Endestasjon for jødekristne fra hele Europa

For første gang forskes det i stor målestokk på «ikke-ariske kristne» som ble ofre for nazistenes utryddelser.

Fra 1942 til 1944 rullet tog etter tog med jøder inn hovedporten til leiren Auschwitz-Birkenau, som i dette tidsrommet fungerte som en ren utryddelsesleir, vesentlig for jøder.

En stor del av de seks millioner jødene som ble ofre for nazistenes «endelige løsning» ble drept i denne leiren og i andre dødsleire i Polen. Svært mange døde også i gettoer og i massehenrettelser under tyskernes fremmarsj på østfronten.

Det har vært kjent at en del av disse var jesustroende jøder, men man har visst lite om hvor mange det dreide seg om og hvem de var. Nå skal historiene deres frem i lyset.

Turer til Øst-Europa

Initiativtaker til forskningsarbeidet er David Pileggi, prest i anglikanske Christ Church i Jerusalem. Han er historisk interessert og har særlig vært fascinert av jødisk liv i Øst-Europa i forkant av andre verdenskrig. I den forbindelse har han vært reiseleder på en rekke studieturer til Polen og Ukraina. Nesten på hver tur har han møtt noen som har fortalt om at det blant ofrene under Holocaust også var jesustroende jøder.

– Vi har fått høre om skjebnene til enkeltpersoner og grupper. Allerede før andre verdenskrig var det en anglikansk kirke med jødiske medlemmer i Warszawa og det eksisterte en jødekristen forsamling i Białystok. Dette var veldig aktive samfunn, men ingen har kunnet fortelle oss nøyaktig hvor mange jesustroende jøder det var her, hvordan de levde og hvordan de døde. Det vakte interessen min og ga meg et ønske om å få se det større bildet, sier Pileggi til Dagen.

Dette viste seg å være vanskelig, da ingen hittil har utført en omfattende undersøkelse om de messianske jødenes skjebne under andre verdenskrig.

– Enden på visen ble at jeg påtok meg oppgaven selv, sier den anglikanske presten.

Konvertering

Den pågående forskningen er nå et samarbeid mellom Conrad Schick-biblioteket, som er tilknyttet Christ Church i Jerusalem, og Heritage Resources, ledet av historikeren Kelvin Crombie i den australske byen Perth.

Mens Pileggi koordinerer ting fra Jerusalem, reiser Crombie fra land til land i Europa for å søke i arkiver og intervjue personer som har kunnskap på feltet.

– Vi jobber både akademisk og økumenisk. Nazistene brukte benevnelsen «ikke-ariske kristne», og denne kategorien favnet et vidt spekter av grupper og enkeltpersoner, sier Pileggi.

I årene før den andre verdenskrig konverterte en rekke jøder til kristendommen. Noen hadde en genuin tro på at Jesus var Messias, mens andre konverterte for å slippe å stikke seg ut i jødefiendtlige samfunn.

Konvertittene fordelte seg på både protestantiske, katolske og ortodokse kirkesamfunn, og noen opprettet også egne jødekristne menigheter.

– I tillegg var det grupper som hadde en «messiansk identitet.» Det vil si at de la vekt på sine jødiske røtter og levesett, slik tilfellet er med mange moderne messianske miljøer, sier Pileggi.

Nazi-arkiver

Han sier at det varierer svært mye fra land til land hvor enkelt det er å få tak i informasjon.

– Lettest har det vært i Nederland og Belgia. Her førte nazistene utførlige registre over «ikke-ariske kristne». Disse registrene eksisterer fremdeles og vi kan søke på navnene vi finner i databasen til holocaustmuset Yad Vashem i Jerusalem. Slik får vi vite mye om skjebnen til jesustroende jøder i disse landene, sier Pileggi.

I Polen har antijødiske holdninger vært utbredt i befolkningen, men mange polske historikere har sett på det jødiske nærværet i Polen som del av den polske historien. Noen nevner også landets jødekristne. Professoren Peter F. Dembowski har for eksempel skrevet en bok om de kristne i Warszawa-ghettoen.

– Andre steder i Øst-Europa er det imidlertid så godt som ingen informasjon om de jødekristne som bodde der, sier Pileggi, og legger til at forskerne er helt avhengig av å bli tipset om ulike miljøer og skjebner.

Arbeid som ikke tar slutt

– Når vet vi mer om hvor mange jødekristne som ble drept under Holocaust?

– Vi vet at det var mange tusen, men det nøyaktige antallet får vi aldri vite. Vi begynte nok undersøkelsene 30 år for sent – de aller fleste som hadde førstehånds kjennskap til disse miljøene er nå døde. Samtidig er dette et arbeid som vil fortsette lenge etter at vi er gått bort, sier presten.

Av den grunn vil det ikke bli publisert en endelig rapport om undersøkelsene, men artikler og bøker vil fortløpende ble publisert om ulike funn. I Jerusalem vil det også bli opprettet et arkiv og reist et minnesmerke over de jesustroende jødene som mistet livet under Holocaust.

– Midt i alt dette er det viktig for meg å få frem at vi ikke ønsker å «kristne» Holocaust. De jødekristne utgjorde bare en liten del av alle som ble drept og ingen av dem ble drept fordi de trodde på Jesus. De måtte dø fordi de var jøder, sier presten i Christ Church.