Menigheter kan slå kristen skole konkurs
To forsamlinger vil ha tilbake lånet de ga for å redde folkehøgskole. ­– Usolidarisk, mener årsmøtet i Pinsebevegelsen.
Helgeland folkehøgskole ligger langs Helgelandskysten. Foto: Helgeland folkehøgskole
Helgeland folkehøgskole ligger
...
Helgeland folkehøgskole ligger langs Helgelandskysten. Foto: Helgeland folkehøgskole
Del

I 2001 hadde Helgeland Folkehøgskole, som da het Sandvik ­Folkehøgskole, en gjeld på 9 ­millioner kroner.

Da startet Pinsebevegelsen en storstilt aksjon for å betale ned gjelden og redde skoledriften.

125 menigheter ga et rentefritt lån til skolen på til sammen 6,5 millioner kroner. Nå er mesteparten av pengene ettergitt med unntak av 1,4 millioner kroner.

Under årsmøtet til Pinsebevegelsen denne uken ble det vedtatt å be de resterende menighetene om å ettergi lånene « forå styrke skolens likviditet og handlingsrom for videre satsning , heter det i vedtaket.

– Brudd med prinsipp

Det som likevel skaper mest hodebry for skolen er at to av menighetene, som har gitt lån på til sammen en halv million, nå har bedt om å få pengene tilbake.

Årsmøtet skriver i sitt vedtak at dette er usolidarisk.

«Krav om særskilt behandling... vil bryte med solidaritetsprinsippet som alle deltakerne av gjeldssletteaksjonen har gitt sin tilslutning til da de inngikk avtalen gjennom vedtak i årsmøtet i 2014.»

Årsmøtet ber menighetene om å revurdere tilbakebetaling og henstiller om å ettergi lånet.

Verken styret eller rektor ved skolen ønsker å si noe om hvem menighetene er.

– Menighetene ligger i sør.

Det er alt rektor vil si.

De ønsker heller ikke å si noe om hvilken situasjon menighetene selv befinner seg i økonomisk.

– De som ønsker pengene tilbake, har ulike årsaker til det. Jeg tror vi skal få en god dialog og at ting kommer til å se annerledes ut. Vi har en god dialog med dem, sier Redvald Hjulstad, rektor ved Helgeland folkehøgskole.

Han vil ikke kalle ønske om tilbakebetaling for usolidarisk, slik det beskrives i vedtaket i årsmøtet.

– Ikke rom for tilbakebetaling

– Hvilke konsekvenser får det for skolen hvis de to menighetene som ønsker å få tilbakebetalt en halv million, står fast ved sitt ønske?

– Per i dag har ikke skolen rom for å betale tilbake. Verst tenkelig konsekvens er at disse menighetene velger å slå skolen konkurs for å få pengene tilbake. Jeg tror ikke de kommer til å gjøre det, sier Hjulstad.

Evangeliesenteret er den største långiveren. De investerte fem millioner i skolen og har nå konvertert lånet til egenkapital som skolen kan bruke. Hvis skolen selges, får de penger tilbake.

– Da vil alle som har gitt lån få penger tilbake, forklarer rektor.

Må utvide

Siden 2012 har Stiftelsen Evangeliesenteret vært ansvarlig for ­skoledriften.

Evangeliesenteret hadde tidligere en folkehøgskole med fokus på rehabilitering. Dette var det imidlertid vanskelig å få til å gå rundt økonomisk.

I 2017 ble driften gjort om til vanlig folkehøgskoledrift og fikk nytt navn. Første året som Helgeland folkehøgskole hadde skolen 35 elever. I år har de 45, og neste år har over 70 personer takket ja til skoleplass.

Nå må skolen renovere et nytt bygg for å bygge flere elevrom.

paywall
paywall
pinsebevegelsen,bjørn olav hammerstad,konkurs,konkurstrussel,lån,gjeld,sandvik folkehøgskole,helgeland folkehøgskole,pinsebevegelsens årsmøte,økonomi,tilbakebetaling