Kong Harald ser viktig koronabudskap i feiringen av 8. mai
I en tid med mindre frihet er frigjøringsdagen en påminnelse om fellesskapets verdi, fastslår kong Harald.
Den nå 83 år gamle monarken var en åtte år gammel prins da Nazi-Tyskland kapitulerte og Norge fikk friheten tilbake 8. mai 1945.
Frigjøringen var en av de gladeste dagene i Norges historie, fastholdt kong Harald da han holdt tale ved Nasjonalmonumentet fredag, på dagen 75 år etter.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– I dag skulle vi feire dette stort sammen, over hele landet. I stedet har vi paradoksalt nok fått friheten vår innskrenket. Vi kan ikke markere dagen på akkurat den måten vi hadde ønsket, sa kongen.
– Allikevel har vi uendelig mye å feire og være takknemlige for i dag, fastholdt han.
En annerledes markering
I utgangspunktet var det planlagt en større markering i forbindelse med 75-årsdagen for frigjøringen.
Men koronaviruset tvang myndighetene til å nedskalere. Markeringen foregikk uten gjester og publikum.
De aldrende veteranene fra annen verdenskrig uteble. En viktig grunn til det, er at de er i risikogruppen for covid-19. Det ble heller ikke delt ut medaljer.
Vil gjenkalle jubelbruset
Kong Harald viste i sin tale til at vi i dag har fred, frihet, demokrati, maktfordeling og tillit i Norge.
– Mye av dette manglet hos oss under krigsårene. Og alt dette er fremdeles en fjern drøm for en stor del av verdens befolkning den dag i dag. Derfor har vi god grunn til å gjenkalle jubelbruset fra maidagene 1945, sa kongen.
Han minnet også om hvor viktig det er at vi bygger opp hverandre.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Nok en gang har vi blitt minnet om hvor avhengig vi er av våre små og store fellesskap. Vi skal hente ut det beste i hverandre, så hver og én kan få bidra på sin måte til å styrke landet vårt for fremtiden.
Hyllest til flagget
Statsminister Erna Solberg (H) brukte sin tale på frigjøringsdagen til å løfte fram hvor viktig det norske flagget var som symbol i maidagene i 1945.
– Etter fem lange og vonde krigsår kunne vi igjen ta fram det norske flagget. Flagget som gjennom krigen var gjemt bort på loftet eller under divanen, sa Solberg.
– I hver en bygd og by vaiet det i rødt, hvitt og blått. I dagene som fulgte, gikk trykkeriene for fullt for å trykke nye norske flagg, fortsatte hun.
Debatt om jakkemerker
I en felles kronikk fredag skriver Solberg og Bakke-Jensen at flagget er «selve symbolet på nasjonen vår».
«Krigen ga opphav til mange symboler. En binders i jakkeslaget viste samhold. Et rødt skjerf symboliserte at man tok avstand fra nazismen. Kongens monogram viste at man var kongetro. Okkupanten visste hvor viktige slike symboler er. Derfor ble folk straffet for å bruke dem», skriver de.
Utspillet kommer etter uker med diskusjon i sosiale medier og høyreorienterte miljøer om FN-nålen som flere statsråder går med i jakkeslaget. Denne nålen symboliserer FNs bærekraftmål.
Enkelte stortingsrepresentanter fra Fremskrittspartiet har vært kritiske til FN-nålen og tatt til orde for å gå med det norske flagget i jakkeslaget i stedet.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
