Nå må syriske flyktninger kjempe også mot korona

Norske organisasjoner er dypt bekymret for situasjonen i Syria. Det krigsherjede landet er dårlig rustet til å takle korona-krisen.

Etter ni år med krig er neste halvparten av det syriske folket fremdeles på flukt. Over halvparten trenger humanitær hjelp.

– Nå kommer korona-krisen på toppen av alle de andre krisene, sier Dagfinn Høybråten, generalsekretær i Kirkens Nødhjelp (KN).

Utbombede skolebygg

Han har nettopp kommet ut av karantene, etter en reise til Syria og Libanon. Mens norske skolebarn må holde seg hjemme, forsøker han selv å fordøye inntrykkene etter å ha vandret rundt i utbombede skolebygg i Damaskus.

En av disse skolene, som nå er et sørgelig syn med kulehull, knuste vinduer og sprikende armeringsjern, skal KN være med å bygge opp igjen.

– En hel generasjon syriske barn har mistet år av skolegangen sin. De har mistet lærere og skolebygg, sier han, om hvorfor KN prioriterer dette arbeidet.

I Damaskus så han hvordan skolene forsøker å komme i gang med knappe ressurser.

– På grunn av ødelagte skolebygninger og mangel på lærere, går barna noen steder tre skift. På pulter beregnet til to elever, trykker gjerne tre-fire barn seg sammen.

Sanksjoner

Høybråten forteller om store behov for å bygge opp igjen grunnleggende infrastruktur, som vannforsyning og sanitære forhold. Mange trenger også mat og medisiner.

– Syria hadde trengt en Marshal-plan. De internasjonale sanksjonene setter en stopper for det. Den gjenoppbyggingen av Syria som før eller siden må komme, vil måtte ta veldig lang tid med de premissene som gjelder nå. Det er et paradoks, sier Høybråten.

Nye kriser

Også i Partners, en bistandsorganisasjon stiftet av det norsk-britiske ekteparet Oddny og Steve Gumaer, er de dypt bekymret for situasjonen i Syria. Ikke minst i de nordlige delene av landet, der stadig nye konflikter har gjort hjelpearbeidet vanskelig.

Etter at Raqqa ble gjenerobret fra terrorgruppen IS, har Partners arbeidet med å gjenoppbygge skoler og helseklinikker i og rundt byen.

– Da Tyrkia invaderte Nord-Syria i høst, måtte vi imidlertid legge om arbeidet for å ta vare på alle de nye flyktningene. I løpet av ett døgn la nær 100.000 mennesker på flukt. De trengte husly, tepper, madrasser og mat, forteller Steve Gumaer.

Etter nyttår gikk organisasjonen gradvis tilbake til gjenoppbyggingsarbeidet igjen. Så begynte kampene i Idlib-provinsen. Krigens største flyktningkatastrofe til nå var et faktum.

– Enda en gang måtte vi omdirigere ressursene våre, sier Gumaer og forteller at de blant annet har sendt et helseteam med leger, gynekolog, syklepleiere og farmasøyt til området.

Kirkenettverk

For Kirkens Nødhjelp har de syriske kirkene vært avgjørende for at organisasjonen har kunnet drive humanitær innsats i Syria og nabolandene siden 2012. Det meste av hjelpen blir kanalisert gjennom de gresk- og syrisk-ortodokse kirkene.

– Disse kirkene gjør en omfattende humanitær innsats. De hjelper alle som har behov, uansett religiøs og etnisk tilhørighet, sier Dagfinn Høybråten.

Han synes det er fascinerende å tenke på at disse kirkesamfunnene fører røttene sine helt tilbake til menigheten i Antiokia, som Bibelen forteller om i Apostelgjerningene.

– Profeten Agabos varslet om uår og nød. Han organiserte den første nødhjelpen som vi kjenner til, sier Høybåten.

Traumehjelp

Syriske kirker er også en nær alliert av Bibelselskapet.

– De diakonale behovene er fremdeles store, ikke minst på det psykologiske plan, sier Bernt Greger Olsen, bibelmisjonsleder i Det norske bibelselskap.

Bibelselskapet er blant annet involvert i traumehjelp og et stort prosjekt rettet mot farløse barn uten id-papirer.

