Karadzic må sone resten av livet i fengsel for krigsforbrytelser
Krigsforbryterdømte Radovan Karadzic håpet på å få redusert straffen sin i FN-domstolen i Haag. Isteden ble straffen skjerpet til livsvarig fengsel.
Radovan Karadzic ble i forrige rettsrunde dømt til 40 års fengsel. Påtalemyndigheten vant imidlertid fram med sin anke, der det ble anført at straffen var for mild. Foto: AP / NTB scanpix
Radovan Karadzic ble i forrige
...
Radovan Karadzic ble i forrige rettsrunde dømt til 40 års fengsel. Påtalemyndigheten vant imidlertid fram med sin anke, der det ble anført at straffen var for mild. Foto: AP / NTB scanpix
Del

Den bosnisk-serbiske lederen ble for tre år siden dømt til 40 års fengsel for folkemord og forbrytelser mot menneskeheten under den tre år lange borgerkrigen i Bosnia fra 1992 til 1995, der 100.000 mennesker ble drept og 2,2 millioner ble gjort hjemløse.

Karadzic anket på 50 punkter i dommen og beskyldte dommerne for å ha gjennomført en politisk rettssak mot ham. Han vant imidlertid ikke fram i domstolen i Haag.

Isteden leste den danske dommer Vagn Joensen onsdag opp det verst tenkelige budskapet for 73-åringen: Dommen på 40 år var for mild, og grunnet den «rene skalaen og systematiske ondskapen» i Karadzics lovbrudd økes straffen til livstid i fengsel.

Mens Karadzic selv bare satt stille og så på, brøt mesteparten av tilskuerne i rettssalen ut i jubel og applaus.

Massakre

I dommen fra 2016 het det at Karadzic var på toppen av det militære og politiske lederskapet i republikken og sentral i utarbeidelsen av det ideologiske grunnlaget for den systematiske, etniske renskingen som foregikk i stor skala.

Karadzic ble funnet skyldig på ti punkter, blant dem massakren i Srebrenica, der 8.000 ungdommer og menn ble likvidert og lagt i massegraver. Dommerne mente også at han var drivkraften bak den 44 måneder lange beleiringen av den bosniske hovedstaden Sarajevo.

I sin anke anførte 73-åringen at han ikke var klar over ordrene fra bosniske og serbiske styrker om å eliminere muslimske menn og gutter i Srebrenica, eller ordrene om å hensynsløst ramme sivile i Sarajevo.

Påtalemyndigheten hadde også anket, ettersom de i likhet med dommerne i Haag mente straffen var for mild.

– Blant de ondeste

Amerikanske Richard Holbrooke, som døde i 2010 og som var hovedarkitekt bak Daytona-fredsavtalen fra 1995 som førte til at krigen ble avsluttet, beskrev i sin tid Karadzic som «en av verdens verste og ondeste menn».

– Han kunne ha fungert som en god nazist, sa Holbrooke til Der Spiegel etter at Karadzic ble pågrepet.

Internasjonalt, og blant bosniske kroater og muslimer, blir Karadzic sett på som et monster som var ansvarlig for titusener av drap. For mange serbere var han en helt.

Onsdagens livstidsdom i Haag kan ikke ankes, og er dermed rettskraftig.