Småbarnsmødre jobber mindre etter at kontantstøtten økte
En fersk Nav-rapport konkluderer med at småbarnsmødre jobber mindre etter at regjeringen økte kontantstøtten i 2017.
Småbarnsmødre jobber nå i snitt 1,4 time mindre i måneden,ifølge Dagsavisen.
Den ferske Nav-rapporten viser at foreldre som er født i østeuropeiske EU-land, har redusert arbeidstiden mest i forhold til foreldre fra andre land etter at kontantstøtten økte.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
– Når satsene for kontantstøtte øker, er det rimelig å anta at preferansene for arbeid blir svekket. En økning i kontantstøtteutbetalingene kan med andre ord gjøre det mer gunstig å redusere antall arbeidstimer, fordi det er mindre å tjene på å være i arbeid, sier rådgiver Magne Sortland i kunnskapsavdelingen i Nav.
Regjeringen oppjusterte kontantstøtten i 2017 fra 6.000 til 7.500 kroner i måneden etter press fra KrF. Partiet har tatt til orde for å utvide kontantstøtten ytterligere. Høyre vil beholde den, Venstre vil erstatte den med en ventestøtte for familier som venter på barnehageplass, og Frp vil gjøre den kommunal.
Blant opposisjonen vil Sp beholde dagens ordning, mens Ap og SV vil gå inn for en venteordning.
Ifølge Sortland fungerer kontantstøtten som en ventestønad fram til barnet får barnehageplass.
– Samtidig ser vi at det er en mindre gruppe som fortsatt velger å ta ut full ytelse i hele stønadsperioden. I denne gruppen er foreldre med minoritetsbakgrunn overrepresentert, sier Nav-rådgiveren.
