situasjonen for enslige, mindreårige flyktninger i Moria-leiren i Hellas, særlig etter at koronapandemien brøt ut. Foto: AP Photo, NTB scanpix
Del

Kommunalkomiteen på Stortinget skulle etter planen ha avgitt sin innstilling 7. mai, og saken skulle vært behandlet i Stortinget 12. mai.

Saken ble utsatt i to uker etter ønske fra regjeringen som begrunnet det med at EU-landene jobber med en felles løsning for flyktningene i leirene i Hellas. En rekke europeiske land har sagt ja til å ta 1.600 barn fra Moria. Den norske regjeringen har avventet prosedyrebehandlingen i EU for prinsippene for relokalisering.

Den nye fristen var satt til tirsdag, men nå opplyser Justis- og beredskapsdepartementet til VG at løsningen ikke kommer i dag. Grunnen er at EUs og Hellas initiativ til relokalisering av barna ikke møter regjeringens krav, blant annet om at det skal være en felleseuropeisk varig ordning.

Norge får ikke velge barna selv

– Hvis ikke det kommer en løsning tirsdag, har regjeringen holdt Stortinget for narr. De ba oss utsette behandlingen av saken, nå har de fått 14 dager på seg, da må det komme noe på bordet i morgen, sier stortingsrepresentant Karin Andersen (SV) til VG mandag kveld.

Høyres innvandringspolitiske talsperson Ove Trellevik sier i Politisk kvarter på NRK tirsdag at regjeringen ikke kan godta måten fordelingen av barna skulle gjøres på. Blant annet fordi landene ikke selv kan få bestemme hvilke barn de vil ta imot, men at det er Hellas som skal stå for utvelgelsen.

Han sier landene ikke kan få stille krav om at de skal hente de barna som har størst sannsynlighet for å ha et reelt beskyttelsesbehov eller sette krav om at søknaden ikke tidligere er behandlet i landet. Landene får heller ikke påvirke sårbarhetskriteriene, sier Trellevik.

Norge kan for eksempel ikke stille krav om at de bare ville tatt imot jenter under 14 år, sier Trellevik.

– Vi vet jo hvem som sitter i disse leirene, statistisk sett. Og det er en svær overrepresentativitet av gutter fra Afghanistan på 17 år, og ingen mellom 18 og 25 fra Afghanistan. Vi har tatt imot mange afghanske mindreårige asylsøkere tidligere og tenker at hvis det skal være en byrdefordeling, så kan andre hjelpe her og, utdyper han.

Kan gå til venstresiden

Trellevik understreker at Høyre ønsker en bred europeisk løsning som ivaretar de langsiktige utfordringene i Hellas.

Ingen fra regjeringspartnerne Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre deltok i debatten tirsdag morgen, men KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad sier til VG at partiet jobber hardt med å finne en løsning for barna i Moria-leiren, og at mye av sakens kjerne dreier seg om hvem som skal gjøre utvalget for hvilke flyktninger Norge eventuelt skal ta imot.

Et åpent spørsmål er om de to partiene vil bryte med Høyre i saken og søke et flertall med venstresiden på Stortinget. Det vil bli en avgjørende avstemning i Moria-saken i Stortinget 26. mai.

Vil returnere andre først

Trellevik sier de tre regjeringspartiene er enige om at de ønsker en bred varig løsning, men at uenigheten handler om hvor lang tid prosessen skal ta. Venstre og KrF ønsker å hente barn til Norge nå selv om en felleseuropeisk løsning ikke er på plass.

Trellevik sier en del av utfordringen er at Norge har behandlet mange hundre asylsøknader fra søkere fra Hellas som egentlig skulle bli returnert, men som Hellas ikke tar imot.

– Hvis Hellas hadde tatt hånd om dem, og vi hadde tatt hånd om sårbare barn, så hadde regnestykket sett annerledes ut, sier Trellevik.

regjeringen-moria-barna,innenriks,nyheter,politikk,Flyktninger og asyl,norge,Riksnyheter,europa,hellas