Kristne er mer bekymret for klimatrusselen
Aktive kristne er mer bekymret enn befolkningen generelt. Julie (43) er en av dem.
LOFOTEN: Julie Brattli Steinvik (43) er blant de aktive kristne i Norge som er opptatt av klimaendringene, og bekymret for utviklingen. Foto: Jakob Bjørnøy
LOFOTEN: Julie Brattli Steinvi
...
LOFOTEN: Julie Brattli Steinvik (43) er blant de aktive kristne i Norge som er opptatt av klimaendringene, og bekymret for utviklingen. Foto: Jakob Bjørnøy
Del

Bølgene herjer og slår mot moloen i Svolvær i Lofoten der Julie Brattli Steinvik (43) står. Det enorme havet minner henne om hvor små menneskene er. Dette var ikke vinteren hun trodde de skulle få på Austvågøya.

– Jeg vil jo gjerne ha en og en halv meter snø på denne årstiden. Ikke to uker med storm og uvær, sier hun.

FAKTA

#kristennorge

Synd å forurense

Dagen kan i dag avdekke at 53,3 prosent av aktive kristne sier at de er «noe bekymret» eller «svært bekymret» for klimaendringene. To av tre er også helt eller delvis enig i påstanden «det er synd å forurense».

Dette kommer frem i en omfattende kartlegging Dagen har gjennomført i samarbeid med SUJO (Senter for undersøkende journalistikk) ved Universitetet i Bergen og analysebyrået Nordic Navigation.

Det er dobbelt så mange aktive kristne som er veldig bekymret for klimaendringene sammenlignet med nordmenn forøvrig. Det viser Ciceros klimaundersøkelse fra 2019. Mens bare 10,1 prosent av nordmenn generelt er veldig bekymret for klimaendringene, svarer dobbelt så mange aktive kristne, 21,7 prosent, at de er svært bekymret.

Videre svarer 4,5 prosent aktive kristne at de «ikke er bekymret i det hele tatt», for resten av befolkningen er det tilsvarende tallet 17 prosent.

– Det er ikke utenkelig

Teolog og tidligere misjonær Tom Sverre Tomren er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskolen på Vestlandet. Han tror tallene peker på at menighetsaktive er mer oppdatert på klima enn gjennomsnittet av befolkningen.

– Det er ikke utenkelig at kirkeaktive har større fokus på etiske problemstillinger. Menigheter er en arena hvor det blir forkynt om etiske problemstillinger, sier Tomren.

Han presiserer at det er vanskelig å gi en forklaring på tallene.

– Da må man i så fall spekulere i om religion har en ekstra tiltrekning på folk som i utgangspunktet er mer engstelige for fremtiden.

Han viser til klima-relaterte funn gjort blant aktive kristne i undersøkelsen European Social Survey, som har som hensikt å kartlegge holdningene til europeiske folkegrupper.

– Der kommer det frem at det har pågått en polarisering blant aktive kristne siden 2014. En stor andel av dem mener det er svært viktig at kirken engasjerer seg i klimasaken, samtidig som det finnes et sterkt ytterpunkt som mener at kirken ikke skal engasjere seg. Landskapet i mellom viskes i større grad ut.

STORM: – Jeg vil jo gjerne ha en og en halv meter snø på denne årstiden. Ikke to uker med storm og uvær, sier Julie Brattli Steinvik fra Lofoten. Foto: Jakob Bjørnøy

Pave Frans

Miljøfilosof, miljøfilosof Sigurd Hverven ved Norges teknisk- og naturvitenskapelige universitet (NTNU), syns tallene er interessante.

– Det kan tenkes at ledende figurer i kirken har plukket opp miljøengasjementet blant folk på grasroten eller motsatt.

Hverven viser til Den norske kirkes klare nei-standpunkt i saken om hvorvidt man skal bore etter olje i LoVeSe-områdene, og sammenlikner folkekirkens klimaeengasjement med Den katolske kirkes.

– Pave Frans står for en retning innenfor kristendommen som i større grad er opptatt av miljøet, sier Hverven og henviser til pavens rundskriv fra 2015 om å ta vare på skaperverket.

– Det virker som at økende klimaengasjement er en tendens som finnes både i den protestantiske folkekirken, men og internasjonalt i Den katolske kirke.

Beredskap

Det er stor forskjell fra kirkesamfunn til kirkesamfunn i hvor stor grad medlemmene er bekymret for konsekvensene av klimaendringene. I Den norske kirke er bekymringen sterkest, mens medlemmer av pinsebevegelsen er mindre bekymret.

