Kallmyr: – Økende momentum for IS-domstol

Justis- og innvandringsminister Jøran Kallmyr (Frp) opplever at støtten vokser for forslaget om å opprette en internasjonal domstol for IS-krigere.

– Det er et økende momentum for å få til en internasjonal løsning som sikrer at man får straffeforfulgt dem som har reist ned til Syria og Irak og deltatt i IS, sier Kallmyr til NTB.

Han var fredag i Luxembourg der det ble holdt et uformelt frokostmøte om saken i forbindelse med EUs justis- og innenriksministermøte.

– Det var et konstruktivt møte, oppsummerer Sveriges innenriksminister Mikael Damberg, som var vert for frokosten.

– Det fins stor politisk støtte for å jobbe videre med spørsmålet, sier han.

Ingen konklusjon

Saken skal nå utforskes videre gjennom sommeren. Så skal Nederland etter planen arrangere et nytt ministermøte om saken i forbindelse med åpningen av FNs hovedforsamling i New York til høsten.

Flere alternative modeller ligger på bordet, og det er ikke trukket noen konklusjon om hvilken modell man bør gå inn for, understreker Damberg.

– Det er mange vansker med dette. Vi har ikke sagt at dette er enkelt, advarer han.

Kallmyr er enig.

– Men det viktigste nå er å få utredet raskt hva som skal til for å klare det, sier han.

Må utredes videre

Norge har deltatt i diskusjonene sammen med ti andre europeiske land: Sverige, Finland, Danmark, Tyskland, Frankrike, Nederland, Belgia, Østerrike, Storbritannia og Sveits.

I forkant av fredagens ministerfrokost i Luxembourg ble det tidigere denne uka også holdt et møte på ekspertnivå i Stockholm.

Ifølge Damberg er det mange spørsmål som må avklares. Ett spørsmål er hvor det internasjonale tribunalet skal lokaliseres. Et annet spørsmål er om det skal opprettes et en internasjonal straffedomstol, eller om man bør gå inn for andre løsninger i stedet, for eksempel en blandingsløsning der også nasjonale domstoler i regionen trekkes inn.

– Landene har litt ulike preferanser, sier Damberg.

– Men framfor alt er det veldig stor enighet om at vi skal undersøke mulighetene for dette videre, og det fins et tidsvindu for å gjøre det, sier han.

Risiko for dødsstraff

Irak og Syria også har egne domstoler som gjennomfører straffesaker mot fremmedkrigere, og i Irak ble elleve fremmedkrigere fra Frankrike nylig dømt til døden.

Kallmyr sier han ikke har kunnskap om tilsvarende saker mot norske statsborgere i regionen, og at Norges mål er et samarbeid som sikrer at dødsstraff og tortur kan unngås.

Men nordmenn som har reist til Syria og Irak for å kjempe for IS, har tatt et valg, advarer han.

– De har reist til noe som er det verste terrorregimet vi har sett siden annen verdenskrig og som har utført forferdelige handlinger mot andre mennesker. Og de har gjort det i land de visste har dødsstraff, sier Kallmyr.

Behov for beviser

Han legger til at et program allerede er i gang i FN for å framskaffe beviser, men at det er en klar forutsetning for utlevering av disse bevisene at de ikke brukes til dødsstraff.

Nettopp tilgangen til beviser er en viktig del av begrunnelsen for at Norge ønsker et tribunal i regionen, i stedet for en løsning der fremmedkrigerne straffeforfølges i hjemlandet.

– Bevisene er langt unna. For eksempel vitneførsel vil være vanskelig å få til i norske rettssaler, poengterer Kallmyr.