Levningene etter diktatoren Francisco Franco ble torsdag flyttet fra dette mausoleet i Valle de los Caídos (De falnes dal) vest for Madrid, til et mer diskret gravsted i den spanske hovedstaden. Foto: Manu Fernandez / AP / NTB scanpix

Francos levninger flyttet og begravd på nytt

Levningene til Spanias tidligere diktator Francisco Franco ble torsdag fjernet fra mausoleet hans og begravd på nytt på en kirkegård ved Madrid.

Medlemmer av Francos familie bar kisten med levningene ut av det grandiose mausoleet i Valle de los Caídos nordvest for Madrid. Deretter ble kisten fraktet med helikopter til kirkegården Mingorrubio i utkanten av Madrid og begravd ved siden av hans enke.

De pårørende fikk ikke lov å dekke kisten med det spanske flagget, og det var ingen militære æresbevisninger under begravelsen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Det er den spanske regjeringen som har besluttet at levningene skulle flyttes, og høyesterett ga grønt lys, til tross for stor motstand fra Francos barnebarn.

Rundt 22 av diktatorens slektninger hadde møtt opp for å være vitne til hendelsen, melder Europa Press, ifølge nyhetsbyrået DPA. Justisminister Dolores Delgado var også til stede.

Operasjonen med å flytte levningene innebar å flytte på enorme marmorplater og hente kisten ut fra under to tonn granitt.

Fascisthymnen

Et par hundre mennesker, flere med flagg og symboler fra Franco-tiden, hadde samlet seg ved kirkegården i Madrid, der de ropte «Viva Franco», strakte ut armen i fascisthilsen og sang den spanske fascisthymnen Cara al Sol (Vendt mot sola).

Men spanjoler flest så på det massive mausoleet som en evig fornærmelse mot de hundretusener av mennesker som ble drept i borgerkrigen i årene 1936-39, og mausoleet ble også oppfattet som en mørk flekk på Spanias omdømme som en moderne demokratisk stat.

Franco styrte Spania med jernhånd etter borgerkrigen fram til sin død i 1975. Mange som mistet slektninger under hans styre, har lenge krevd at levningene flyttes.

En liten skare demonstranter møtte torsdag fram for å demonstrere mot flyttingen av Francos levninger. På banneret blir statsminister Pedro Sánchez bedt om å la Franco hvile i fred. Foto: Paul White / AP / NTB scanpix

100.000 fortsatt savnet

Over 100.000 mennesker er fremdeles oppført som savnet etter borgerkrigen og dens etterdønninger.

Flyttingen kan komme til å rive opp gamle sår i et land fylt av motsetninger, påpeker Alejandro Quiroga, historiker ved Universitetet i Newcastle.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

– Det er klart det er sår som forblir åpne når man fortsatt har mer enn 100.000 mennesker i grøfter og massegraver, sier han.

Mausoleet der Franco har ligget begravd siden han døde i 1975, ble bygget av hans regime mellom 1940 og 1959. Byggearbeidet ble delvis utført ved hjelp av tvangsarbeid uført av 20.000 politiske fanger.