– Det er ingen ende for hvilke oppgaver kirkene står overfor. Likevel er jeg optimist på kirkenes vegne. Selv om folk er slitne, viser de en underlig kraft til å mobilisere, sier Olsen.

– Nær halvparten av de kristne har forlatt Syria. Kirkene er sterkt svekket. De har mistet mange ledere som må erstattes, sier han.

Bibelselskapet registrer at etterspørselen av bibler og kristne bøker fremdeles stiger.

– Etterspørselen har vært stor under hele krigen og er økende. Noe av forklaringen er at folk fra annen religiøs bakgrunn kommer til tro, sier han.

Mens kirkeledere i Syria håper at kristne som har flyktet ut av landet, etter hvert skal komme tilbake, har han selv mindre tro på at dette vil skje:

– Mange har ingen ting å vende tilbake til i Syria, sier han og viser til at svært mange boliger er ødelagt. Mange steder har internflyktninger overtatt husene til dem som har flyktet utenlands.

Håp og håpløshet

Dagfinn Høybråten så mye nød på reisen til Syria og Libanon, men han møtte også håp. Blant annet i møte med en gruppe godt voksne kvinner i Bekaadalen i Libanon, som jobbet for å bekjempe barneekteskap.

– De viste en sterk vilje til å bekjempe dette uvesenet. Det gjorde inntrykk, sier han.

Han ser at det er vanskelig for flyktningene å bevare håpet, fordi den vanskelige situasjonen har vart så lenge.

– Flyktningene i Syrias naboland har det ikke bra. Mange har mistet alt og har kommet i en tilstand med avhengighet av hjelp, som de ikke ønsker å være i, sier Høybråten.

I Bekaadalen i Libanon har Kirkens Nødhjelp i flere år vært engasjert i prosjekter med solcelleenergi og vannverk. De jobber også med hygiene og sanitærforhold blant flyktningene, samt arbeid for å forebygge overgrep og kjønnsbasert vold.

Korona-krisen

I kvinnegruppene i Bekaadalen er nå korona-epidemien blitt del av pensum når KN underviser om hygiene.

– Der det er mulig, tilpasser vi programmene våre slik at de også omfatter respons mot covid-19. Vi kartlegger hva som er mulig å gjøre i alle landene der vi er til stede, sier han.

Høybråten advarer om enorme konsekvenser av pandemien i flyktningbefolkningen.

– Krisen er alvorlig nok i Norge. KNs jobb er å minne om at ute i verden er det millioner som får denne krisen på toppen av alle krisene de hadde fra før. De skal takle fattigdom, krig og konflikt, dramatiske klimaendringer – og nå altså dette smitteutbruddet, som de har langt svakere forutsetninger for å håndtere enn i Norge.

– Samtidig som vi skal løse krisen her hjemme, må vi bevare vår gode evne til å løfte blikket, så vi ikke blir oss selv nok, sier han.

Mobil klinikk

I Jurin, to mil fra fronten i Idlib, gjorde Partners mobile klinikk seg denne uken klar til å gi helsehjelp.

– Legene våre har i lang tid tatt sine forholdsregler og snakket med pasientene om grunnleggende hygiene for å forebygge spredning av korona-smitte. For å kunne drive systematisk arbeid for å begrense spredningen av viruset, er vi imidlertid avhengige av myndighetenes tillatelse. Dette venter vi foreløbig på, forklarer Gumaer.

Han frykter at viruset allerede har krysset grensene til Syria, selv om det ennå ikke finnes offisielle tall over smittede.

– Vi er redd viruset kan komme til å slå ut et stort antall mennesker. Internflyktningene er allerede sterkt svekket. De bor ofte tett, under dårlige hygieniske forhold. Vi er svært bekymret, sier han.

Bernt Greger Olsen i Bibelselskapet deler bekymringen:

– Korona-epidemen kommer på toppen av en allerede svært vanskelig situasjon, særlig for de internt fordrevne. Ekstra vanskelig er det for dem som nå er på flukt fra krigshandlingene i Idlib, der det ikke finnes ledig kapasitet i helsevesenet.

– Det eneste lyspunktet jeg kan se, er en aktiv kirke som er bevisst sitt diakonale kall, sier Olsen.