– Hazel (8) er en gave fra Gud

Verden ble knust for britiske Alison Morley da hun fikk en datter med et ekstra kromosom. I dag markeres verdensdagen for Downs Syndrom.

Ultralydundersøkelsen i 12. svangerskapsuke var rutinemessig for Morley. Hun var ikke bekymret før hun merket økt spenningen i rommet, og at operatøren stirret fast på skjermen. Noe var tydeligvis galt. En lege ble tilkalt, og da hun så ansiktsuttrykket hans visste damen at det var dårlige nyheter.

Da de satte seg ned for å snakke om funnene, ble hun og ektemannen Martin sittende målløse. Legens ord ga dem slag etter slag. Et ekstra kromosom indikerte et slags syndrom som het Edwards eller Downs. Deres etterlengtede baby var «unormal». Babyen ville sannsynligvis dø i livmoren. Hvis hun overlevde ville hun få alvorlige hjerteproblemer.

Alison var sønderknust, men hun henvendte seg til Gud i bønn:

– Jeg har allerede gjennomlevd tøffe tider, Herre. Du vet det tok ti år å bli gravid, og at både jeg og barnet nesten døde etter 29 ukers svangerskap. Å bli gravid så raskt igjen føltes som en gave og oppfylte våre dyrebare drømmer om familieliv. Men nå dette? Herre, hva i all verden gjør du?

Abort-info

Alison Morley var nedbrutt av den dystre prognosen, men forteller om en sjokkreaksjon da jordmoren ga henne en brosjyre om abort. Hun sier at det virket som om verden trodde barnet hun bar på ikke hadde noen verdi i det hele tatt.

– Jeg fortalte at abort ikke var et alternativ for oss, men inni meg var jeg veldig, veldig redd. Ville jeg være i stand til å elske dette barnet når selv ordene «Downs syndrom» fikk meg til å ville stikke av?

– Det var en mørk tid, men jeg holdt meg til at Gud hadde bevist sin trofasthet overfor oss i fortiden og at han ville gjøre det igjen, sier tobarnsmoren.

Ingen hjertefeil

Ettersom graviditeten utviklet seg, viste ultralyd-resultatene ingen tegn på hjertefeil.

Morley begynte å håpe på at den første diagnosen var feil. Men da Hazel ble født i september 2011, måtte de se sannheten i øynene: Hennes vakre lille datter hadde Downs syndrom (DS).

Hun beskriver blandede følelse da hun så inn på barnet i kuvøsen. Hun hadde aldri forestilt seg at dette skulle være en del av Guds plan for henne. Hazel var svak og kjempet for livet. Moren hadde slitt så mye med fordommer og med frykten for at hun skulle hate eller avvise en baby med Downs Syndrom.

Men det som faktisk skjedde var ganske uventet: Alison ble forelsket i sin nye lille datter. Fordommer og frykt ble forandret til kjærlighet.

Velkomsten

Foreldrene hadde fortsatt mye å jobbe seg gjennom. Noe av det vanskeligste for moren var hvordan folk reagerte på Hazels fødsel.

Da eldste datter Miriam ble født, hilste alle henne velkommen og gratulerte Alison. Men Hazels ankomst ble sett på som en tragedie.

Hazel var så syk at hun måtte overføres til en intensivavdeling for nyfødte 40 kilometer unna hjemmet i Cheltenham i Gloucestershire. Det tok uker før hun endelig kom hjem, og Alison følte seg stadig mer overveldet da hun sto overfor mangfoldet av oppgaver som var nødvendig for å ta vare på den syke datteren.

– Jeg klarte det bare ikke, og Martin måtte ringe fastlegen vår. Han var fantastisk og sa noe jeg aldri vil glemme. Han fortalte at jeg ville møte noen fantastiske mennesker og at det ville bli en utrolig reise.

– Men lite visste jeg at den mest fantastiske personen jeg møtte ville være Hazel selv, sier Alison.

Begrenset?

Hazel er nå åtte år gammel. Hun snakker ikke og er fremdeles i stor grad avhengig av sonde-mating. Hun begynte ikke å gå før hun var syv.

For mange mennesker virker et slikt liv sterkt begrenset. Alison Morley, som nå har blitt 50 år, blir ofte spurt om hun ikke tok testen. Hun sier at det blir det samme som å si at Hazel var en feil og at ingen ved sine fulle fem noensinne ville valgt å få et barn som henne.

Skal vi synes synd på Hazel? Alison tror ikke det.

– Hun har ingen identitetskrise. Hun vet nøyaktig hvem hun er på en måte jeg bare kan misunne. Hun er mer i kontakt med følelsene til de rundt henne enn noen andre jeg kjenner.

– Samtidig er hun til stede i hvert øyeblikk fullt ut, slik at du plutselig ser verden gjennom Hazels øyne som et sted fullt av magi og undring. Hun har brakt så mye glede i livene våre at vi ikke ville ha det på noen annen måte. Hun er virkelig en Guds gave, sier Alison Morley.

Trykt på nytt med tillatelse fra magasinet Premier Woman Alive, copyright Premier Christian Communications Ltd 2020, alle rettigheter forbeholdt. womanalive.co.uk