Steinvik fra Lofoten er blant de kristne som uroer seg over klimaet. Hun ser naturkatastrofer på TV og naturkreftene som slår sterkere og sterkere mot øyen der hun bor.

– Da blir man jo sittende å gruble på om dette er noe jeg har vært med på å bidra til ved å leve slik jeg har gjort, sier hun.

SVOLVÆR KIRKE: Menighetspedagog Julie Brattli Steinvik (43) er på vei til Svolvær kirke i Lofoten, hvor hun jobber. Her møter hun mange klimainteresserte ungdommer. Foto: Jakob Bjørnøy

43-åringen er menighetspedagog i Svolvær kirke og andre vara i kommunestyret for Senterpartiet. I tillegg er hun en del av beredskapsteamet i hjemkommunen når kampen mot naturen blir for hard.

– Vi har en redningshund, så familien er i beredskap 365 dager i året hvis det skulle skje noe, sier hun.

Synd å forurense

Lofotværingen Steinvik mener det er bra at aktive kristne er engasjert i klimaspørsmålet. Hun skulle gjerne sett at enda flere var bekymret.

– Det er jo noen som blir så skremt av bekymringen at den tar fra dem friheten. Jeg tror at denne bekymringen skaper en bevissthet og en vilje til å være med å forandre.

Trebarnsmoren mener folk bør la være å forurense hvis de har mulighet til det, men liker ikke synd-begrepet.

– Jeg liker heller å snakke om ansvarlighet. Å ta bevisste, kunnskapsorienterte valg. Hvis man vet at noe er skadelig, så synes jeg man skal velge å unngå det, sier hun.

– Grov ansvarsfraskrivelse

– Mennesker i Nord-Norge føler mange av endringene på kroppen mer enn byboere i Sør-Norge fordi de er mer eksponert til naturkreftene, sier Erik Kolstad.

Han er klimaforsker ved Norwegian Research Centre (NORCE) og Bjerknessenteret for klimaforskning ved Universitet i Bergen. Kolstad er ikke overrasket over resultatet fra undersøkelsen.

– Jeg ser ikke hvorfor kristne skulle bry seg mindre om klimaendringene enn andre. Hvis man tror at Gud skal komme og ordne opp, så mener jeg det er en grov ansvarsfraskrivelse. Det er vi mennesker som slipper ut disse gassene, så vi kan ikke tenke at noen andre skal ordne opp etter oss, sier han.

Ifølge forskeren er det stor grunn til bekymring, men det må være en balansegang.

– Skremmer man vettet av folk, så vil det virke lammende. Men det blir også en bagatellisering å si at det ikke er grunn til å være redd, sier han.

Deltok på klimastreik

Av de 1600 aktive kristne som har svart på Dagens undersøkelse, svarer to tredjedeler at klimaendringene er menneskeskapte.

– Jeg tror vi har naturlige endringer i klima og at mennesket har forverret det, mener Steinvik fra Lofoten.

Hun har engasjert seg i klimasaken i lang tid, og hennes to tenåringsbarn deler engasjementet. Sammen har de blant annet deltatt på Greta Thunbergs klimastreik.

KLIMASTREIK: Mange elever møtte opp foran Stortinget for å delta i skolestreiken for klima i 2019. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix

– Er det dine barn som primært har bevisstgjort deg?

– Nei, jeg tror de har blitt bevisstgjort siden de har vokst opp i det hjemmet de har. De har vært mye ute, lært å høste, lært å ta vare på, lært å forvalte, plukke, fiske og fange. Jeg tror at den naturgleden de har fått har bidratt til å gjøre dem til klimabevisst ungdom, sier hun.

I jobben som menighetspedagog er Steinvik ansvarlig for konfirmasjonsundervisningen.

– Ungdommene i kirken er veldig opptatt av klima. Det øyeblikket man gir dem ordet er dette noe de har mye kunnskap om. Jeg tror denne klimastreiken har bidratt til det. De har blitt tvunget til å bevisstgjøre seg selv om hvorfor man skal streike, sier hun.

– Arvbar jord

Svolvær kirke er varm og innbydende, i kontrast til regnet og vinden som herjer utenfor. Forsamlingen ber sammen for skaperverket.

