Ut med oljeovnene når menigheten skal bli grønn

Nesten 40 ­menigheter i Den norske kirke­ valgte i 2018 å bli grønne. I ­denne kirken integrerer de grønn ­satsing i sin virksomhet

13 år er gått siden Kirkerådet lanserte grønne menigheter for første gang. Tilslutningen har variert fra år til år, men den fikk i 2018 et oppsving med 39 nye menigheter. Radøy kyrkjelyd i Nordhordland bestemte seg i fjor for å bli grønn, og soknerådsleder Gunnar Kartveit er glad for at menigheten har sluttet seg til nettverket av grønne menigheter.

Handlingsplan

– Spørsmålet om å bli grønn menighet dukket opp i forbindelse med at vi jobbet med diakoniplanen. Det handler om å ta vare på skaperverket som er en sentral del av det å være kirke. Da må vi tenke både lokalt og globalt, sier Kartveit.

Dagen har besøkt Radøy kyrkjelyd som ligger en liten times kjøring fra Bergen. Lederen i menighetsrådet tar oss med inn i Manger kyrkje, lokalisert midt i kommunesenteret i Radøy.

Menigheten har laget en handlingsplan som et ledd i satsingen når det gjelder det å være grønn kirke. Konseptet går nemlig ut på at hver menighet får et forslag på 50 tiltak, men skal velge 25 av dem i sin satsing. Målet er at det grønne valget skal integreres i hele menighetens virksomhet.

Faser ut oljeovner

– Et av de konkrete tiltakene vi gjør her i Manger kirke er å fase ut alle oljeovner i kirken. Riktignok er det krav om dette gjennom en ny forskrift, men det er likevel gunstig for alle at det gjøres nå, forteller han.

Inne i selve kirken er alle ovnene demontert og nye ligger klar til å settes opp langs kirkeveggene. Kartveit tar oss med utenfor kirkebygget hvor et brønnboringsselskap er i ferd med å bore seg 220 meter ned i bakken. Der skal nemlig varmen hentes opp fra fjellet og sørge for at ny og miljøvennlig varme erstatter oljefyringen inne i kirkebygget fra 1891.

Men listen over tiltak menigheten skal gjennomføre er langt flere, men Kartveit er vel så opptatt av bevisstgjøringen den grønne satsingen har overfor de over 4.000 soknebarna i Radøy.

– Det å bli grønn menighet innebærer også at gudstjenestene våre skal preges av dette gjennom forkynnelsen og sangvalg. Vi skal tenke diakonalt og ha med oss dette som handler om forvalteransvar for skaperverket i forkynnelsen. Målet er helt klart å øke bevisstheten hos folk, understreker Kartveit.

Han legger til at soknerådet også har besluttet at det kun skal brukes såkalte Fairtrade-produkter i kirkelig regi i Radøy. Det er produkter som garanterer rettferdig handel og lønn til arbeidere i land hvor varene produseres.

– Vi kommer til å jobbe for at Radøy i framtiden kan bli Fairtrade-kommune, tilføyer soknerådslederen.

– Klimaet påvirker

Per Ivar Våje, seniorrådgiver for klima og miljø i Kirkerådet, er en av to personer i rådet som holder i trådene når det gjelder grønne menigheter. Han tror det økende fokuset på klimaendringene, både lokalt og nasjonalt bidrar til at det er blitt en større bevisstgjøring i menighetene.

– Klimautfordringene som blir stadig mer omfattende berører også Kirke-Norge på lokalplanet. Vern om skaperverket har med vår livsstil å gjøre. Grønne menigheter kan derfor være en hjelp til se perspektivene når det gjelder sammenhengen mellom liv og lære i disse spørsmålene. På den måten kan både den enkelte og vi som fellesskap se at det faktisk er mulig å få til noe, sier Våje til Dagen.

Innen rekkevidde

Han legger til at tanken med konseptet er at det å være en grønn menighet skal gjennomsyre hele virksomheten. Det kan handle om alt fra eksempelvis avfallshåndtering, innkjøp, strøm og måten man reiser på. Våje peker på Kirkerådet har inngått et samarbeid med stiftelsen Miljøfyrtårn hvor alle menighetene blir registrert i Miljøfyrtårnportalen.

Dette inngår i en helhetlig pakke med miljøledelse som også omfatter den nye ordningen Grønne fellesråd og miljøfyrtårnsertifiserte bispedømmeråd og store fellesråd.

Seniorrådgiveren tror dette kan være en faktor som har bidratt til at antall nye grønne menigheter gjorde et betydelig hopp i 2018. Håpet er at dette samarbeidet sammen med andre tiltak skal være med å realisere målet fra et Kirkemøtevedtak i 2012 om å doble antall grønne menigheter, som da var 212.

– Det er store variasjoner mellom bispedømmene. I Oslo og Borg er vi allerede passert 60 prosent, mens det i andre bispedømmer er et stykke igjen. Uansett er det absolutt innen rekkevidde å nå målsetningen om 424 grønne menigheter innen 2019. Antall grønne menigheter er likevel ikke et mål i seg selv, men et middel for å øke bevisstheten om klima og miljø, og for å feie for egen dør og kutte kirkens eget fotavtrykk, sier Våje.