«Vi ber for ditt skaperverk. Hjelp oss å forvalte det til beste for andre», ber prost Kristine Sandmæl mens hun kneler foran alteret.

Kirkerommet er nesten fullt, men Steinvik sitter fremst til tross for at de fremste radene nesten er folketomme. Gudstjenesten er i dag ekstra godt besøkt siden det er sogneprest Nils Jøran Riedl (54) sin siste gudstjeneste som prest i Svolvær.

Dagens undersøkelse viser at medlemmer av Den norske kirke er blant de aktive kristne som er mest opptatt av klimaendringene, mens Pinsebevegelsen er det trossamfunnet hvor færrest er bekymret.

KIRKE: Det var særlig mange samlet i Svolvær kirke i Lofoten da det var avskjedsgudstjeneste til sogneprest Nils Jøran Riedl (54). Julie Brattli Steinvik (43) snakker med bekjente før gudstjenesten. Foto: Jakob Bjørnøy

– Jeg håper at det er fordi Den norske kirke vil overlevere en planet som er levbar for de som kommer etter oss. At jorden de arver skal de få kunne leve godt i, sier Steinvik.

Grønne kirker

Steinvik trekker også frem kirkens ordning med å verve grønne menigheter som en mulig årsak. Lokale menighetsråd kan registrere seg som grønn menighet ved å forplikte seg til å følge opp minst 25 av 50 miljøtiltak fra kirkens nettsider.

– Det er tiltak som reduserer miljøpåvirkning og klimautslipp, som for eksempel søppelhåndtering, innkjøp og energibruk, sier Per Ivar Våje, som koordinerte prosjektet med grønne kirker.

– Jorden skal forgå

Etter gudstjenesten blir kirkegjengerne Aina Marie Svendsen (32) og Sissel Jorid Hillestad (70) med frem for å diskutere Dagens funn. Alle tror de klimaendringene er delvis menneskapte, og alle er de bekymret.

– Kloden varmes opp. Isen smelter. Det gjør noe med en når man ser isen rase ut i havet og elver som tørkes opp, sier Hillestad alvorlig.

KLIMA: – Det gjør noe med en når man ser isen rase ut i havet og elver som tørkes opp, sier kirkegjenger Sissel Jorid Hillestad (t.v). Hun diskuterer klima med Aina Marie Svendsen, Helge Vikjord og en konfirmant etter gudstjenesten i Svolvær kirke. Foto: Jakob Bjørnøy

– Hvorfor tenker dere Den norske kirke tror mer på, og er mer bekymret for, menneskeskapte klimaendringer?

Inn fra siden kommer Helge Vikjord som overhørte samtalen.

– Er det greit om jeg hopper inn i diskusjonen?

Vikjord tror noe av grunnen til det ulike engasjementet, er at man i den karismatiske bevegelsen er mindre opptatt av det jordiske.

– Man tenker gjerne at jorden skal forgå. Jeg tror det er en fundamental, teologisk forskjell mellom Den norske kirke og pinsebevegelsen som ligger til grunn.

– Men er det positivt å bekymre seg da? Hvorfor?

– Hvis man har en kjenning som er utsatt for alkoholisme, så er man jo bekymret med rette. Det blir det samme med jorden. Ødelegger man den, så har man en berettiget bekymring, sier Vikfjord.

----------

Denne saken er laget i samarbeid med Senter for undersøkende journalistikk (SUJO) ved Universitetet i Bergen.

Kartleggingen av Kristen-Norge er gjort med støtte fra Fritt Ord.

----------

**Følg med på ­emneknaggen #kristennorge på Instagram.

**Har du tips? Kontakt vår journalist Johanna Magdalena Husebye på e-post jmh@dagen.no, eller kryptert på appen Signal til nummer 93894283.

klima,bekymret,den norske kirke,pinsebevegelsen,lofoten,kristennorge,julie brattli steinvik,austvågøya,svolvær,svolvær kirke,nordic navigation,senter for undersøkende journalistikk,sujo,synd,klimaendringer,forurense,kartlegging,ciceros klimaundersøkelse,tom sverre tomren,teolog,høgskolen på vestlandet,european social survey,miljøfilosof,sigurd hverven,ntnu,den katolske kirken,pave frans,senterpartiet,erik kolstad,norwegian research centre,gud,klimastreik,konfirmasjonsundervisning,nils jøran riedl,skaperverk,jorden,naturkatastrofe,grønne kirker,per ivar våje,aina marie svendsen,sissel jorid hillestad